Til kapittel 1 Formålet med barnetrygden

Til § 1

Dette er lovens generelle formålsbestemmelse. Gjeldende lov har ingen formålsbestemmelse. Bestemmelsen sier hva en ønsker å oppnå med loven og har ikke selvstendig innhold i den forstand at den isolert sett gir rettigheter eller pålegger plikter.

Første ledd angir at barnetrygden skal være et tilskudd til forsørgelse av barn. Barnetrygden har siden innføringen i 1946 vært å regne som et skattepolitisk virkemiddel, og er det fortsatt.

Andre leddangir det særlige formålet bak ordningen med at enslige forsørgere skal ha rett til barnetrygd for ett barn mer enn det antall barn de rent faktisk har boende hos seg. Denne ekstra barnetrygden betegnes utvidet barnetrygd. Utvidet barnetrygd skal være et særskilt tilskudd til foreldre som reelt sett bor alene med barnet i en egen husholdning adskilt fra den andre av barnets foreldre.

Til kapittel 2 Vilkår for barnetrygd

Til § 2

Første ledd sier at barnetrygd utbetales for barn under 18 år som er bosatt i Norge. Aldersgrensen er absolutt. Det er den barnet bor fast sammen med som har rett til barnetrygd. Ved vurderingen av hvem barnet bor sammen med er det reglene i barneloven kapittel 5 som skal legges til grunn. I gjeldende lov gis barnetrygden til den som forsørger barn. Forståelsen av forsørgerbegrepet i forhold til barnetrygd er et annet enn det som for eksempel gjelder i forhold til reglene om barnebidrag etter barneloven kapittel 7. Forsørgelse i barnetrygdlovens forstand er allerede etter gjeldende lov knyttet opp mot hvem som har den daglige faktiske omsorgen for barnet. En bidragspliktig vil altså ikke regnes som forsørger etter gjeldende barnetrygdlov. Ved å innføre en regel om at barnetrygden gis til den barnet bor fast sammen med, kodifiseres og klargjøres vilkåret i gjeldende lov.

For at barnet skal regnes for å bo hos en av foreldrene må oppholdet ha en viss fasthet og varighet. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, men et vesentlig holdepunkt må være hvor barnet er regnet som bosatt av folkeregisteret. Kortvarig opphold av midlertidig karakter hos den andre av foreldrene eller hos annen omsorgsperson har ikke innvirkning på retten til barnetrygd. I tilfeller der det ikke er meldt om flytting av barnet til folkeregisteret, men der det er godtgjort at barnet har hatt opphold hos den andre av foreldrene eller annen omsorgsperson i mer enn tre måneder, vil oppholdet kunne være å betrakte som nytt bosted i forhold til retten til barnetrygd. Dette vil ikke gjelde i tilfeller der barnet rettsstridig er fjernet fra den av foreldrene som det skal bo hos som ledd i f.eks en tvist om barnefordeling. Slike tilfeller må vurderes konkret.

Andre ledd angir at rett til barnetrygd også foreligger i situasjoner der barnet ikke bor sammen med sine foreldre. Dette gjelder for eksempel i de tilfeller der barnet bor i fosterhjem eller i barneverninstitusjon.

Tredje ledd angir at begge foreldrene har rett til barnetrygd når det er avtalt delt bosted for barna etter barneloven § 35 a. Begge foreldrene har altså rett til 50 prosent av en ordinær eller utvidet barnetrygd i slike tilfeller. Begge foreldrene må framsette krav om barnetrygd for at begge skal få utbetalt stønad.

Fjerde ledd svarer til § 1 tredje ledd i gjeldende lov, og oppstiller en regel om at inngåelse av ekteskap eller registrert partnerskap medfører bortfall av retten til barnetrygd. Bakgrunnen for bortfallsregelen er at inngåelse av ekteskap eller registrert partnerskap innebærer at ektefellene/partnerne får en gjensidig forsørgelsesplikt for hverandre etter reglene i ekteskapsloven kapittel 7. Foreldrenes fostringsplikt etter barnelovens kapittel 7 faller ikke bort, men barnet bor ikke lenger fast sammen med sine foreldre. Retten til barnetrygd faller bort med virkning fra og med kalendermåneden etter den kalendermåned barnet har inngått ekteskap eller partnerskap.

Til § 3

Bestemmelsen gjelder rett til barnetrygd for barn som oppholder seg på Svalbard. Bestemmelsen er noe språklig omskrevet, men svarer innholdsmessig til § 1a i gjeldende lov. Ordlyden i den nye bestemmelsen er identisk med den som er brukt i kontantstøtteloven § 2 tredje ledd. Ifølge lov 17. juni 1925 nr. 2 om Svalbard § 2 andre ledd, får offentligrettslig lovgivning anvendelse på Svalbard bare dersom dette er særskilt fastsatt. For slik fastsettelse krever lov eller hjemmel i lov. For at barnetrygd skal kunne ytes for barn som oppholder seg på Svalbard, hjemles dette derfor i egen lovbestemmelse.

