Til Kapittel 1 Formål

Til § 1

Dette er lovens generelle formålsbestemmelse. Bestemmelsen har ikke selvstendig innhold i den forstand at den isolert sett gir rettigheter eller pålegger plikter.

Til Kapittel 2 Vilkår for kontantstøtte

Til § 2

Første ledd angir hovedregelen om at kontantstøtte bare ytes for barn i alderen 1 til 3 år som er bosatt i riket. Ikrafttredelsen skjer i to etapper. Med virkning fra 1. august 1998 trer ordningen i kraft for ettåringer, og med virkning fra 1. januar 1999 for toåringer. Det er gitt overgangsregler for de som fyller 2 år i løpet av høsten 1998. Nærmere regler om dette er gitt i § 26. Med riket menes Norge, unntatt Svalbard, Jan Mayen og norske biland. Det stadfestes i denne bestemmelsen som grunnvilkår for rett til kontantstøtte at det ikke benyttes full barnehageplass som det ytes driftstilskudd for. Hva som defineres som full barnehageplass i forhold til rett til kontantstøtte følger av regelen i § 7 tredje ledd siste punktum.

Andre ledd gir nærmere regler om hvilke vilkår som må være oppfylte for at barnet skal kunne regnes for å være bosatt i Norge. Hvis barnet har oppholdt seg i Norge i 12 måneder regnes det som bosatt her. På samme måte vil et barn som kommer til Norge være å regne som bosatt her hvis det sannsynliggjøres at oppholdet skal ha en varighet på mer enn 12 måneder. Kortvarige midlertidige utenlandsopphold får ikke betydning for barnets status som bosatt. Hvis et sammenhengende utenlandsopphold har en varighet på mer enn 3 måneder, anses ikke barnet lenger for å oppfylle bostedsvilkåret. Det foreligger altså ikke lenger rett til kontantstøtte hvis barnet oppholder seg i utlandet sammenhengende i mer enn 3 måneder. I de tilfellene der det på forhånd er usikkert om utenlandsoppholdet skal vare i mer enn 3 måneder, opphører retten til støtte fra og med måneden etter utreise, men med mulighet for etterbetaling dersom utenlandsoppholdet ikke har vart i mer enn 3 måneder.

Tredje ledd svarer innholdsmessig til bestemmelsen i lov om barnetrygd § 1 a. Ifølge lov 17. juli 1925 nr. 2 om Svalbard § 2 andre ledd, får offentligrettslig lovgivning anvendelse på Svalbard bare dersom dette er særskilt fastsatt. For slik fastsettelse kreves lov eller hjemmel i lov. For at kontantstøtte skal kunne ytes for barn som oppholder seg på Svalbard, hjemles dette derfor i egen lovbestemmelse. Formålet med å la ordningen få anvendelse også på Svalbard, er å gi de med norsk trygdemessig tilknytning som oppholder seg der, del i ordningen.

Til § 3

Det er den barnet bor fast sammen med som har rett til kontantstøtte. Ved vurderingen av hvem barnet bor fast sammen med er det reglene i barneloven som skal legges til grunn. I tillegg til at barnet må være bosatt i riket, må også den som mottar kontantstøtte fylle et slikt vilkår. Innholdet i bosattbegrepet er det samme som i § 2. Reglene om 12 måneders opphold, midlertidig utenlandsopphold og forholdet til Svalbard i § 2 andre og tredje ledd er gitt tilsvarende anvendelse.

Til § 4

Bestemmelsen svarer i all hovedsak til regelen i barnetrygdloven § 1 andre ledd. Den presiserer bostedsvilkåret overfor tilsatte ved ambassader og andre utenlandske representasjoner. Regelen fører til at kontantstøtte ikke gis for barn som forsørges av tilsatte ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren her i riket. Personer som tjenestegjør eller er ansatt ved en ambassade, et konsulat eller arbeider for NATO i Norge vil for eksempel ikke ha rett til kontantstøtte selv om barnet fyller vilkåret om minst 12 måneders opphold i riket.

