8 Vilkår for rett til utvidet barnetrygd

8.1 Bakgrunn

Utvidet barnetrygd til enslige forsørgere har siden 1946 eksistert i ulike former. Den utvidede stønaden har som formål å bidra til å dekke merkostnader en enslig mor eller far har som følge av at vedkommende bor alene med barnet uten å kunne dele husholdningsutgiftene med ektefelle eller samboer.

I perioden 1946-1969 var enslige forsørgere tilgodesett ved at de også fikk barnetrygd for det første barnet. Med unntak av perioden 1983 - 1986, da enslige forsørgere mottok et eget tillegg i barnetrygden, har enslige forsørgere fra 1970 fått utbetalt barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetallet. Betegnelsen utvidet barnetrygd foreslås innarbeidet i den nye barnetrygdloven.

Utvidet barnetrygd tar til en viss grad sikte på den samme målgruppen som den mer arbeidsrelaterte stønadsordningen i folketrygden for enslig mor eller far, jf. folketrygdloven kapittel 15.

Spørsmålet er om reglene i barnetrygdloven på dette punktet kan forenkles, og om det bør foretas en harmonisering av vilkår og begreper i forhold til reglene i folketrygdloven. Alternativet er å utforme andre vilkår for rett til utvidet barnetrygd enn de vilkår som stilles for rett til stønad til enslig mor eller far etter folketrygdloven. Departementet har valgt å foreslå nye vilkår for rett til utvidet barnetrygd fremfor en harmonisering med begrepene i folketrygdloven.

Det gis i det følgende en gjennomgang og sammenlikning av bestemmelsene om retten til utvidet barnetrygd (barnetrygdloven § 2 andre ledd) og retten til stønad i egenskap av enslig mor eller far (folketrygdloven § 15-5 jf. § 1-5). De to lovgivningene opererer i stor grad med de samme begreper når det gjelder vilkår for rett til ytelsene, men det er ikke slik at likheten i begrepsbruk betyr at begrepene/vilkårene tolkes likt.

8.1.1 Barnetrygdlovens regler - gjeldende rett

8.1.1.1 Innledning

Verken barnetrygdloven eller lovens forarbeider gir klare holdepunkter for hvilke prinsipper som skal legges til grunn ved vurderingen av hvorvidt vilkårene for rett til utvidet stønad er oppfylt. Gjeldende rettstilstand er for en stor del et resultat av vurderinger foretatt i det praktiske arbeid med regelverket. Trygderettens avgjørelser har også hatt betydning for utformingen av gjeldende rett. I og med at gjeldende rett er et produkt av vurderingene i en lang rekke enkeltsaker, er rettstilstanden svært uoversiktlig.

8.1.1.2 Barnetrygdloven § 2 andre ledd - Krav til sivilstatus og aleneomsorg

En forelder som er alene om omsorgen for barn har rett til utvidet barnetrygd når han/hun enten er:

• enke/enkemann,

• skilt,

• separert (ved bevilling eller dom) eller

• ugift og ikke lever sammen med den andre av barnets foreldre.

I tillegg til kravet knyttet til sivilstatus er utvidet barnetrygd avhengig av at vilkåret om aleneomsorg er oppfylt. Loven opererer kun med en «lever sammen»-vurdering i forhold til ugifte, men i praksis foretas det en «lever sammen»-vurdering også i de tilfeller der barnets foreldre er skilte eller separerte.

8.1.1.3 Nærmere om vilkåret om at barnets foreldre ikke skal leve sammen

Ved anvendelsen av § 2 andre ledd er fremgangsmåten altså at det først klarlegges om sivilstatusvilkåret er oppfylt, herunder at ugifte foreldre ikke lever sammen, deretter vurderes det om vedkommende er alene om omsorgen.

Som nevnt er det bare i forhold til ugifte at lovteksten direkte gir anvisning på en «lever sammen»-vurdering. Overfor skilte og separerte foreldre legges det forutsetningsvis til grunn at disse ikke «lever sammen» i barnetrygdlovens forstand. Foreligger det derimot opplysninger om at disse foreldrene allikevel lever sammen, foretas det ifølge praksis en «lever sammen»-vurdering også i disse tilfellene.

Den nærmere vurdering av om foreldrene lever sammen foretas konkret i hvert enkelte tilfelle. Under vurderingen vil det etter praksis være av vesentlig betydning om den ene av foreldrene har sin faste bopel i samme leilighet eller hus som barnet og den andre av foreldrene.