Til § 4

Bestemmelsen er en kodifisering av gjeldende rett ved at dagens forskrifter omskrives noe og tas inn i loven.

Første ledd angir i bokstav a-d alternative vilkår for når barnet regnes som bosatt i riket. Med riket menes Norge, unntatt Svalbard, Jan Mayen og norske biland. Det legges opp til et tosporet system der barnet enten kan avlede sin bosattstatus via morens bosattstatus, eller ved selv å ha oppholdt seg i riket i mer enn 12 måneder. På samme måte vil et barn som kommer til Norge være å regne som bosatt her hvis det sannsynliggjøres at oppholdet skal ha en varighet på mer enn 12 måneder.

Andre ledder nytt og svarer til regelen i folketrygdloven § 2-1 tredje ledd, og er en lovfesting av et underforstått vilkår. Det er en forutsetning for rett til barnetrygd at det foreligger oppholdstillatelse eller annen hjemmel for opphold i Norge. Ifølge utlendingsloven § 6 må en utlending som har planer om å ta opphold i Norge utover 3 måneder uten å ta arbeid, ha oppholdstillatelse. Hvis ikke oppholdstillatelse foreligger i disse tilfellene er oppholdet ikke å regne som lovlig.

Tredje leddgir regler om hvor lenge barnet kan oppholde seg i utlandet før det ikke lenger kan regnes som bosatt i forhold til barnetrygdlovens regler. Hvis et sammenhengende utenlandsopphold har en varighet på mer enn 12 måneder, anses ikke barnet lenger for å oppfylle vilkåret om bosetting i riket. I de tilfeller der det på forhånd er usikkert om utenlandsoppholdet skal vare i mer enn 12 måneder, opphører retten til barnetrygd fra og med måneden etter utreise, men med mulighet for etterbetaling dersom utenlandsoppholdet ikke rent faktisk varer i over 12 måneder. På samme måte anses barnet heller ikke lenger for å være bosatt i Norge i de tilfeller der barnet har oppholdt seg eller skal oppholde seg i utlandet i mer enn seks måneder per år i to eller flere påfølgende år. Dette vil for eksempel si at hvis barnet i en 24 måneders periode er borte/skal være borte fra Norge i over 12 måneder til sammen, bortfaller retten til barnetrygd. Barnet vil i slike tilfeller oppholde seg mer i utlandet enn i Norge.

Ordlyden og forståelsen av bestemmelsen er tilsvarende bestemmelsen i § 2-1 fjerde ledd i folketrygdloven.

Fjerde ledder en særregel for asylsøkere og tilsvarer en bestemmelse i gjeldende «forskrift om hvem som skal anses som bosatt i riket etter lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd». Bestemmelsen innebærer at barn som har søkt om asyl i Norge, og barn av asylsøkere, tidligst kan anses som bosatt i Norge fra og med den kalendermåned det er truffet vedtak om å gi asyl eller om å gi oppholdstillatelse i Norge. En asylsøker regnes derfor først som bosatt i Norge med virkning fra den kalendermåneden vedtaket om oppholdstillatelse er undertegnet, selv om vedtaket har tilbakevirkende kraft. Retten til barnetrygd vil da først kunne inntre fra kalendermåneden etter at vedkommende regnes som bosatt i Norge, jf reglene i § 11 første ledd. Asylsøkere vil altså etter dette kunne ha oppholdt seg i Norge i over 12 måneder, uten at de har rett til barnetrygd, hvis ikke det er fattet vedtak om å gi asyl eller opphold på annet grunnlag.

Til § 5

Bestemmelsen er ny og angir et nytt vilkår for rett til barnetrygd under utenlandsopphold i forhold til gjeldende rett. En forutsetning for at bestemmelsen skal komme til anvendelse er at personene som oppholder seg utenlands har vært å regne som bosatt etter § 4 før de reiser utenlands, så sant personen ikke omfattes av regelen i § 4 første ledd bokstav c.

Første ledd angir at det foreligger rett til barnetrygd også under barnets utenlandsopphold, i de tilfeller der barnet er medlem i folketrygden under utenlandsoppholdet og bor fast sammen med en person som er enten pliktig eller frivillig medlem av folketrygden under utenlandsoppholdet. Alle former for trygdedekning likestilles. Dette medfører at det vil være tilstrekkelig med medlemskap i enten helsedelen eller pensjonsdelen. De aktuelle personene kan være enten frivillig trygdet etter folketrygdloven § 2-8 eller pliktig trygdet etter § 2-5.

Andre ledd presiserer at begge foreldrene og barnet må være enten pliktig eller frivillig medlem av folketrygden under utenlandsoppholdet i de tilfeller barnet bor sammen med begge sine foreldre. Bor barnet sammen med bare en av sine foreldre, holder det at denne og barnet er trygdet.

