4 Når retten til svangerskapspenger inntrer. Svangerskapspengenes størrelse

4.1 Når retten til svangerskapspenger inntrer. Forholdet til bestemmelsen om ventetid for sykepenger

Etter folketrygdloven § 14-13 nåværende tredje ledd ytes svangerskapspenger fra det tidspunktet kvinnen er pålagt å slutte i arbeidet og fram til tre uker før fødselen. Fra sistnevnte tidspunkt ytes fødselspenger. Det gjelder ingen arbeidsgiverperiode for svangerskapspenger til arbeidstakere.

I høringsnotatet foreslo departementet at bestemmelsen i folketrygdloven § 14-13 nåværende tredje ledd skal gis tilsvarende anvendelse for selvstendig næringsdrivende. Departementet uttalte at det ikke bør gjelde ventetid for rett til svangerskapspenger for selvstendig næringsdrivende. Hensynet til vernet av den gravide kvinnen og fosterets ve og vel taler klart for at retten til ytelsen ikke bør utsettes når risiko for fosteret er konstatert og kvinnen har vurdert at tilrettelegging ikke er mulig.

Det ble vist til at reglene om ventetid for selvstendig næringsdrivende kommer til anvendelse på sykepengeområdet jf. folketrygdloven § 8-34 annet ledd. Det gjelder ingen ventetid for rett til fødsels- eller adopsjonspenger.

Departementet antok at det ikke var nødvendig å lovfeste prinsippet om at ventetid ikke skal gjelde for svangerskapspenger. Det ble vist til at henvisningen til sykepengekapittelet (kap. 8) i folketrygdloven § 14-13 nåværende fjerde ledd gjelder beregningen av svangerskapspenger og derfor ikke omfatter ventetidsbestemmelsen. Det ble videre vist til at folketrygdloven § 14-5 første ledd som gjelder fødselspenger, har en tilsvarende henvisning til sykepengekapittelet og at det heller ikke gjelder ventetid for denne ytelsen.

Departementet foreslo likevel at ordlyden i § 14-13 fjerde ledd ble presisert slik at det blir helt klart at henvisningen til sykepengekapittelet bare gjelder bestemmelsene om svangerskapspengenes størrelse.

RTV mente at henvisningen til beregningsreglene i kapittelet om sykepenger burde følge de samme prinsipper som for fødselspenger og at det ikke var nødvendig med presiseringer i ordlyden. Den norske lægeforening var usikre på om prinsippet om at ventetid ikke skal gjelde, er tilstrekkelig formelt ivaretatt i lovteksten.

Departementet opprettholder forslaget om at folketrygdloven § 14-13 nåværende tredje ledd skal gis tilsvarende anvendelse for selvstendig næringsdrivende og at det ikke skal gjelde ventetid for rett til svangerskapspenger. Det var ingen høringsinstanser som mente at det burde gjelde ventetid for rett til ytelsen.

Etter § 14-13 nåværende tredje ledd inntrer retten til svangerskapspenger fra det tidspunkt kvinnen er pålagt å slutte i arbeidet. Formuleringen «pålagt å slutte i arbeidet» passer dårlig for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Departementet foreslår på denne bakgrunn at ordlyden endres slik at retten inntrer når kvinnen «må slutte i arbeidet». For arbeidstakere medfører dette ingen realitetsendring. Vilkåret om pålegg fra arbeidsgiver for rett til svangerskapspenger fremgår av § 14-13 første ledd for denne gruppen. For selvstendig næringsdrivende og frilansere skal formuleringen «må slutte i arbeidet» forstås som tidspunktet når risikofaktorene er dokumentert og hun ikke har funnet det mulig å tilrettelegge sitt virke, jf. nytt § 14-13 annet ledd annet punktum.

Departementet finner etter en ny vurdering ikke å foreslå en endring i § 14-13 siste ledd. Departementet legger til grunn at henvisningen til sykepengekapittelet gjelder beregningen av svangerskapspengenes størrelse og ikke ventetidsbestemmelsen i § 8-34 annet ledd. Tilsvarende system gjelder for fødselspenger.