8.1.1.4 Kravet til aleneomsorg

På samme måte som ved vurderingen av «lever sammen» - vilkåret, er det heller ingen legaldefinisjon som presiserer innholdet i aleneomsorgsvilkåret. Lovforarbeidene er også tause med hensyn til hvordan uttrykket skal forstås.

Etter praksis er det imidlertid klart at den av foreldrene som er alene om den daglige faktiske omsorgen for barnet fyller dette vilkåret. Hvordan den økonomiske forsørgelsen er fordelt foreldrene imellom er uten betydning i denne sammenheng. Begrepet er tolket slik at personer som er gift med hverandre som hovedregel ikke kan anses for å være alene om omsorgen for fellesbarn. Dette medfører for eksempel at det ikke foreligger rett til utvidet barnetrygd der den ene av ektefellene er langvarig innlagt på institusjon som følge av sykdom eller skade. Opprinnelig fulgte det av særlige retningslinjer at utvidet barnetrygd blant annet kunne gis i tilfeller der den ene av ektefellene var langvarig innlagt på institusjon som følge av sykdom. I 1970 ble særbestemmelser om utvidet barnetrygd regulert i egen forskrift. Ved innføringen av forskriften ble ikke denne særlige gruppen tatt med. Grunnen til dette er at forsørgere som oppholder seg på institusjon får kompensasjon gjennom andre ordninger. Barnetrygden er ikke ment å skulle kompensere økonomisk for bortfall av forsørger. Det er det andre trygdeytelser som skal kompensere for. Folketrygdlovens regler om rett til uførepensjon og reglene om egenbetaling ved institusjonsopphold skal sikre at denne gruppen familier gis støtte til underhold av barn.

Vurderingen av om vedkommende er alene om omsorgen foretas i utgangspunktet i forhold til den andre av barnets foreldre. Ved nære boforhold er i henhold til praksis ingen av foreldrene alene om omsorgen for barnet.

Barnetrygdloven gir ingen anvisning på hvilke konsekvenser nære boforhold får for retten til utvidet stønad. Ut fra avgjørelser fattet av Rikstrygdeverket og Trygderetten har det utkrystallisert seg en praksis. Hvis foreldrene bor i samme hus eller leilighet er hovedregelen at det ikke foreligger aleneomsorg. Den underliggende tankegangen er at det under slike boforhold må antas at foreldrene deler på den faktiske omsorgen slik at ingen har aleneomsorg. I prinsippet skal det imidlertid foretas en konkret vurdering også i slike situasjoner; unntak kan gjøres hvis det sannsynliggjøres at den ene av foreldrene faktisk er alene om omsorgen for barnet.

I de tilfeller der det foreligger delt bosted åpnes det for at begge foreldre kan ha rett til barnetrygd. Hver av foreldrene vil da kunne motta utvidet stønad (de deler i så fall en utvidet stønad). Det foreligger rett til barnetrygd hvis det kan godtgjøres at barnet bor hos mor eller far i minst 40 prosent av totaltiden. Aleneomsorg i barnetrygdlovens forstand forutsetter i henhold til praksis fra Trygderetten at foreldrene ikke utøver omsorgen for barnet i samme tidsrom. I tillegg må vilkårene om sivilstatus/samlivsstatus være oppfylt. Trygderetten har, i en sak hvor barnet etter avtale skulle bo vekselsvis en uke hos hver av foreldrene, uttalt at det ikke er avgjørende for anvendelsen av vilkåret alene om omsorgen hvor lang tid vedkommende er alene om omsorgen. I tillegg til de ovennevnte forutsetninger la retten til grunn at det avgjørende for om vedkommende i lovens forstand er alene om omsorgen er at den av foreldrene som har barnet hos seg, faktisk er alene om omsorgen når barnet oppholder seg hos vedkommende.

8.1.2 Folketrygdlovens bestemmelser om stønad til enslig forsørger - gjeldende rett

Kravene til sivilstand for at det skal foreligge rett til stønad fra folketrygden i egenskap av enslig mor eller far fremgår av folketrygdloven § 15-4. Bestemmelsen behandles ikke nærmere i det følgende.