Tredje ledder en kodifisering av gjeldende rett. Det foreligger etter dagens regler ikke rett til barnetrygd når foreldrene er bosatt og oppholder seg i Norge, mens barnet oppholder seg i utlandet i så lang tid at det ikke lenger fyller vilkårene for å bli ansett som bosatt i Norge.

Fjerde ledd åpner for at departementet kan gi særlige regler om dispensasjon fra kravet om medlemskap i folketrygden for rett til barnetrygd fra Norge. Det vises også til omtale under punkt 7.3.6 ovenfor.

Til § 6

Bestemmelsen er den samme som § 1b i gjeldende lov.

Bestemmelsen omhandler arbeidstakere på norsk kontinentalsokkel i Nordsjøen, og svarer til bestemmelsen i folketrygdloven § 2-4. Hensikten er å sikre at barnetrygd skal ytes også for barn bosatt i utlandet i samme utstrekning og med den samme personkrets som etter EØS-avtalen.

Bestemmelsen gir Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet, tilsvarende anvendelse på EØS-avtalens personkrets, dvs. de personer som den ville ha omfattet om vedkommende hadde arbeidet i land. Bare arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende mv. og deres familiemedlemmer som er omfattet av/angitt i forordningen, vil omfattes av de tilpasninger (fravik fra loven for øvrig) som følger av denne paragrafen. Et slikt fravik er for eksempel at det må utbetales barnetrygd til EØS-borgere som er i arbeid på den norske del av kontinentalsokkelen og som forsørger barn under 18 år bosatt i andre EØS-land. Bestemmelsen omfatter kun personer som arbeider ombord på faste eller flyttbare innretninger som er i virksomhet i forbindelse med leting etter eller utvinning av naturforekomster på havbunnen. De berører ikke personer som omfattes av sjømannslovgivningen.

Til § 7

Bestemmelsen svarer i all hovedsak til regelen i gjeldende barnetrygdlov § 1 andre ledd. Det finnes en tilsvarende regel i kontantstøtteloven § 4. Bestemmelsen presiserer bostedsvilkåret overfor tilsatte ved ambassader og andre utenlandske representasjoner. Regelen fører til at barnetrygd ikke gis for barn som forsørges av tilsatte ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren her i riket. Personer som tjenestegjør eller er ansatt ved en ambassade, et konsulat eller arbeider for NATO i Norge vil for eksempel ikke ha rett til barnetrygd selv om barnet fyller vilkåret om minst 12 måneders opphold i riket.

I følgende tilfeller kan det imidlertid tilstås barnetrygd på vanlig måte:

• Dersom vedkommende tilsatt er norsk statsborger.

• Dersom den tilsatte er fast bosatt i riket og betaler skatt av sin arbeidsinntekt i Norge.

• Dersom det er snakk om barnetrygd for barn av ektefelle eller samboer til utsendt tilsatt ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren her i riket, når denne ektefellen eller samboeren helt eller delvis forsørger barnet og betaler skatt i Norge av årlig arbeidsinntekt som overstiger to ganger folketrygdens grunnbeløp.

Til § 8

Foruten den personkrets som er særlig nevnt i § 7 er det flere persongrupper som har full trygdedekning fra et annet land under oppholdet i Norge og som på grunn av dette ikke bør motta barnetrygd. Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift om unntak fra retten til barnetrygd for personer som er sikret tilfredsstillende dekning i utlandet. Bestemmelsen skal hindre at en person får doble sett av ytelser. Dette gjelder først og fremst såkalte utsendte arbeidstakere som etter bestemmelser i bi- eller multilaterale avtaler har valgt fortsatt å være omfattet av hjemlandets lovgivning under et midlertidig opphold i Norge. Bestemmelsen gir departementet hjemmel for å gi forskrifter om at slike grupper ikke skal ha rett til barnetrygd. Bestemmelsen er ny og er laget etter mønster av folketrygdloven § 2-13 andre ledd. Tilsvarende bestemmelse finnes også i kontantstøtteloven § 5.

Til kapittel 3. Barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall (utvidet barnetrygd)

Til § 9

Bestemmelsen er ny.

Første ledd oppstiller et krav om at den barnet bor fast hos reelt sett er enslig. Det stilles krav til vedkommendes sivilstatus. I tillegg til et sivilstatuskrav oppstilles det et vilkår om at barnets foreldre ikke bor i samme boenhet. Med dette menes at barnets foreldre ikke må bo så nært inn på hverandre at det rent objektivt ikke er mulig å kunne konstatere at de er bosatt i hver sin boenhet. Dette er en presisering av at personen rent faktisk må være enslig forsørger for at det skal foreligge rett til utvidet barnetrygd.