I følgende tilfeller kan det imidlertid tilstås kontantstøtte på vanlig måte:

• Dersom vedkommende tilsatt er norsk statsborger.

• Dersom den tilsatte er fast bosatt i riket og betaler skatt av sin arbeidsinntekt i Norge.

• Dersom det er snakk om kontantstøtte for barn av ektefelle eller samboer til utsendt tilsatt ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren her i riket, når denne ektefellen eller samboeren helt eller delvis forsørger barnet og betaler skatt i Norge av årlig arbeidsinntekt som overstiger to ganger folketrygdens grunnbeløp.

Til § 5

Foruten den personkrets som er særlig nevnt i § 4 er det flere persongrupper som har full trygdedekning fra et annet land under oppholdet i Norge og som på grunn av dette ikke bør motta kontantstøtte. Dette gjelder først og fremst såkalte utsendte arbeidstakere som etter bestemmelser i bi- eller multilaterale avtaler har valgt fortsatt å være omfattet av hjemlandets lovgivning under et midlertidig opphold i Norge. Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om at slike grupper ikke skal ha rett til kontantstøtte. Bestemmelsen er laget etter mønster av folketrygdloven § 2-13 andre ledd.

Til § 6

Bestemmelsen gir regler om at det ikke skal gis kontantstøtte til fosterforeldre for barn som er plasserte i fosterhjem på grunnlag av barneverntjenestens beslutning om hjelpetiltak, eller i samband med omsorgsovertakelse etter reglene i barnevernloven. Det samme gjelder overfor private hjem som godkjennes som fosterhjem av barneverntjenesten. Det gis heller ikke kontantstøtte til institusjoner hvor barnet er plassert med hjemmel i barnevernlovens regler. Opphold på alle former for sykehus som er omfattet av sykehuslovens regler faller utenfor institusjonsbegrepet slik det her benyttes.

Til kapittel 3 Kontantstøttens størrelse og utbetaling

Til § 7

Første ledd angir at det er Stortinget som fastsetter kontantstøttens størrelse ved at de i form av budsjettvedtak fastsetter satsen for full kontantstøtte.

Andre ledd bestemmer at det er et vilkår for full kontantstøtte at barnet ikke gjør bruk av barnehageplass med statlig driftstilskudd.

Tredje ledd angir i bokstav a-c hvilke avtalte timetall per uke i barnehage som utløser delvis kontantstøtte. Delvis kontantstøtte ytes som 80 %, 60 % eller 45 % av full ytelse. Det ytes ikke kontantstøtte hvis det foreligger avtale om at barnet skal ha en oppholdstid per uke i barnehagen på mer enn 30 timer.

Til § 8

Første ledd angir virkningspunktet for når støtten kommer til utbetaling og opphører.

Andre ledd gir en regel om at kontantstøtte ikke kan etterbetales for mer enn 3 måneder. Krav på kontantstøtte foreldes altså fortløpende slik at etterbetaling som følge av sen kravsfremsettelse aldri kan foretas med virkning for lenger tid tilbake enn 3 måneder. Bestemmelsen er laget etter mønster av folketrygdloven § 22-13 tredje ledd.

Til § 9

Første ledd angir hovedregelen om at kontantstøtten skal utbetales av trygdekontoret til den som søker støtte. Dette vil være den som barnet bor fast sammen med, jf § 14. Der barnet bor sammen med begge sine foreldre, utbetales støtten til den av foreldrene som har søkt om kontantstøtte. Hvis foreldrene bor sammen, og begge søker om kontantstøtte, utbetales kontantstøtten til moren.

Andre ledd åpner for at det kan foretas en deling av kontantstøtten i de tilfeller der det foreligger skriftlig avtale om delt bosted for barnet etter et samlivsbrudd, og begge foreldrene er enige om at kontantstøtten skal deles. Det er en forutsetning at ingen av foreldrene gjør bruk av barnehageplass med statlig driftstilskudd for barnet. Kontantstøtten vil i disse tilfellene kunne utbetales med en halvpart til hver av foreldrene. Det åpnes ikke for andre graderinger enn utbetaling med en halvpart på hver (50-50).