Også for stønad som enslig forsørger etter folketrygdloven er hovedvilkårene at vedkommende er alene om omsorgen og ikke lever sammen med en person han eller hun har barn med eller er skilt eller separert fra, jf. § 15-5 henholdsvis første og tredje ledd.

8.1.2.1 Vilkåret om at barnets foreldre ikke lever sammen

Etter folketrygdloven § 15-5 tredje ledd foreligger det ikke stønadsrett dersom medlemmet lever sammen med en person hun eller han har barn med, er skilt eller separert fra, eller har levd sammen med i 12 av de siste 18 månedene.

Uttrykket «lever sammen» er også brukt i ftrl. § 1-5 tredje ledd. Uttrykket er her gitt en begrenset betydning i samsvar med definisjonen i fjerde ledd om hvem som skal regnes som samboerpar. Denne definisjonen skal legges til grunn i hele folketrygdloven, dermed også ved anvendelsen av § 15-5. Som nevnt anses barnets foreldre for å leve sammen etter § 1-5 dersom de «bor i samme hus». Årsaken til at foreldrene har bosatt seg slik, eller hvordan forholdet dem imellom er, er uten betydning i denne sammenheng. To personer som vanligvis har felles bolig anses for å leve sammen dersom de av praktiske årsaker er midlertidig adskilt, jfr § 1-5 fjerde ledd siste punkt.

Det antas imidlertid i praksis at uttrykket «lever sammen» i § 15-5 må tolkes selvstendig og dermed kan ha en videre betydning enn definisjonen gitt i § 1-5. Dette innebærer for det første at også andre boforhold enn de som er nevnt i § 1-5 kan føre til at stønadsretten bortfaller. Begrepet «lever sammen» gir uttrykk for at også andre momenter enn tilknytning til samme bolig kan få betydning for hvorvidt foreldrene anses for å leve sammen. At det ikke er absolutt brudd i forholdet mellom foreldrene, slik at de fremdeles har en viss personlig tilknytning, er ikke nok til å anse dem for å leve sammen. Etter praksis anses videre foreldrene for å leve sammen dersom de har et forhold tilbake i tid, de har helt konkrete fremtidsplaner (skal gifte seg, bygger hus, venter på leilighet o.l), og de har et aktuelt fellesskap og samvær som ligger nær opp til den botilknytning som alene fører til at de anses for å bo sammen.

Etter § 15-5 fjerde ledd kan en enslig mor miste retten til stønad hvis barnets far ikke er kjent og hun lever sammen en mann som ikke kan utelukkes å være faren.

8.1.2.2 Vilkåret om aleneomsorg

Folketrygdloven § 15-5 presiserer i andre ledd dette vilkåret:

«En mor eller far har aleneomsorgen for et barn når vedkommende varig har klart mer av den daglige omsorgen enn den andre av foreldrene.»

Det er altså den daglige faktiske omsorgen som er avgjørende. Felles foreldreansvar og fordelingen av utgifter er heller ikke i denne sammenheng avgjørende.

Likedelt omsorg/bosted gir ikke rett til stønad etter folketrygdloven kapittel 15. Dette fremgår av kravet «klart mer av den daglige omsorgen», jfr. Ot. prp. nr. 6 (1992-93). Det er tilfellene med lik eller tilnærmet lik omsorgsfordeling man utelukker fra stønad med denne formuleringen. Vilkåret for rett til stønad vil være oppfylt ved vanlig samværsrett etter barneloven. I nevnte proposisjon heter det videre at formuleringen innebærer en liberalisering av tidligere praksis hvoretter man måtte ha minst 2/3 av omsorgen for å få stønad som enslig forsørger. Ved samvær ut over «vanlig samvær» kreves det imidlertid konkrete opplysninger for å avgjøre om lovens vilkår er oppfylt.

Vilkåret om at omsorgen også må være varig, innebærer at det ikke foreligger stønadsrett dersom foreldrene skifter på å ha aleneomsorgen i like lange eller tilnærmet like lange perioder. I praksis er det imidlertid lagt til grunn at dersom foreldrene har aleneomsorgen i perioder på minst seks måneder hver, er vilkåret om varighet oppfylt.

Forholdet til nære boforhold er nærmere regulert i § 15-5 andre ledd andre setning:

«Ingen av foreldrene anses å ha aleneomsorgen for barnet ved boforhold som nevnt i § 1-5 fjerde ledd, eller ved andre nære boforhold».

