4 Forvaltningsordning: Behandling av krav om kontantstøtte og klage på vedtak om kontantstøtte

Departementet foreslår at trygdeetaten skal forvalte kontantstøtten og at trygdekontoret foretar den løpende saksbehandlingen. Det vil da være trygdekontoret som mottar søknadene, vurderer hvorvidt lovens vilkår er oppfylte og foretar utbetalingen. Det foreslås videre at søknader om kontantstøtte skal behandles i henhold til forvaltningslovens regler. Ved en eventuell klage over vedtak om kontantstøtte, er det fylkestrygdekontoret som er klageinstans. I saker der Folketrygdkontoret for utenlandssaker behandler søknaden, vil det være Rikstrygdeverket som er klageinstans. Departementet foreslår at det lovfestes at avgjørelse om kontantstøtte er enkeltvedtak. Klagebehandlingen vil da følge forvaltningslovens regler. Vedtak fattet av fylkestrygdekontor eller Rikstrygdeverket i klageomgangen vil være endelig.

4.1 Søknad om kontantstøtte

Det foreslås at søknad om kontantstøtte skal fremsettes skriftlig. Rikstrygdeverket vil utarbeide et eget skjema til dette formålet.

De opplysninger søkeren gir i søknaden må være mest mulig uttømmende i den forstand at de kan være tilstrekkelige til at trygdekontoret kan prøve om lovens vilkår er oppfylte. De aller fleste barna det skal ytes kontantstøtte for vil allerede være registrerte i trygdekontorets datasystem i forbindelse med barnetrygdutbetaling. Dette er en fordel rent administrativt. Til tross for at en del personopplysninger om barn og mottaker allerede er registrert, vil trygdekontoret være avhengig av en del tilleggsopplysninger. Det vil være behov for opplysninger om hvorvidt barnet har barnehageplass og eventuelt omfang av slik plass. Trygdekontoret vil også ha behov for å vite om barnet bor sammen med begge, eller bare den ene av foreldrene, og om det foreligger avtale om delt omsorg etter samlivsbrudd. Videre vil det være behov for opplysninger om planlagte utenlandsopphold av lengre varighet.

4.2 Hvem som skal søke

Departementet foreslår at det er den som barnet bor fast hos som skal kunne søke om kontantstøtte. Det nærmere innhold i begrepet fast bosted fremgår av barneloven kapittel 5. I tilfeller der barnet bor fast sammen med begge foreldrene, kan foreldrene selv velge hvem som skal søke om kontantstøtte.

Hvis barnet bor sammen med bare den ene av foreldrene, foreslås det at det er denne som søker om kontantstøtte. Har foreldrene inngått avtale om delt omsorg og ønsker delt utbetaling av kontantstøtte, foreslås det at begge foreldrene må søke.

4.3 Frist for fremsettelse av søknad og forholdet til etterbetaling

Kontantstøtten foreslås utbetalt med virkning fra og med kalendermåneden etter at alle vilkårene for rett til ytelsen foreligger, til og med den kalendermåneden vilkårene ikke lenger er oppfylte.

Ut fra hensynet til kontroll foreslår departementet at kontantstøtte ikke skal kunne etterbetales for mer enn 3 måneder forut for det tidspunkt da søknad er innlevert trygdekontoret. Hvis det skulle åpnes for tilbakebetaling også for lengre tid tilbake, vil det kunne by på store vanskeligheter for trygdekontoret å etterprøve de opplysninger støttemottaker gir om bruk av barnehage.

4.4 Feilutbetalingssaker

Departementet foreslår at feilutbetalingssaker skal behandles på samme måte som slike saker behandles etter barnetrygdloven og folketrygdloven.

Tilbakekreving vil da kunne skje når en støttemottaker har mottatt kontantstøtte i strid med redelighet og god tro. I de tilfeller støttemottakeren vet at beløpet er utbetalt ved en feil fra trygdekontorets side, vil det åpenbart stride mot redelighet og god tro å motta beløpet, og trygdeetaten vil kunne kreve det tilbake i medhold av bestemmelsen om tilbakekreving av feilutbetalt ytelse. Det samme vil gjelde når feilen er så åpenbar at støttemottakeren burde vite at noe er galt.

Tilbakekreving vil da også kunne skje dersom støttemottakeren har gitt mangelfulle eller misvisende opplysninger til trygdekontoret. Når støttemottaker er klar over at opplysningene er feilaktige, eller når han med vilje unnlater å gi de opplysninger som vedkommende plikter er dette åpenbart. Situasjoner der støttemottaker burde ha forstått at han ga feil opplysninger, eller har unnlatt å gi nødvendige opplysninger, rammes også. Støttemottakeren har altså en viss aktsomhetsplikt. Hvis selve utbetalingen gir grunn til mistanke om at det er gjort feil, kan man innenfor rimelighetens grenser også kreve at støttemottaker undersøker saken nærmere.

Også i tilfeller der støttemottaker ikke på noen måte kan lastes for feilutbetalingen eller for å ha mottatt og beholdt beløpet, foreslås det at det kan kreves tilbakebetaling. Forutsetningen for dette er at slik tilbakebetaling ikke vil virke urimelig. Dessuten kan ikke hele beløpet uten videre kreves tilbake. Det er bare berikelsen som kan kreves tilbakebetalt. Dette innebærer at det kun er den fordelen som støttemottakeren har i behold, som kan kreves tilbake.

4.5 Klage

Vedtak om kontantstøtte vil som tidligere nevnt være å regne som et enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler. Reglene om klage og omgjøring i forvaltningsloven kapittel VI gjelder da fullt ut. Alle vedtak om retten til kontantstøtte og størrelsen på denne kan derfor påklages innen 3 uker etter at søkeren har mottatt underretning om vedtaket. Trygdekontoret ser på saken på ny og vurderer omgjøring av sitt vedtak, før den eventuelt oversendes fylkestrygdekontoret for endelig avgjørelse. I de tilfeller der det er Folketrygdkontoret for utenlandssaker som behandler saken, er det Rikstrygdeverket som er klageinstans. Vedtaket kan ikke påklages videre etter at fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket har fattet vedtak i klageomgangen. Dette følger av forvaltningsloven § 28 første ledd siste punktum.