Bestemmelsen skal kunne avgrense retten til utvidet barnetrygd i de tilfeller der det ikke er objektivt konstaterbart at foreldrene bor i hver sin boenhet. Slike avgrensningsproblemer vil for eksempel kunne oppstå der det som tidligere var felles bolig deles opp til flere boenheter ved at barnets foreldrene bosetter seg i hver sin etasje og der boligen eksempelvis ikke er konstruert slik at det fremstår som klart at det foreligger separate boenheter. Hvis barnets foreldre i slike tilfeller ikke kan sannsynliggjøre overfor trygdekontoret at de bor i en egen boenhet, kan ikke vilkårene for rett til utvidet stønad sies å være oppfylte. Foreldrene må kunne dokumentere at det foreligger en ny utgiftsprofil i form av to separate husholdninger. Dokumentasjon på dette kan for eksempel gå ut på at det fremlegges kvitteringer fra telefonselskap (eget telefonabonnement), NRK (egen TV-lisens), Posten, Folkeregisteret (melding om flytting), avisabonnement m.v. Summen av dokumentasjon må med stor grad av sannsynlighet kunne godtgjøre at foreldrene har etablert hver sin husholdning, og at de derfor er å regne som enslige forsørgere.

Også ved nære boforhold og i situasjoner der ugifte foreldre tilbringer relativt mye tid sammen, men der det er klart at foreldrene er bosatt i hver sin husholdning, vil det kunne foreligge rett til utvidet barnetrygd. Dette vil kunne føre til at noen flere vil kunne få rett til utvidet stønad enn etter gjeldende regelverk.

I og med bestemmelsen i § 17 andre ledd og § 18 om at søkeren og stønadsmottakeren plikter å gi trygdekontoret nødvendig informasjon for at de skal kunne vurdere hvorvidt lovens vilkår er oppfylt, påligger det den som søker om utvidet barnetrygd å dokumentere/sannsynliggjøre at vilkårene for rett til utvidet stønad er oppfylt. Søkeren må derfor for eksempel kunne sannsynliggjøre/godtgjøre overfor trygdeetaten at han/hun rent faktisk bor sammen med barnet i en egen husholdning adskilt fra den andre av barnets foreldre. En slik regel er i tråd med tilsvarende regel i folketrygdloven § 21-3.

Andre ledd gir enkelte unntak fra sivilstatuskravet, og gjelder i de tilfeller der barnets foreldre er gifte, men der de allikevel kan godtgjøre/bevise at de reelt sett er enslig mor eller far og bor alene med barnet. Bestemmelsen er ny, men en mer omfattende unntaksbestemmelse finnes i gjeldende rett, nærmere bestemt i § 2 i «forskrifter om tilståelse av barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall».

Bokstav a) gir en regel om at utvidet barnetrygd kan tilstås fra det tidspunkt det er godtgjort at samlivet mellom ektefellene har vært hevet i minst seks måneder. Barnetrygd vil i disse tilfellene kunne innvilges med virkning fra og med syvende måned etter samlivsbruddet. Bestemmelsen skal regulere tilfeller som normalt leder til lovformelig separasjon eller skilsmisse, men der foreldrene av ulike grunner ikke kan få, eller vil ha (for eksempel på grunn av religiøse forhold) separasjon eller skilsmisse. Vilkåret om at den faktiske separasjonen må ha vært virksom i minst 6 måneder er satt av bevishensyn. Det er et vilkår for rett til barnetrygd på dette grunnlaget at det foreligger et reelt brudd på samlivet, jf. tredje ledd.

Bokstav b) åpner for at utvidet barnetrygd kan gis hvis det godtgjøres at ektefellen ikke kan oppspores. Dette vil for eksempel kunne være tilfelle hvis ektefellen ikke kan oppspores i et land med krig og unntakstilstand. Hvis søkeren har hatt kontakt med sin ektefelle, selv om denne er sporadisk, kan ikke ektefellen regnes for å være forsvunnet. Det må også kunne stilles krav om at det er gjort konkrete forsøk på å oppspore ektefellen, for eksempel gjennom det internasjonale Røde Kors.

I bokstav c) oppstilles det en særregel for tilfeller der ektefellene er separert etter reglene i ekteskapsloven § 92. En midlertidig avgjørelse på grunnlag av denne bestemmelsen gir rett til barnetrygd på samme måte som om foreldrene hadde blitt separert ved bevilling eller dom. Barnetrygd på dette grunnlag gis bare så lenge kjennelsen er virksom.

Tredje leddangir at det må være et reelt brudd i samlivet. Brudd i boforhold mellom foreldrene som er ment som en midlertidig atskillelse er ikke å regne som et brudd i relasjon til retten til utvidet stønad. Det faktum at bare den ene av barnets foreldre har den daglige omsorgen for barnet, og bærer utgiftene til forsørgelse alene er ikke tilstrekkelig for at rett til stønad skal foreligge. Det må fra foreldrenes side godtgjøres at det foreligger et brudd i forholdet dem imellom. Det vil for eksempel ikke foreligge rett til utvidet stønad hvis foreldrene bor fra hverandre på grunn av arbeid eller utdanning, men der forholdet dem imellom allikevel må sies å bestå. Dette selv om den ene ektefellen/samboeren for eksempel oppholder seg i egen leilighet/hybel på arbeidsstedet i uken, men bor hjemme i helgene i felles bolig. Dette følger av at det må godtgjøres at det har funnet sted et samlivsbrudd for at rett til utvidet barnetrygd skal foreligge.