Det forekommer tilfeller hvor barnet i hovedsak bor hos en av foreldrene, men hvor foreldrene bor så nær hverandre at det ikke er mulig å konstatere om søkeren kan anses for å være alene om omsorgen. Som oftest har også foreldrene bosatt seg slik nettopp fordi de skal ha muligheten til å dele omsorgen for barnet. Barna går fritt mellom foreldrene eller oppholder seg hos foreldrene uten nærmere avtale om samvær. Det er derfor inntatt en bestemmelse i paragrafens andre ledd som slår fast at ingen av foreldrene anses for å være alene om omsorgen ved nære boforhold. I slike tilfeller er det lagt til grunn at begge foreldrene bidrar med avlastning m.v. på samme måte som i en vanlig familiesituasjon, og at eventuelle avtaler om samvær ikke lar seg gjennomføre i praksis.

Henvisningen til ftrl. § 1-5 fjerde ledd innebærer at vilkåret om aleneomsorg ikke anses oppfylt dersom foreldrene bor sammen, selv om de bor i hver sin del av et hus. Det samme gjelder når de bor i hver sin boenhet, dersom huset ikke har mer enn fire selvstendige og klart adskilte boenheter.

8.1.3 Den praktiske forskjellen mellom forståelsen av sentrale begreper i barnetrygdloven og folketrygdloven

Av redegjørelsen ovenfor fremgår det at forståelsen av begrepene «alene om omsorgen»/»aleneomsorg» og «lever sammen»ikke er den samme i saker vedrørende rett til utvidet barnetrygd etter barnetrygdloven som i saker om stønad til enslig mor eller far etter folketrygdloven. Denne forskjellen kan illustreres via et praktisk eksempel:

Per og Kari har to barn sammen. Selv om Per og Kari blir separert og senere skilt, blir begge boende i det som tidligere var felles bolig. Fellesboligen blir oppdelt i to separate leiligheter med hver sin separate inngang. Det blir videre avtalt at Per skal betale husleie til Kari som står som eier av boligen. Per arbeider på oljeplattform i Nordsjøen og arbeider turnus med 4 ukers arbeid etterfulgt av 4 ukers fritid. Både Per og Kari har nye kjærester, men det er ikke snakk om samboerskap med disse. Det er heller ikke nye barn med i bildet. Per og Kari inngår en avtale om omsorgen for barna og Pers samværsrett. Det avtales at Kari skal ha den daglige omsorgen for barna, mens Per -i de periodene han er hjemme- skal ha barna mest mulig. Kari setter frem krav om utvidet barnetrygd og stønad til enslig forsørger etter folketrygdloven.

I den situasjonen som her beskrives vil det etter praksis være slik at Per og Kari i forhold til barnetrygdregelverket ikke anses for å leve sammen. Vilkåret om aleneomsorg vil derimot ikke være oppfylt. I forhold til ytelser etter folketrygdloven kapittel 15 vil de nære boforholdene medføre at ingen av foreldrene kan anses å være alene om omsorgen. Kari vil ikke ha rett til verken utvidet barnetrygd eller stønad til enslig mor eller far.

Det kan også oppstå situasjoner der søkeren vil ha rett til utvidet barnetrygd, men ikke rett til stønad etter folketrygdloven kapittel 15. Vi kan illustrere også en slik situasjon ved hjelp av et eksempel:

Marte og Peder er samboere og har ett barn sammen. Marte har i tillegg ett særkullsbarn fra et tidligere forhold. Marte og Peder bestemmer seg for å flytte fra hverandre. Peder flytter inn i kjellerleiligheten. Marte har den daglige omsorgen både for sitt særkullsbarn, og for barnet hun har med Peder.

I denne situasjonen vil Marte ha krav på utvidet barnetrygd for sitt særkullsbarn. Bortfallsregelen i barnetrygdloven § 2 fjerde ledd bokstav c kommer ikke lenger til anvendelse i og med at Marte ikke lenger kan sies å leve i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning med Peder. Marte vil derimot ikke ha krav på ytelser etter folketrygdloven kapittel 15. Dette som følge av nære boforhold i forhold til Peder som er faren til ett av barna jf. folketrygdloven § 15-5 andre og tredje ledd.

8.1.4 Departementets vurdering

8.1.4.1 Ytelsenes formål og karakter

Innholdet i begrepene «alene om omsorgen»/»aleneomsorg» og «lever sammen» varierer altså noe alt etter om de vurderes i forhold til stønad til enslig mor eller far etter folketrygdloven eller utvidet barnetrygd etter barnetrygdloven.

