2 Hvem som har rett til kontantstøtte
2.1 Grunnvilkår for rett til kontantstøtte
Ordningen med kontantstøtte skal omfatte barn som er 1 og 2 år gamle. Retten til kontantstøtte foreslås gjort avhengig av at både barnet og den som søker støtte har bosted i Norge. Det foreslås videre at det ikke skal foreligge rett til kontantstøtte for barn som har fulltids barnehageplass som det ytes statlig driftstilskudd for. Hvis det er avtalt kortere oppholdstid, gis det delvis kontantstøtte. Familier som bare benytter åpen barnehage har rett til full kontantstøtte. Med åpen barnehage forstås en barnehage med et kortidstilbud, der barn i følge med sine foreldre kan møte andre barn. Åpne barnehager er gjenstand for offentlig godkjenning.
Departementet foreslår at det er den barnet bor fast sammen med som har rett til kontantstøtte, og at det ved vurderingen av hvem barnet bor fast sammen med er reglene i barneloven som skal legges til grunn. Det foreslås videre at kontantstøtten skal utbetales til den som søker støtte. Barnet vil i de fleste tilfeller bo sammen med begge sine foreldre. I slike tilfeller foreslås det at støtten utbetales til den av foreldrene som har søkt om kontantstøtte. I tilfeller der barnets foreldre bor sammen, og begge søker om kontantstøtte, foreslås støtten utbetalt til moren. Det åpnes for deling av kontantstøtte i tilfeller hvor foreldrene ikke bor sammen og det er inngått avtale om delt bosted etter barneloven § 35a andre ledd.
2.1.1 Bostedsvilkåret
Med utgangspunkt i at retten til kontantstøtte er nært knyttet opp til om, og i hvilken grad, barnet benytter barnehageplass med statlig driftstilskudd, foreslår departementet at kontantstøtten som hovedregel bare skal utbetales til støttemottaker bosatt i Norge, for barn som er bosatt i Norge.
Det foreslås et bostedsvilkår tilsvarende det som gjelder i barnetrygdloven. Det vil si at det innføres et vilkår om at barnet og den som søker kontantstøtte må ha oppholdt seg, eller skal oppholde seg, i Norge i mer enn 12 måneder. Det gis derimot ikke mulighet for dispensasjon fra bostedsvilkåret slik det åpnes for i forskrifter gitt i medhold av barnetrygdloven § 1. Videre foreslås det en strengere regel med hensyn til bortfall av retten til kontantstøtte på grunn av midlertidige utenlandsopphold enn det som gjelder for barnetrygd. Det foreslås at det ikke lenger skal foreligge rett til kontantstøtte hvis barnet oppholder seg i utlandet sammenhengende i mer enn 3 måneder. I de tilfellene der det på forhånd er usikkert om utenlandsoppholdet skal vare i over 3 måneder, opphører retten til støtte fra og med måneden etter utreise, men med mulighet for etterbetaling dersom utenlandsoppholdet viser seg å ha en varighet på under 3 måneder.
Det foreslås at bostedsvilkåret også skal gjøres gjeldende overfor asylsøkere som oppholder seg lovlig i Norge i påvente av å få sin søknad om asyl avgjort. Disse vil ikke ha rett til kontantstøtte før tidligst fra måneden etter at asyl eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag er innvilget. Det foreslås videre at kontantstøtte til flyktninger skal innvilges etter de vanlige regler om at de må ha oppholdt seg, eller skal oppholde seg, i Norge i mer enn 12 måneder.
Det foreslås videre at loven skal gjelde for de som oppholder seg på Svalbard, og som i tillegg er fullt medlem av folketrygden. Formålet med et tilleggsvilkår om at støttemottaker må være medlem i trygden i henhold til folktrygdlovens regler, er å forbeholde retten til kontantstøtte for de med trygdemessig tilknytning til Norge. Hvem som er medlem av folketrygden fremgår av folketrygdloven kapittel 2. Ettersom Svalbard er unntatt EØS-avtalen i sin helhet vil kontantstøtte ikke ytes til borgere fra andre EØS-land som oppholder seg på Svalbard, med unntak av de EØS-borgere som under oppholdet på Svalbard fyller vilkårene i folketrygdloven § 2-3 om medlemsskap i trygden. Det foreslås at utbetaling av kontantstøtte for barn på Svalbard skal følge de samme regler som utbetaling av barnetrygd for disse barna. Dette medfører at støttemottakere som oppholder seg på Svalbard får utbetalt kontantstøtten fra trygdekontoret i den kommune hvor vedkommende er innført i folkeregisteret. Departementet vil gi nærmere regler for hvordan kontantstøtteordningen skal gjennomføres på Svalbard.