Fjerde ledd gir andre omsorgspersoner enn barnets foreldre rett til utvidet stønad hvis de har barnet boende fast hos seg og fyller de øvrige vilkårene for rett til ordinær og utvidet stønad. Hvis barnet er bosatt i institusjon kan det ikke gis utvidet barnetrygd.

Femte ledd svarer innholdsmessig til § 2 fjerde ledd i gjeldende rett. Bestemmelsen angir i hvilke tilfeller det ikke foreligger rett til stønad og i hvilke tilfeller retten til utvidet barnetrygd skal bortfalle.

Det følger av bokstav a) at det ikke foreligger rett til stønad for særkullsbarn hvis søkeren er gift på ny. En stønadsmottaker som inngår ekteskap eller partnerskap regnes ikke lenger for å være enslig forsørger. Dette gjelder selv om ekteskap er inngått med en som ikke er barnets far eller mor. Likestilt med ekteskap er registrert partnerskap etter partnerskapsloven.

Det følger av bokstav b) at det ikke foreligger rett til utvidet stønad hvis søkeren har bodd sammen med en annen person i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning i 12 av de siste 18 månedene før kravsframsettelse. Foreligger det i utgangspunktet rett til utvidet stønad, bortfaller den på samme måte ved samboerskap med varighet på 12 måneder eller mer i løpet av de siste 18 måneder. For å kunne se bort fra midlertidige avbrudd i samboerforhold, er det behov for at samlivsstatus vurderes ut fra et bestemt tidspunkt hvert år. Dagens system med at stønadsmottakerne gir en egenerklæring om samlivsstatus per 1. november hvert år beholdes. Dersom det framgår av opplysningene i egenerklæringen at vedkommende bor i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning og har levd slik i minst 12 av de siste 18 månedene, skal den utvidede barnetrygden stanses fra 1. januar påfølgende år. Hvis det ikke foreligger klare objektive opplysninger som tilsier at stønadsmottakeren bor i et ekteskapslignende forhold, skal ikke stønadsmottakerens vurdering av dette overprøves. Kravet om felles husholdning anses å være oppfylt så lenge paret bor under samme tak. Det er uten betydning om de rent faktisk har adskilt økonomi. Både vilkåret om ekteskapslignende forhold og felles husholdning må foreligge for at den utvidede stønaden skal omregnes til ordinær stønad i medhold av bokstav b). Når enslige forsørgere etablerer samboerforhold av varig karakter, samtidig som utvidet barnetrygd beholdes, må en kunne si at en har fjernet seg fra ordningens historiske utgangspunkt. En må anta at husholdningens samlede økonomiske situasjon har store likhetstrekk med situasjonen i familier der foreldrene bor sammen og mottar ordinær barnetrygd. Regelen i bokstav b) skal gjelde tilsvarende for homofile og lesbiske samboere med særkullsbarn.

Bokstav c) omhandler de tilfellene der en stønadsmottaker får barn med ny samboer. Hvis det foreligger rett til utvidet barnetrygd for særkullsbarn bortfaller denne. Bestemmelsen gjelder altså samboere med særkullsbarn som også har eller får fellesbarn. Det er ikke noe krav til varighet av samboerforholdet når det er fellesbarn i tillegg til særkullsbarn. Retten til utvidet stønad vil i disse tilfellene falle bort med virkning fra kalendermåneden etter at fellesbarnet er født, eventuelt fra kalendermåneden etter at barnets foreldre flytter sammen.

Til kapittel 4 Barnetrygdens størrelse og utbetaling

Til § 10

Bestemmelsen svarer til § 2 første ledd i gjeldende lov, og angir at det er Stortinget som fastsetter barnetrygdens størrelse i form av budsjettvedtak.

Til § 11

Bestemmelsen er noe omskrevet, men svarer innholdsmessig til § 3 i gjeldende lov.

Første ledd angir virkningstidspunktet for når stønaden kommer til utbetaling. Utbetaling skal skje fra og med kalendermåneden etter at vilkårene for rett til barnetrygd er oppfylt. Regelen medfører for eksempel at rett til barnetrygd som hovedregel vil inntre fra og med kalendermåneden etter at barnet blir født.

Andre leddgir en regel om at barnetrygd ikke kan etterbetales for mer enn 3 år tilbake i tid. Krav på barnetrygd foreldes altså fortløpende slik at etterbetaling som følge av sen kravfremsettelse aldri kan foretas med virkning for lenger tid tilbake enn 3 år. Etterbetaling av barnetrygd forutsetter at barnetrygden ikke allerede er utbetalt for samme tidsrom til en annen berettiget stønadsmottaker.