Både barnetrygdloven § 2 andre ledd og folketrygdloven § 15-5 omfatter ytelser rettet mot enslige forsørgere. For den videre diskusjonen kan det derfor være nyttig å klarlegge det nærmere formålet med ytelsene.

Barnetrygden er en kontantoverføring som skal bidra til å kompensere merutgifter som skyldes barneomsorg.

Etter formålsbestemmelsen i folketrygdloven § 15-1 er formålet med stønad til enslige forsørgere å sikre inntekt og å gi midlertidig hjelp til selvhjelp slik at de kan bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid. Ytelsen er altså en stønad til livsopphold som skal kompensere for manglende mulighet for å delta i inntektsgivende arbeid.

Selv om begge ytelsene er rettet mot enslige forsørgere har de altså forskjellig karakter. Barnetrygd skal være med å lette den økonomiske byrden ved å ha barn, mens stønad til enslig mor eller far skal sikre en basal evne til selvforsørgelse. Etter departementets syn vil det kunne være praktiske tilfeller der det ut fra formålet bak utvidet barnetrygd bør ytes utvidet barnetrygd, men der det ut fra formålet bak folketrygdens ytelser til enslig forsørger ikke bør gis slik støtte. Denne forskjellen bør etter departementets mening komme til utrykk i lovgivningen.

Hvis dagens begreper skal beholdes er det eneste alternativet, slik departementet ser det, å legge folketrygdens begrepsforståelse til grunn. Dette er etter Barne- og familiedepartementets mening uheldig ut fra at formålet bak ytelsene er forskjellig. Regelen i folketrygdloven § 1-5 fjerde ledd som definerer samboerpar, er for eksempel en regel som ikke uten videre kan sies å harmonerer med formålet med utvidet barnetrygd.

8.1.4.2 Nærmere om problemet med gjeldende rett

Et av hovedproblemene med dagens regelverk og praktiseringen av dette, er slik departementet ser det den uklare situasjonen som råder i de tilfeller der det er nære boforhold mellom barnets foreldre. Dette illustreres også av eksemplene ovenfor.

Årsaken til problemene skyldes ikke minst uklarhet omkring tolkningen/forståelsen av begrepene « lever sammen» og « alene om omsorgen»/aleneomsorg». Begrepene er på ingen måte selvforklarende, og det har vel forekommet tilfeller der gode praktiske løsninger - ikke minst sett ut fra barnets beste - ikke har blitt godtatt ved vurdering av rett til utvidet stønad. Dette er også en logisk følge av at aleneomsorg er det sentrale vurderingstemaet etter dagens regelverk. Spørsmålet er om en annen tilnærmingsmåte/et annet vurderingstema vil kunne bidra til et enklere og mer rettferdig regelverk. Dette samtidig som den samme personkretsen som støtten er ment for, nemlig de enslige forsørgerne, er de som skal nyte godt av utvidet barnetrygd også i fremtiden.

8.2 Høringsnotatets forslag

Departementet foreslår i høringsnotatet at det innføres et nytt vilkår for rett til utvidet barnetrygd, ut fra et ønske om å definere et klarere formål bak utvidet stønad enn det som er tilfellet etter gjeldende rett. Det foreslås at formålet bak ordningen med utvidet barnetrygd bør være at barnetrygden for ett barn mer enn det faktiske barnetallet, skal bidra til å dekke de merkostnadene en enslig forsørger har som følge av at vedkommende bor alene med barnet i en egen husholdning. Dette formålet bør etter departementets mening gjenspeiles i vilkårene for rett til utvidet barnetrygd.

Forslaget åpner for rett til utvidet stønad i de tilfeller der en omsorgsperson reelt sett er etablert i egen husholdning sammen med barnet. Det avgjørende blir da at foreldrene har flyttet fra hverandre, eller aldri har bodd sammen, og har etablert hver sin husholdning.

Felles for det nye forslaget og dagens regler er at utvidet barnetrygd skal komme enslige forsørgere til gode. Dette kommer til uttrykk via et mer eller mindre eksplisitt sivilstatuskrav. Sivilstatuskravets funksjon er å avgjøre hvilken situasjon som må foreligge mellom foreldrene (formelt og/eller reelt) for at utvidet barnetrygd skal kunne tilstås.