Det foreslås at kontantstøtte ikke skal ytes for barn som forsørges av tilsatte ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren her i riket. Dette tilsvarer regelen i barnetrygdloven § 1 andre ledd. En slik bestemmelse medfører at personer som tjenestegjør eller er ansatt ved en ambassade, et konsulat, eller arbeider for NATO i Norge, ikke har rett til kontantstøtte selv om barnet fyller vilkåret om minst 12 måneders opphold i riket. I følgende tilfeller foreslås det at kontantstøtte likevel kan tilstås på vanlig måte:
Dersom vedkommende tilsatt er norsk statsborger.
Dersom den tilsatte er fast bosatt i riket og betaler skatt av sin arbeidsinntekt i Norge.
Dersom det er snakk om kontantstøtte for barn av ektefelle eller samboer til utsendt tilsatt ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren her i riket, når denne ektefellen eller samboeren helt eller delvis forsørger barnet og betaler skatt i Norge av årlig arbeidsinntekt som overstiger to ganger folketrygdens grunnbeløp.
Mellom de nordiske land foreligger det en egen konvensjon om trygd, undertegnet 15. juni 1992. Konvensjonen regulerer hvor man skal anses for å ha bosted ved flytting mellom de nordiske land. I konvensjonens artikkel 1 bokstav i), defineres bosted (bosatt) i forhold til det enkelte lands regler om folkeregisterføring. En person skal i henhold til konvensjonens regler regnes for å ha bosted (være bosatt) i det land vedkommende er folkeregisterført, og ikke i det land vedkommende nødvendigvis har opphold. Det legges til grunn at disse bestemmelsene også får anvendelse ved vurdering av bostedsbegrepet i forhold til retten til kontantstøtte.
2.1.2 Alderskravet
Departementet foreslår at kontantstøtten skal omfatte barn mellom 1 og 3 år. Fram til 1. januar 1999 ytes kontantstøtte bare for barn mellom 1 og 2 år. Likevel beholder barn som fyller 2 år fra og med 1. august 1998 til og med 31. desember 1998 kontantstøtte fram til 1. januar 1999. Overgangsbestemmelsen skal sikre at barn som får rett til kontantstøtte som ettåring, ikke mister retten til støtte en periode, for så å bli berettiget igjen i egenskap av toåring fra 1. januar 1999.
Det foreslås at kontantstøtte innvilges med virkning fra og med kalendermåneden etter at barnet er fylt 1 år, til og med den kalendermåned barnet fyller 3 år.
Ved at kontantstøttens nedre aldersgrense settes til 1 år, legges forholdene bedre til rette for at foreldre som har vært i lønnet fødselspermisjon eller adopsjonspermisjon skal få muligheten til å være hjemme med barnet også etter at stønadsperioden har utløpt. Hvis foreldrene velger fødselspenger med 80 % lønnskompensasjon vil stønadsperioden være på totalt 52 uker. Selv om minimum 3 av disse ukene må tas ut før fødselen, vil foreldrene hvis de ønsker det kunne få en tilnærmet sammenhengende periode med fødselspenger/adopsjonspenger og kontantstøtte frem til barnet fyller 3 år.
2.1.3 Vilkår om at det ikke gjøres bruk av fulltids barnehageplass
Det foreslås at retten til kontantstøtte skal knyttes opp til om det gjøres bruk av barnehageplass som det ytes statlig driftstilskudd for. Bruk av fulltids barnehageplass medfører bortfall av rett til kontantstøtte. For å få en mest mulig fleksibel kontantstøtteordning foreslås det at delvis/gradert kontantstøtte skal utbetales i forhold til hvor mange oppholdstimer per uke som det er avtalt at barnet skal ha i barnehage. Det foreslås derfor at det innføres et system med 4 satser. Satsene for kontantstøtte er nærmere omtalt i punkt 3.1.
2.1.4 Forholdet til lønnet fødselspermisjon
Formålet med fødselspenger er at foreldrene skal kunne være hjemme med barnet på heltid i barnets første leveår. Det foreslås derfor at det i utgangspunktet ikke skal være mulig å motta kontantstøtte og fulle fødselspenger samtidig. Det bør derimot åpnes for at det kan utbetales fødselspenger og kontantstøtte samtidig hvis foreldrene velger å forlenge uttaket av fødselspenger ved hjelp av tidskonto.
Ved flerbarnsfødsel vil foreldrene få forlenget fødselspengeperioden med 5 uker per ekstra barn ved valg av 100 %. lønnskompensasjon. Hvis de velger en dekningsgrad på 80 %. vil stønadsperioden forlenges med 7 uker for hvert ekstra barn. Det foreslås at en eventuell forlengelse av stønadsperioden som følge av flerbarnsfødsel ikke skal få innvirkning på retten til kontantstøtte.
Det kan også tenkes tilfeller der stønadsperioden for fødselspenger utsettes som følge av sykdom. I slike tilfeller foreslås det at det åpnes opp for å utbetale kontantstøtte samtidig med fulle fødselspenger eller sykepenger.