Til § 10

Første ledd gir en regel om at støttemottakeren ikke kan motta kontantstøtte samtidig med fulle adopsjonspenger. Stønadsperioden for fulle adopsjonspenger er på 39 uker (195 stønadsdager). Det vil si det ikke kan gis kontantstøtte for adoptivbarn før tidligst måneden etter at det har gått 39 uker fra det tidspunkt barnet er plassert hos sine adoptivforeldre.

Andre ledd gir regler om at heller ikke de som mottar engangsstønad ved adopsjon etter folketrygdlovens regler skal kunne motta kontantstøtte før tidligst med virkning fra måneden etter at det har gått 39 uker fra det tidspunkt da barnet blir plassert hos sine adoptivforeldre.

Alderskravet i § 2 første ledd gjelder også for adoptivbarn.

Til § 11

Bestemmelsen gir regler om tilbakekreving etter feilaktig utbetalt kontantstøtte. Regelen er laget etter mønster av folketrygdloven § 22-15.

Til kapittel 4 Støttemottakers plikter

Til § 12

Første ledd gir en regel om at støttemottaker innen 14 dager plikter å opplyse om alle endringer som har betydning for retten til støtte og størrelsen på denne. Brudd på opplysningsplikten kan føre til stans i utbetaling av støtte etter §13, tilbakekreving etter § 11 og straff etter § 23.

Andre ledd gir en regel om at også flytting skal meldes til det trygdekontor som utbetaler støtte. Melding skal skje straks, og senest innen samme 14 dagers frist som er nevnt i første ledd.

Til § 13

Trygdekontoret gis anledning til å avslå en søknad om kontantstøtte hvis støttemottakeren ikke har kommet med de opplysninger som er nødvendige. Selv om støttemottaker har kommet med alle nødvendige opplysninger i forbindelse med søknad om kontantstøtte, er han eller hun også forpliktet til å gi nødvendige opplysninger etter dette tidspunkt. Ved brudd på opplysningsplikten og/eller informasjonsplikten kan trygdekontoret fatte vedtak om å stanse utbetaling av kontantstøtten.

Bestemmelsen er laget etter mønster av regelen i folketrygdloven § 21-7.

Til kapittel 5 Saksbehandling m.m.

Til § 14

Første ledd gir regler om at det er den som barnet bor fast sammen med som skal søke om kontantstøtte. Dette vil f.eks være biologiske foreldre, adoptivforeldre eller omsorgspersoner som har overtatt foreldreansvaret for barnet i medhold av reglene i barneloven § 36. Når det gjelder den nærmere forståelsen av hva som ligger i uttrykket hvem barnet bor fast hos, er det reglene i barneloven kapittel 5 som skal legges til grunn. Når barnet bor fast sammen med begge foreldrene er det bare en av dem som skal søke. Hvem som skal få utbetalt støtten reguleres nærmere i § 9. Trygdeetaten vil utarbeide et eget søknadsskjema som skal benyttes ved søknad om kontantstøtte.

Andre leddomhandler hvilket trygdekontor søknaden i utgangspunktet skal fremsettes for.

Til § 15

Det er opp til trygdeetaten å avgjøre hvilket trygdekontor som skal behandle søknaden og hvilket kontor som skal stå for utbetalingen. Det er i utgangspunktet det lokale trygdekontor som ut fra reglene i loven vil avgjøre hvem som har rett til kontantstøtte, men regionsamarbeid mellom flere trygdekontor kan føre til at andre trygdekontor foretar saksbehandlingen. Andre hensyn kan også føre til at det er andre enn søkerens lokale trygdekontor som skal stå for saksbehandling og utbetaling. Bestemmelsen slår fast at avgjørelse om kontantstøtte er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dette gjelder avgjørelse om tildeling av og størrelse på kontantstøtte, avslag, stans i utbetaling, tilbakebetaling mv. Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak, deriblant reglene om saksforberedelse og klage, vil således komme til anvendelse.