Selv om det i det nye forslaget brukes andre begreper enn det som legges til grunn i dagens regelverk, er intensjonen bak reglene den samme. Det er den av barnets foreldre som har barnet boende fast hos seg, og som regnes som enslig forsørger som skal nyte godt av den utvidede barnetrygden.

Det foreslås at vilkårene for rett til utvidet stønad kun skal vurderes i forhold til hver enkelt av barnets foreldre i de tilfeller der det foreligger avtale etter barneloven § 35 a. Det vises til kapittel 7.2.3 for så vidt gjelder en nærmere beskrivelse av vilkårene for å dele barnetrygden når det er avtalt delt bosted for barnet. Med utgangspunkt i formålet bak den utvidede barnetrygden- kompensasjon for merutgifter som påløper når en person bor alene sammen med barn uten å kunne dele husholdningsutgifter med ektefelle eller samboer- er det naturlig å legge vekt på den økonomiske siden av omsorgen. Dette er også i tråd med de hensyn som lå bak innføringen av dagens bortfallsregler i barnetrygdloven § 2 fjerde ledd. Hvis bare en av foreldrene oppfyller vilkårene for rett til utvidet stønad, og barnetrygden skal fordeles 50/50 mellom foreldrene, vil den ene av foreldrene ha rett til 50 prosent av en utvidet barnetrygd, mens den andre vil ha rett til 50 prosent av ordinær barnetrygd.

Gifte og samboere forutsettes å ha felles husholdningsøkonomi. Det sentrale vilkår for rett til utvidet stønad kan da være at foreldrene har flyttet fra hverandre, eventuelt aldri har bodd sammen, og har hver sin husholdning. Det vil derfor kunne foreligge rett til utvidet barnetrygd selv om foreldrene bor i nærheten av hverandre for eksempel ved at de bor i hver sin leilighet i samme bygning eller blokk. Hvis man avskjærer de tilfeller der foreldrene bor i samme boenhet, samt krever at søkeren må dokumentere at vilkårene for rett til stønad er oppfylt, burde mulighetene for omgåelse av regelverket være små. Vi vil slippe å måtte vurdere foreldrenes forhold utover hvordan de bor i forhold til hverandre, og vi slipper å måtte gå inn på en konkret vurdering av hvor barnet til en hver tid befinner seg.

Også ved nære boforhold og i situasjoner der ugifte foreldre tilbringer relativt mye tid sammen, men der det er klart at foreldrene har hver sin husholdning, vil det kunne foreligge rett til utvidet barnetrygd. Dette vil kunne føre til at noen flere vil kunne få rett til utvidet stønad enn etter gjeldende regelverk.

I de aller fleste tilfeller vil det ikke være noe problem å fastslå hvorvidt barnets foreldre er etablert i hver sin boenhet. Det mest vanlige er at en av foreldrene etter brudd flytter til annet hus eller annen leilighet. Avgrensningsproblemer vil oppstå der for eksempel det som tidligere var felles bolig deles opp til flere boenheter, og der foreldrene bosetter seg i hver sin etasje og lignende. I disse tilfellene foreslås det at trygdekontoret må kunne kreve at foreldrene dokumenterer at de bor i en egen boenhet i forhold til retten til utvidet barnetrygd. De må kunne dokumentere at det foreligger en ny utgiftsprofil. Dokumentasjon på dette kan for eksempel gå ut på at det fremlegges kvitteringer fra telefonselskap (eget telefonabonnement), NRK (egen TV-lisens), Posten, Folkeregisteret (melding om flytting), aviser m.m. og at summen av dokumentasjon må sannsynliggjøre at vedkommende har etablert en ny husholdning. Departementet foreslår at det innføres et vilkår om at det er stønadsmottaker som skal dokumentere/sannsynliggjøre at vilkårene for rett til utvidet stønad er oppfylte. Tanken bak en slik bestemmelse er at søkeren skal kunne sannsynliggjøre/godtgjøre overfor trygdeetaten at han/hun rent faktisk bor sammen med barnet i en egen husholdning adskilt fra den andre av barnets foreldre. En slik regel er etter vår mening i tråd med tilsvarende regel i folketrygdloven § 21-3.

