1 Innledning

Barne- og familiedepartementet legger med dette fram forslag til endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd. Endringen gjelder rett til svangerskapspenger for selvstendig næringsdrivende. Forslaget er en oppfølging av behandlingen av statsbudsjettet for 2003 der Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om å gi selvstendig næringsdrivende kvinner rett til svangerskapspenger med virkning fra 1. juli 2003 (St.prp. nr. 1 (2002-2003)). Det ble lagt vekt på at konsekvensen av gjeldende regelverk kan bli at fosteret får et dårligere vern når mor er selvstendig næringsdrivende enn når hun er arbeidstaker. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) heter det videre at det skal utarbeides en odelstingsproposisjon der det blant annet vil bli avklart hvilke kriterier som skal legges til grunn for vurderingen av om det foreligger rett til svangerskapspenger og hvilken rolle lege eller jordmor skal ha i forhold til trygdeetaten.

Bakgrunnen for budsjettforslaget var behandlingen av Dokument nr. 8:81 (2001-2002) fra stortingsrepresentant Marit Arnstad om rett til svangerskapspenger for selvstendig næringsdrivende. Stortingsrepresentant Marit Arnstad ba i Dokument nr. 8:81 (2001-2002) regjeringen om å fremme forslag om en endring i folketrygdloven § 14-13 slik at ordningen med svangerskapspenger kunne gjøres gjeldende for alle yrkesaktive gravide kvinner. Det følger av Innst. S. nr. 165 (2001-2002) at Sosialkomiteen i forbindelse med behandlingen av Dok. 8 forslaget, ba Regjeringen om å innarbeide endringsforslaget i budsjettet for 2003 slik at selvstendig næringsdrivende gis rett til svangerskapspenger.

Det fremmes forslag om at selvstendig næringsdrivendes rett til svangerskapspenger skal bygge på tilsvarende regler som gjelder for arbeidstakere. Det foreslås at retten til svangerskapspenger skal være betinget av at arbeidsmiljøet innebærer risiko for fosterets utvikling, under henvisning til de samme risikofaktorer som gravide arbeidstakere er beskyttet mot i lover og forskrifter. Risikovurderingen skal foretas av lege eller jordmor i samråd med kvinnen selv. Den gravide kvinnen skal konkretisere hvilke risikofaktorer i hennes virke som hun anser kan være til skade for fosterets utvikling, og hun skal vurdere om hennes virke kan tilrettelegges slik at risikofaktorene opphører. Dersom risiko er konstatert og mulighet for tilrettelegging ikke er til stede, oppstår rett til svangerskapspenger. Det foreslås at frilansere skal gis rett til svangerskapspenger etter tilsvarende vilkår.

Det fremmes forslag om at retten til svangerskapspenger, på samme måte som for arbeidstakere, skal inntre når kvinnen må slutte i arbeid. Det skal ikke gjelde en ventetid for å få rett til å få utbetalt svangerskapspenger. Det fremmes videre forslag om at beregningen av svangerskapspengenes størrelse skal foretas på samme måte som for sykepenger og at den frivillige tilleggsforsikringen om utvidet dekningsgrad også skal omfatte svangerskapspenger.