Også for de foreldre som ikke har krav på fødselspenger, men som isteden mottar engangsstønad ved fødsel etter folketrygdloven § 14-12, skal rett til kontantstøtte tidligst foreligger med virkning fra kalendermåneden etter at barnet har fylt 1 år.
Etter arbeidsmiljøloven § 31 nr. 3 og nr. 4 har hver av foreldrene rett til 1 år ulønnet permisjon etter utløpet av den lønnede fødselspermisjonen. Foreldre som velger å være hjemme med barnet, har følgelig en lovhjemlet rett til dette frem til barnet er omlag 3 år.
2.1.5 Forholdet til lønnet omsorgspermisjon ved adopsjon
Barne- og familiedepartementet foreslår at den øvre aldersgrensen for rett til kontantstøtte også skal gjelde for adoptivbarn.
Det foreslås videre at adoptivforeldre ikke skal ha rett til fulle adopsjonspenger og kontantstøtte samtidig. For å unngå dobbeltdekning foreslås det at kontantstøtte tidligst kan innvilges med virkning fra måneden etter at stønadsperioden for fulle adopsjonspenger utløper, forutsatt at barnet da har fylt 1 år. Stønadsperioden for fulle adopsjonspenger er på 39 uker (195 stønadsdager). Adoptivforeldre vil med en slik regel få muligheten til å være sammenhengende hjemme med barnet, først med adopsjonspenger, deretter med kontantstøtte.
Adoptivforeldre som ikke fyller vilkårene for adopsjonspenger vil isteden motta en engangsstønad i medhold av reglene i folketrygdloven § 14-20. Departementet foreslår at heller ikke de som mottar engangsstønad ved adopsjon skal kunne motta kontantstøtte før tidligst måneden etter at det har gått 39 uker fra det tidspunkt barnet er plassert hos sine adoptivforeldre.
2.1.6 Kontantstøtte der barnet har delt bosted
Departementet foreslår at kontantstøtten som hovedregel skal utbetales til den som barnet bor fast hos.
Hvis foreldrene ved et samlivsbrudd avtaler delt bosted for barnet, bør hovedregelen fremdeles være at kontantstøtten utbetales til en av dem. Det foreslås at det kan foretas en deling av kontantstøtten i de tilfeller der det foreligger skriftlig avtale om delt bosted for barnet etter et samlivsbrudd, og der begge foreldrene er enige om at kontantstøtten skal deles. Det er videre en forutsetning at ingen av foreldrene gjør bruk av barnehageplass med statlig driftstilskudd for barnet. Kontantstøtten vil i disse tilfellene kunne utbetales med en halvpart til hver av foreldrene. Det åpnes ikke for andre graderinger enn utbetaling med en halvpart til hver (50-50).
Hvis det er uenighet mellom foreldrene om hvorvidt det foreligger delt bosted, skal trygdekontoret ikke behøve å ta stilling til en slik tvist.
Dersom foreldrene ikke bor sammen og de ikke er enige om å inngå avtale om delt bosted, foreslås det at kontantstøtten i sin helhet utbetales til den av foreldrene som barnet står som fast bosatt hos i folkeregisteret.
2.1.7 Kontantstøtte for fosterbarn og barn i institusjon
Det foreslås at det ikke skal utbetales kontantstøtte for fosterbarn og for barn med opphold i institusjon.
Med fosterhjem menes i denne sammenheng private hjem som defineres som fosterhjem i henhold til lov 17. juli nr. 100 om barnevern § 4-22. Hvis barn mellom 1 og 3 år plasseres i fosterhjem, vil det ofte bli gitt særlig kompensasjon for at en av fosterforeldrene skal kunne være hjemme med barnet på heltid (forsterket fosterhjem). Hvis det bestemmes at barnet skal være i barnehage, vil kommunen dekke utgiftene til dette. I de formaliserte fosterforhold utfører fosterforeldrene sine oppgaver på vegne av barneverntjenesten, de får dekket sine utgifter og mottar godtgjøring for arbeidet de utfører. Valg av omsorgsløsning for barnet er det barneverntjenesten som foretar.
Det foreslås at det ikke skal gis kontantstøtte til institusjoner hvor barnet er plassert, i de tilfeller der oppholdet reguleres av reglene i barnevernloven. Disse institusjonene vil få dekket sine utgifter via tilskudd fra det offentlige. Hvis oppholdet i institusjonen må antas å ville bli av lengre varighet enn 3 måneder, skal en eventuell rett til kontantstøtte opphøre fra og med kalendermåneden etter at oppholdet tar til.
Departementet foreslår at barn som er innlagt på sykehus som reguleres av lov 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus, ikke skal regnes som innlagt i institusjon i relasjon til retten til kontantstøtte.