Det foreslås også at det tas inn en presisering i loven om at midlertidig atskillelse som følge av arbeid, utdanning mv. ikke utløser rett til utvidet stønad. Tilsvarende vil gjelde i de tilfeller der den ene ektefellen er varig innlagt på institusjon. Egen husholdning er i seg selv ikke nok så lenge foreldrene fremdeles må sies å være et par. For at rett til utvidet barnetrygd skal foreligge, må det godtgjøres at det har funnet sted et samlivsbrudd.

I dagens lovgivning er det i «forskrift om tilståelse av barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall» - fastsatt 9. april 1970 - gitt regler om at det i helt spesielle tilfeller kan gis utvidet barnetrygd ved aleneomsorg selv om barnets foreldre er gift. Dette er ment som snevre unntaksregler.

Særreglene for tilfeller der den ene ektefellen har opphold i fengsel med dom på minst 1 år eller befinner seg i godkjent kursted for alkohol eller lignende, og de tilfeller der barnet trenger ekstra omsorg på grunn av langvarig sykdom, er knyttet opp mot en meget streng inntektsvurdering.

Rett til utvidet barnetrygd ved barns sykdom forutsetter at foreldrene samlet ikke har inntekt som er høyere enn summen av full grunnpensjon (folketrygdens grunnbeløp (1 G) med barnetillegg (30 prosent av G) og ektefelletillegg (50 prosent av G). Inntektsgrensen er derfor per 1. juli 2000 kroner 88 362,-. I tillegg er det et vilkår om at det ikke må foreligge rett til ytelser etter folketrygdloven kapittel 6 (grunnstønad og hjelpestønad) eller kapittel 10 (ytelser under medisinsk rehabilitering). I praksis er vilkårene så strenge at det knapt kan tenkes tilfeller som omfattes av regelen. Departementet ser ingen grunn til å opprettholde en særregel som ikke har praktisk betydning.

Reglene i forskriftens bokstav c (fengsel m.m.) regulerer tilfeller som etter departementets syn ligger utenfor de situasjoner som den utvidede barnetrygden er ment å skulle dekke. Det foreslås derfor at denne regelen oppheves. Disse reglene har også liten praktisk betydning som følge av den svært strenge behovsprøvingsregelen i forskriftens § 3.

Særreglene i forskriften til § 2 andre ledd bokstav a (faktisk separasjon), bokstav b (forsvunnet ektefelle) og bokstav e (midlertidig separasjon) foreslås beholdt og skrevet inn i lovteksten.

8.3 Høringsinstansenes syn

Sosial- og helsedepartementetuttaler følgende om forslaget til nye regler for enslige forsørgere:

«Sosial- og helsedepartementet er enig i forslaget om å utforme nye vilkår fremfor en harmonisering. Ved å innføre begrepene «felles husholdning» og «samme boenhet» slipper man en konkret vurdering av hvor barnet til enhver tid befinner seg. Begrepene samsvarer godt med formålet om å bidra til å dekke merkostnader en enslig mor eller far har som følge av at vedkommende bor alene med barnet i en egen husholdning.»

Barneombudetuttaler:

«Barneombudet støtter forslaget om at rett til utvidet barnetrygd nå knyttes opp til kravet om at man må bo alene med barnet i en egen husholdning. På denne måten kan en både dele den utvidede barnetrygden hvis man har valgt delt bosted, og man mister heller ikke den utvidede barnetrygden hvis man velger å bosette seg i nærheten av hverandre. Dette vil utvilsomt komme barnet til gode.»

I og med at Rikstrygdeverketi utgangspunktet mener at Barnetrygden bør inkorporeres i folketrygdloven, ser de det som en fordel at vilkårene for rett til utvidet barnetrygd harmoniseres med vilkårene for rett til ytelser til enslig mor eller far etter folketrygdlovens kapittel 15. Se nærmere om dette i Rikstrygdeverkets merknad som er gjengitt under kapittel 4. Under forutsetning av at barnetrygden fremdeles skal reguleres i egen lov og vilkårene for rett til utvidet barnetrygd skal være andre enn vilkårene for rett til stønad etter folketrygdloven kapittel 15, uttaler Rikstrygdeverket:

«Dersom vilkårene, ut fra ytelsens forskjellige karakter, ikke skal harmoniseres, er det en klar fordel at det, slik som foreslått, stilles andre og klare vilkår for rett til utvidet barnetrygd enn de vilkår som stilles for rett til stønad til enslig mor eller far. Dette vil gjøre det enklere for brukerne å forstå og for trygdeetaten å forklare hvorfor det ikke alltid blir samme resultat av vurderingen av retten til utvidet barnetrygd og retten til ytelser som enslig forsørger etter kapittel 15 i folketrygdloven.»