Tredje leddangir det tidspunkt da retten til barnetrygd bortfaller på grunn av barnets alder. Barnetrygd ytes med virkning fra kalendermåneden etter at barnet blir født til og med kalendermåneden før barnet fyller 18 år. Retten til barnetrygd faller også bort med virkning fra og med kalendermåneden etter at barnet inngår ekteskap eller partnerskap jf. § 2 fjerde ledd.

Til § 12

Første ledd angir hovedregelen om at barnetrygden skal utbetales av trygdekontoret til den som søker stønad. Der barnet bor sammen med begge sine foreldre, utbetales stønaden til den av foreldrene som har søkt om barnetrygd. Systemet med automatisk tilståelse av barnetrygd i § 14 tar utgangspunkt i at moren skal motta barnetrygden. Det er ikke noe i veien for at faren kan være mottaker av barnetrygden hvis foreldrene er enige om det og melding er gitt til trygdekontoret om dette. Hvis foreldrene bor sammen, og begge søker om barnetrygd, utbetales barnetrygden til moren.

Andre ledd angir en regel som i en noe omskrevet form svarer til § 11 første ledd andre punkt i gjeldende lov. Hensikten med denne bestemmelsen er at trygdekontoret i helt spesielle tilfeller kan velge å utbetale barnetrygden til den andre av barnets foreldre, til en eventuell verge, eller til andre hvis det fremstår som klart at barnetrygden ikke vil komme barnet direkte eller indirekte til gode hvis den utbetales til den barnet bor fast hos. Det må foreligge klare holdepunkter for misbruk av midlene før bestemmelsen kan anvendes.

Tredje leddangir at det i de tilfeller der foreldrene har inngått avtale om delt bosted for barnet etter de reglene som er angitt i § 2 tredje ledd, kan utbetales barnetrygd til begge med 50 prosent til hver av dem. Hver av foreldrene vurderes separat i forhold til reglene om utvidet stønad. Dette kan for eksempel medføre at faren vil kunne få 50 prosent av en utvidet stønad fordi han fyller vilkårene i § 9, mens mor vil kunne få 50 prosent av en ordinær stønad hvis hun ikke fyller disse vilkårene (hun er for eksempel gift på nytt).

Til § 13

I gjeldende lov er det i § 14 siste ledd henvist til feilutbetalingsbestemmelsen i folketrygdloven § 22-15. Forslaget til ny § 13 er laget etter mønster av bestemmelsen i folketrygdloven. Tilsvarende bestemmelse finnes også i kontantstøtteloven § 11.

Til kapittel 5 Saksbehandling m.m.

Til § 14

Bestemmelsens første og andre ledd svarer innholdsmessig til § 6 i gjeldende lov.

Første ledd angir hovedregelen om at barnetrygd i de fleste tilfeller ytes automatisk for nyfødte barn. Dette vil si at foreldrene i de fleste tilfeller ikke trenger å fremsette krav om barnetrygd. De vil automatisk få tilsendt et vedtak fra trygdekontoret, og de må bare gi tilbakemelding hvis opplysningene i vedtaket er feilaktige.

Andre ledd angir i hvilke tilfeller krav på barnetrygd allikevel må fremsettes manuelt på eget skjema. I alle tilfeller der rett til barnetrygd inntrer først 6 måneder etter fødsel, og barnet ikke er født i Norge, skal krav fremsettes.

Bokstav a) omfatter alle tilfeller der barnemoren ikke regnes som bosatt i Norge i henhold til folkeregisterloven. Bosattbegrepet i folkeregisterloven bygger på regelen i skatteloven § 2-1 om at en person regnes som bosatt når han har tatt opphold i Norge og har til hensikt å bli her ikke bare midlertidig. Ved opphold av minst 6 måneders varighet regnes personen som bosatt fra det tidspunkt vedkommende tok opphold innen riket, selv om oppholdet er midlertidig. Selv om rutinen for automatisk tilståelse av barnetrygd opererer med et bosattbegrep som er knyttet opp mot folkeregisterloven og skattelovens regler når det gjelder fremsettelse av krav, er det et annet bosattbegrep som gjelder med hensyn til om det foreligger rett til barnetrygd. For at rett til barnetrygd skal foreligge må barnetrygdlovens bosattvilkår være oppfylt. Ytes barnetrygd på bakgrunn av EØS-avtalens regler stilles det ikke noe vilkår om at barnetrygdlovens bosattvilkår skal være oppfylt, men krav på barnetrygd må i disse tilfellene alltid fremsettes på skjema fastsatt av Rikstrygdeverket. Dette følger av regelen i bokstav d).