Til § 16

Bestemmelsen omhandler søkerens opplysningsplikt. Trygdekontoret kan kreve at søkeren kommer med alle opplysninger og bekreftelser som kan være av betydning for retten til kontantstøtte og størrelsen på støtten. Dersom søkeren ikke etterkommer trygdekontorets anmodning om å skaffe de nødvendige opplysninger, kan søknaden om kontantstøtte avslås, jf § 13. Det er trygdeetaten som skal føre kontroll med alle opplysninger gitt av støttemottaker. Dette gjøres ved hjelp av de opplysningene trygdeetaten får fra de kommunale kontrollregisrene, jf barnehageloven § 8a. Kontrollen gjennomføres ved at kommunene overfører nødvendige opplysninger fra de kommunale registrene til trygdeetaten. Kommunene på sin side får opplysninger fra barnehageeierne. Barnehageeiers plikt til å rapportere og det nærmere innhold i rapporteringen fremgår av egne regler i barnehageloven § 11a.

Til § 17

Bestemmelsen stadfester at forvaltningsloven gjelder ved behandlingen av saker om kontantstøtte. Enkelte av folketrygdlovens spesielle regler er allikevel gitt anvendelse. Det dreier seg om reglene for revisjon i folketrygdloven § 20-7, de noe strengere regler om taushetsplikt i § 21-9, bestemmelsen i § 21-4 om opplysninger fra andre hold, regelen i folketrygdloven § 21-10 om at saken skal avgjøres uten ugrunnet opphold og reglene i folketrygdloven § 21-11 om omgjøring av vedtak.

Til kapittel 6 Administrative bestemmelser

Til § 18

Bestemmelsen gjør rede for oppbyggingen av det apparat som administrerer kontantstøtteordningen. Bestemmelsen har samme ordlyd som folketrygdloven § 20-1 første ledd.

Til § 19

Bestemmelsen gir Rikstrygdeverket rett til å bestemme på hvilken måte informasjonen fra kommunene skal overføres til trygdeetatens datasystemer. I vurderingen av hvordan opplysningene fra kommunen på best mulig måte kan overføres til trygdeetaten skal det også tas hensyn til at det er stor forskjell mellom de ulike kommuner med hensyn til størrelse og antall barnehager. Hovedpoenget er at informasjonen overføres raskt og på en måte som er hensiktsmessig både for trygdeetaten og kommunene.

Hvilke opplysninger som skal overføres er det gitt nærmere regler om i barnehageloven § 8a.

Til kapittel 7 Kontantstøttens finansiering

Til § 20

Statskassen dekker utgiftene til kontantstøtten, og de utgifter trygdeetaten har i forbindelse med administrasjonen av ordningen.

Til § 21

Første ledd stadfester prinsippet om at staten skal sørge for at Rikstrygdeverket får stilt nødvendige midler til rådighet forskuddsvis. Barne- og familiedepartementet gir nærmere regler om hvordan dette skal gjennomføres i praksis.

Andre leddstadfester at trygdeetaten skal føre eget regnskap over bruken av kontantstøttemidlene.

Til kapittel 8 Forskjellige bestemmelser

Til § 22

Bestemmelsen gir Kongen i statsråd fullmakt til å inngå overenskomster med andre land som kan føre til at enkelte av vilkårene i kontantstøtteloven skal kunne fravikes. Regelen er laget etter mønster av folketrygdloven § 1-3 første ledd.

Til § 23

Første ledd gjelder straff i form av bøter for de som gir uriktige opplysninger, fortier vesentlige opplysninger eller på annen måte ikke overholder sin informasjonsplikt overfor trygdeetaten.

Andre ledd åpner for straff i form av bøter for de som forsettlig eller uaktsomt forsømmer sin opplysningsplikt.

Tredje ledd bestemmer at det er Rikstrygdeverket som begjærer påtale ved brudd på bestemmelsen.

Til § 24

Bestemmelsen gir departementet en generell hjemmel til å gi utfyllende forskrifter.