8.4 Departementets forslag

Etter å ha vurdert høringsuttalelsene foreslår Barne- og familiedepartementet at vilkårene for rett til utvidet barnetrygd til enslig forsørger legges om i tråd med det forslaget som ble presentert i høringsnotatet. Det ikke minst ut fra barnetrygdens formål og hensynet til et mest mulig lettfattelig og rettferdig regelverk.

Det sentrale vilkåret for rett til utvidet barnetrygd blir etter dette at utvidet barnetrygd gis til enslige forsørgere som bor alene med barn uten å kunne dele husholdningsutgiftene med ektefelle eller samboer. Selv om det i forslaget brukes andre begreper enn det som brukes i dagens regelverk, er grunntanken bak reglene den samme. Det er den av barnets foreldre som har barnet boende fast hos seg, og som er enslig forsørger, som skal nyte godt av utvidet barnetrygd.

8.5 Regler for opphør/bortfall av retten til utvidet barnetrygd

8.5.1 Gjeldende rett

Reglene om bortfall av retten til utvidet barnetrygd følger av barnetrygdloven § 2 fjerde ledd bokstav a til c.

Enslige forsørgere som mottar utvidet barnetrygd for sine særkullsbarn, mister retten til utvidet barnetrygd hvis de gifter seg eller inngår partnerskap. Dette gjelder selv om ekteskapet inngås med en som ikke er barnets far eller mor.

Retten faller videre bort ved samboerskap, uten fellesbarn, med en varighet på 12 måneder eller mer i løpet av de siste 18 måneder. Vilkåret prøves en gang per år (per 1. november) ved at stønadsmottaker gir opplysninger om samlivsstatus via et egenerklæringsskjema. Det er i utgangspunktet stønadsmottakeren selv som vurderer hvorvidt samboerforholdet er ekteskapslignende eller ikke. For samboere som bor i et stabilt ekteskapslignende forhold i en felles husholdning, bortfaller retten til utvidet barnetrygd som hovedregel med virkning fra 1. januar året etter at egenerklæringen er avgitt

Den tredje bortfallregelen følger av § 2 fjerde ledd bokstav c, og gjelder samboere som får barn sammen, og som mottar utvidet barnetrygd for særkullsbarn. Retten til utvidet barnetrygd faller bort fra måneden etter at fellesbarnet er født, ev. fra måneden etter at barnets foreldre flytter sammen.

Bortfallsregelen i § 2 fjerde ledd gjelder ikke tilfeller der barnetrygd er innvilget etter særregelen om varig sykt barn i § 2 bokstav d i forskrift om tilståelse av barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall. Denne særregelen kommer bare til anvendelse i tilfeller der det ikke gis ytelser etter folketrygdloven kapittel 6 (grunnstønad og hjelpestønad) eller kapittel 10 (ytelser under medisinsk rehabilitering). I tillegg kreves det at sykdommen medfører betydelige ekstrautgifter. I tillegg til at disse vilkårene må være oppfylt foretas det en streng behovsprøving ut fra inntekt.

8.5.2 Departementets forslag

Ingen av høringsinstansene har gått imot en videreføring av dagens bortfallsregler. Rikstrygdeverkethar foreslått at bestemmelsen omformuleres noe og plasseres sammen med bestemmelsen om rett til utvidet stønad. Departementet støtter dette forslaget.

Det er etter departementets syn ikke behov for store endringer i regelverket på dette området, i og med at dagens bortfallsregel er basert på en form for husholdningsvurdering allerede. Dagens system med at stønadsmottakerne gir en egenerklæring om samlivsstatus i november måned hvert år foreslås beholdt. Dersom det framgår av opplysningene i egenerklæringen at vedkommende lever i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning og har levd slik i minst 12 av de siste 18 månedene, skal den utvidede barnetrygden stanses fra 1. januar påfølgende år.

Som en følge av forslaget om at barnetrygd ikke lenger skal kunne tilstås på grunnlag av sykdom, foreslås det også at det særlige unntaket fra bortfallsregelen for denne gruppen i § 2 femte ledd i gjeldende lov ikke videreføres i den nye loven.