Bokstav b) omfatter for det første alle barn som er 6 måneder eller eldre når de første gang registreres av folkeregisteret. Også de tilfellene der et barn som er født i Norge og tidligere har vært berettiget til barnetrygd, men i en periode ikke har fylt vilkårene for rett til barnetrygd, omfattes, det vil si at det må fremsettes krav. Når vilkårene for rett til barnetrygd i disse tilfellene på ny er oppfylt må krav fremsettes på kravskjema. I alle tilfeller som involverer spørsmål om rett til barnetrygd for barn som er eldre enn seks måneder, må altså krav fremsettes.

Bokstav c) omfatter alle tilfeller der det er snakk om rett til barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall etter barnetrygdloven § 9.

Bokstav d) omhandler alle tilfeller der rett til barnetrygd for barn som ikke er bosatt i Norge foreligger på grunnlag av forsørgerens arbeid i Norge, og de tilfeller der mor og barn bor i Norge, mor ikke er yrkesaktiv, mens far arbeider i annet EØS-land. Reglene om rett til barnetrygd i disse tilfellene reguleres i dag av Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 gitt i medhold av EØS-avtalen regler. Det kan også forekomme at personer som skal være folkeregistrert som bosatt i Norge ikke har rett til barnetrygd eller andre trygdeytelser fordi de skal være underlagt utenlandsk trygdelovgivning i henhold til avtale. Dette gjelder ikke bare EØS-avtalen, men også bilaterale avtaler.

Tredje ledder ny og er laget etter mønster av kontantstøtteloven § 14 første ledd. Bestemmelsen gir regler om at det er den barnet bor fast sammen med som skal søke om barnetrygd i de tilfeller der søknad/krav må settes frem. Dette vil for eksempel være biologiske foreldre, adoptivforeldre eller omsorgspersoner som har overtatt foreldreansvaret for barnet i medhold av reglene i barneloven § 36. Når det gjelder den nærmere forståelsen av hva som ligger i uttrykket hvem barnet bor fast hos, er det reglene i barnelovens kapittel 5 som skal legges til grunn. Når barnet bor fast sammen med begge foreldrene er det bare en av dem som skal søke. Hvem som skal få utbetalt barnetrygden reguleres nærmere i § 12.

Fjerde ledder ny og angir at begge foreldrene må fremme krav når det foreligger avtale om delt bosted etter barneloven § 35 a. Se for øvrig merknadene til § 2 tredje ledd.

Til § 15

Første ledd er laget etter mønster av folketrygdloven § 21-12 og er en kodifisering av regelen i gjeldende barnetrygdlov § 15. Trygderetten avgjør i henhold til Lov om anke til Trygderetten § 1 nr. 1 bokstav b anke i barnetrygdsaker.

Andre ledd angir en klagefrist på seks uker. Dette er samme frist som gjelder etter trygderettsloven § 10.

Tredje ledd svarer til bestemmelsen i folketrygdloven § 21-12 siste ledd.

Til § 16

Bestemmelsen stadfester at forvaltningsloven gjelder ved behandlingen av barnetrygdsaker. Et vedtak om barnetrygd er et enkeltvedtak, slik at forvaltningslovens regler om slike vedtak gjelder. Enkelte av folketrygdlovens spesielle regler er allikevel gitt anvendelse. Det dreier seg om reglene for revisjon i folketrygdloven § 20-8, bestemmelsen i § 21-4 om opplysninger fra andre hold, de noe strengere regler om taushetsplikt i § 21-9, regelen i folketrygdloven § 21-10 om at saken skal avgjøres uten ugrunnet opphold, reglene i folketrygdloven § 21-11 om omgjøring av vedtak og reglene om saksbehandling i klage og ankesaker i § 21-12.

Til kapittel 6 Plikter for den som krever eller mottar barnetrygd

Til § 17

Første ledd svarer til bestemmelsen i kontantstøtteloven § 12 første ledd. Stønadsmottaker har en plikt til å opplyse om alle endringer som har betydning for retten til barnetrygd innen 14 dager etter at endringen har funnet sted. Brudd på opplysningsplikten kan medføre stans i utbetalingen av barnetrygd etter § 18 og, tilbakekreving etter § 13.

Andre ledd er laget etter mønster av folketrygdloven § 21-4 andre ledd første punktum og skal sikre at trygdekontoret får tilgang til de opplysninger som er nødvendige for å kunne avgjøre om vilkårene for rett til barnetrygd foreligger.

Til § 18

Trygdekontoret gis anledning til å avslå et krav om barnetrygd hvis stønadsmottakeren ikke har kommet med de opplysninger som er nødvendige. Selv om stønadsmottakeren har kommet med alle nødvendige opplysninger i forbindelse med søknad om barnetrygd, er han også forpliktet til å gi nødvendige opplysninger etter dette tidspunkt. Ved brudd på opplysningsplikten og/eller informasjonsplikten kan trygdekontoret fatte vedtak om å stanse utbetaling av barnetrygd.

Bestemmelsen er laget etter mønster av regelen i folketrygdloven § 21-7 og kontantstøtteloven § 13.