Til kapittel 9 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover

Til § 25

Dette er lovens ikrafttredelsesbestemmelse. Med virkning fra 1. august 1998 trer ordningen i kraft for ettåringer, og med virkning fra 1. januar 1999 for toåringer.

Til § 26

Bestemmelsen gir en overgangsregel som sikrer at det ytes fortsatt kontantstøtte for barn som har mottatt kontantstøtte som ettåring, og som fyller 2 år i perioden fra og med 1. august 1998 til og med 31. desember 1998. Overgangsregelen er laget for å unngå at barn som får rett til kontantstøtte som ettåring, skal miste støtten en periode for så igjen å få rett til kontantstøtte som toåring fra 1. januar 1999. Regelen gir rett bare til de barna som rent faktisk har mottatt kontantstøtte som ettåring men som fyller 2 år i løpet av høsten 1998. Barn som ikke har mottatt kontantstøtte som ettåring kan ikke komme inn under ordningen i egenskap av toåring før tidligst med virkning fra 1. januar 1999.

Til § 27

Bestemmelsen omhandler endringer i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager. Det foreslås en ny § 8a om kommunens plikt til å føre kontrollregister.

Første ledd pålegger kommunene en plikt til å opprette kommunale registre som skal inneholde opplysninger om barn i alderen 1 til 3 år med plass i barnehage som mottar statlig driftstilskudd. Opplysningene som registreres skal brukes av trygdeetaten i forbindelse med kontroll av støttemottakers opplysninger om bruk av barnehage. Det åpnes derfor for at de kommunale registrene kan samkjøres mot trygdeetatens oversikter over støttemottakere. Opplysningene skal ikke kunne brukes til andre formål. De kommunale registrene skal av den grunn ikke kunne samkjøres mot andre personregistre. Det skal opprettes ett register for hver kommune, eventuelt bydel.

Andre ledd bestemmer i bokstav a-e hvilke opplysninger de kommunale registrene skal inneholde.

Tredje ledd bestemmer at det ikke er tillatt å registrere andre opplysninger enn de som er nevnt i andre ledd bokstav a, b, c, d og e.

Fjerde ledd bestemmer at registerføringen i kommunene skal skje på bakgrunn av innsamlede opplysninger fra barnehagene, jfr. § 11a. For å sikre en effektiv og ensartet rapportering og registrering skal det innarbeides standardiserte rutiner for innhenting av opplysninger fra barnehagene. Det legges opp til månedlig registrering. Kommunene fører kontroll med opplysningene fra barnehagene. Kommunene vil sitte inne med opplysninger om antall barnehager, antall barn og deres avtalte oppholdstid i barnehage. I tillegg skal kommunene kunne gjennomføre stikkprøver i den enkelte barnehage for å kontrollere opplysningene som er gitt.

Femte ledd gir en regel om at alle opplysningene om det enkelte barn og deres foresatte skal slettes fra registeret når barnet fyller seks år.

Sjette ledd gir de registerte innsynsrett i de kommunale registrene vedrørende opplysninger som angår dem selv. De registrerte kan kreve utskrift av registeret, og slik utskrift skal i tilfelle være gratis. Utlevering av opplysninger fra registrene til utenforstående tredjemann kan bare finne sted etter skriftlig avtale med de som er registrert eller dersom det foreligger lovhjemmel til å kreve utlevert opplysninger fra registeret.

Syvende ledd sier at departementet vil gi regler om hvordan kontrollregisteret skal opprettes, hvordan det skal drives og sikres.

Det foreslås videre en ny § 11a som pålegger barnehageeier en plikt til å gi de opplysninger til kommunen som er nødvendige for at kommunene skal kunne føre et register som nevnt i § 8a. Hvilke opplysninger dette er, fremgår av § 8a andre ledd bokstav a, b, c, d, og e. Den praktiske gjennomføringen av rapporteringen kan overlates til den som har det daglige administrative ansvaret for barnehagen, dvs styreren. Det er derimot uansett barnehageeier som er formelt ansvarlig for rapporteringen. Opplysningene skal sendes til barnets bostedskommune.