5 Økonomiske og administrative konsekvenser

I St. prp. nr. 1 (2002-2003) er de økonomiske konsekvensene av å innføre rett til svangerskapspenger for selvstendig næringsdrivende beregnet til om lag 1 mill. kroner per år i økte utgifter for folketrygden. Utregningen bygger på hvor stor andel av fødselspengebevilgningen som ble utbetalt til selvstendig næringsdrivende i 2001 (1,6 prosent). Beregningen bygger videre på at utgiftene til selvstendig næringsdrivende vil utgjøre samme andel på svangerskapspengeområdet. Rikstrygdeverket har oppgitt at utgiftene ved å inkludere frilansere vil utgjøre om lag 65 000 kroner per år og at denne utgiften må anses å inngå i anslaget som ble gitt til St. prp. nr. 1 (2002-2003). I følge Rikstrygdeverket utgjør tilsvarende kostnadsanslag basert på tall for 2002 ca.1,2 mill. kroner. Utgifter til frilansere er inkludert.

Å innføre rett til svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende antas ikke å medføre løpende administrative meromkostninger av vesentlig betydning. Rikstrygdeverket har anslått administrative engangsutgifter som følge av innføringen til ca. 1 mill. kroner. De administrative engangsutgiftene forutsettes dekket innenfor rammen av eksisterende budsjett.

Den frivillige tilleggsforsikringen for selvstendig næringsdrivende etter folketrygdloven § 8-36 er i prinsippet selvfinansierende. Dersom innlemmingen av svangerskapspenger i forsikringsordningen medfører vesentlig økning i utbetalingene, kan dette på sikt få økonomiske konsekvenser for brukerne i form av økt premie.