Til kapittel 7 Administrative bestemmelser

Til § 19

Bestemmelsen gjør rede for oppbyggingen av det apparat som administrerer barnetrygden. Tilsvarende bestemmelser finnes i folketrygdloven § 20-1 første ledd og kontantstøtteloven § 18.

Til kapittel 8 Finansiering m.m

Til § 20

Statskassen dekker utgiftene til barnetrygden, og de utgifter trygdeetaten har i forbindelse med administrasjonen av ordningen.

Til § 21

Første ledd stadfester prinsippet om at staten skal sørge for at Rikstrygdeverket får stilt nødvendige midler til rådighet forskuddsvis. Barne- og familiedepartementet gir nærmere regler om hvordan dette skal gjennomføres i praksis.

Andre leddstadfester at trygdeetaten skal føre eget regnskap over bruken av barnetrygdmidlene.

Til kapittel 9 Forskjellige bestemmelser

Til § 22

Bestemmelsen gir Kongen i statsråd fullmakt til å inngå overenskomster med andre land som kan føre til at enkelte av vilkårene i barnetrygdloven skal kunne fravikes. Regelen er laget etter mønster av folketrygdloven § 1-3 første ledd. Den avtalen som har størst praktisk betydning er EØS-avtalen som trådte i kraft 1. januar 1994. Når det gjelder forholdet til allerede pådratte EØS-forpliktelser er hensynet til disse ivaretatt ved Forskrift om inkorporasjon av trygdeforordningene i EØS-avtalen datert 1. desember 2000.

Til § 23

Første ledd gjelder straff i form av bøter for de som gir uriktige opplysninger, fortier vesentlige opplysninger eller på annen måte ikke overholder sin informasjonsplikt overfor trygdeetaten.

Andre ledd bestemmer at Rikstrygdeverket eller et organ som Rikstrygdeverket delegerer myndigheten videre til, begjærer påtale ved brudd på § 23. Hensikten med at Rikstrygdeverket kan delegere sin myndighet videre, er at fylkestrygdekontorene skal kunne gis slik myndighet i saker om tilbakekreving av barnetrygd. Derved sikres en raskere avgjørelse av påtalespørsmålet i disse sakene. Tilsvarende bestemmelser finnes blant annet i folketrygdloven § 25-12 og kontantstøtteloven § 23.

Til § 24

Bestemmelsen gir departementet en generell hjemmel til å gi utfyllende forskrifter.

Til kapittel 10 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover

Til § 25

Dette er lovens ikrafttredelsesbestemmelse. Fra samme tidspunkt som den nye barnetrygdloven trer i kraft, oppheves gjeldende lov om barnetrygd med tilhørende forskrifter.

Til § 26

Bestemmelsen angir lovens overgangsbestemmelser.

Overgangsbestemmelsene omfatter personer som ved lovens ikrafttredelse har satt fram krav i henhold til den gamle loven, og stønadsmottakere som allerede mottar barnetrygd etter reglene i den gamle loven når den nye barnetrygdloven trer i kraft.

Første ledd omhandler tilfeller der foreldre ikke lever sammen, men deler på å ha den daglige omsorgen for barn og mottar eller har rett til delt barnetrygd etter gammel barnetrygdlov. Denne gruppen kan ved lovens ikrafttredelse fortsette med å få delt utbetaling av barnetrygden som tidligere. Dersom en av foreldrene setter fram krav om endring av den delte utbetalingen etter at ny lov er trådt i kraft, skal imidlertid kravet behandles etter reglene i ny barnetrygdlov.

Andre ledd omhandler tilfeller der vedkommende mottar eller har rett til barnetrygd under utenlandsopphold etter reglene i "utenlandsforskriften". Denne gruppen får beholde barnetrygden som er innvilget i medhold av bestemmelsen i denne forskriften inntil saken tas opp til revisjon. Revisjon av saken vil for eksempel være aktuelt i forbindelse med trygdekontorenes kontroll av inntekts- og skatteopplysninger, eller arbeids- og studieopplysninger. Saken vil også kunne bli tatt opp til revisjon dersom det skjer andre endringer i forhold som kan ha betydning for retten til barnetrygd, eller størrelsen på barnetrygden. Saker som blir tatt opp til revisjon etter at ny barnetrygdlov er trådt i kraft skal behandles etter den nye loven.

Tredje leddomhandler barnetrygd som er oppspart i medhold av «forskrifter om hvem som skal ha retten til barnetrygd for barn som ikke blir oppfostret hos sine foreldre eller adoptivforeldre» som er fastsatt i medhold av gjeldende barnetrygdlov § 1 første ledd, fjerde punkt. Barnetrygd som er oppspart ved lovens ikrafttredelse for disse barna, skal fra dette tidspunktet overføres til barnet, dersom barnet er fylt 18 år eller til barnets verge, eventuelt til en annen person som skal påse at barnetrygden kommer barnet til gode.