Bestemmelsen i folketrygdloven § 14-13 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

4.2 Svangerskapspengenes størrelse

Etter folketrygdloven § 14-13 nåværende fjerde ledd første punktum beregnes svangerskapspenger etter de samme bestemmelser som for sykepenger etter folketrygdloven kap. 8. Etter folketrygdloven § 8-34 første ledd har selvstendig næringsdrivende rett til sykepenger med 65 prosent av beregningsgrunnlaget. Beregningsgrunnlaget fremgår av folketrygdloven § 8-35, og er som hovedregel pensjonsgivende inntekt basert på et gjennomsnitt av pensjonspoengtallene for de tre siste år. Frilansere har etter folketrygdloven § 8-38 første ledd rett til sykepenger med 100 prosent av beregningsgrunnlaget. Etter folketrygdloven § 14-13 nåværende fjerde ledd annet punktum gis det ikke svangerskapspenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp.

I høringsnotatet foreslo departementet at folketrygdloven § 14-13 nåværende fjerde ledd ble gitt tilsvarende anvendelse for selvstendig næringsdrivende slik at svangerskapspenger også for denne gruppen følger reglene for beregning av sykepenger. Det samme gjaldt bestemmelsen om at det ikke gis svangerskapspenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp.

Akademikerne, NHO og JURK var uenige i at svangerskapspenger skal beregnes som sykepenger, og mente at retten til dekning bør være 100 prosent av beregningsgrunnlaget.

Departementet viser til at sosialkomiteen i Innst. S. nr. 165 (2001-2002) la til grunn at ytelsene ved svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende bør tilsvare nivået som gjelder for sykepenger for denne gruppen. Å gi selvstendig næringsdrivende rett til 100 prosent dekning vil for øvrig bryte med reglene om selvstendig næringsdrivendes rettigheter etter folketrygdloven. Hvorvidt disse reglene bør endres, må vurderes på bredere basis og ikke i forhold til svangerskapspenger alene. Departementet fastholder sitt forslag om å gi § 14-13 nåværende fjerde ledd tilsvarende anvendelse for selvstendig næringsdrivende. Departementet bemerker imidlertid at frilansere har rett til sykepengedekning med 100 prosent. Dekningsgraden på 100 prosent vil derved gjelde svangerskapspenger for denne gruppen.

Bestemmelsen i folketrygdloven § 14-13 nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

4.3 Frivillig tilleggsforsikring

Etter folketrygdloven § 8-36 har selvstendig næringsdrivende adgang til å tegne tilleggsforsikring for å oppnå bedre dekning fra folketrygden. Forsikringsordningen omfatter sykepenger, fødsels- og adopsjonspenger og gjelder for tre alternativer. Det første alternativet gjelder bare sykepengeområdet og gir rett til 65 prosent dekning fra første sykedag. De to andre alternativene gjelder også fødsels- og adopsjonspengeområdet og gir rett til 100 prosent dekning fra 17. eller 1. sykedag. For at forsikringen skal komme til anvendelse på fødsels- og adopsjonspengeområdet er det et vilkår at forsikringen må være tegnet senest 10 måneder før fødselen. På sykepengeområdet gjelder en frist på 4 uker fra forsikringen er tegnet. Forsikringsordningen omfatter ikke svangerskapspenger, og selvstendig næringsdrivende som i dag kan motta svangerskapspenger, får kun 65 prosent av grunnlaget selv om de har tegnet forsikring.

I høringsnotatet foreslo departementet at den frivillige tilleggsforsikringen også burde komme til anvendelse på svangerskapspengeområdet etter de samme vilkår som gjelder for fødselspenger. Dette vil innebære at 100 prosent dekning kan oppnås etter enten 1. eller 17. dag forutsatt av at forsikringen er tegnet minst 10 måneder før fødselen.

RTVmente at fristen på 10 måneder før fødselen ikke var egnet på svangerskapspengeområdet. Fødselstidspunktet er aldri kjent på det tidspunktet rett til svangerskapspenger inntrer, og fødselstidspunktet avviker ofte fra fastsatt termin. Det kan derfor oppstå grensetilfeller der det i ettertid viser seg at vilkårene likevel er/ikke er oppfylt. RTVforeslo at forsikringen i stedet skulle omfatte svangerskapspenger når forsikring er tegnet minst fire uker før stønadstilfellet oppstår, slik som for sykepenger.

Norges bondelagmente det burde være adgang til å tegne slik forsikring også etter at man er blitt gravid, for eksempel 3 måneder før søknad om svangerskapspenger fremsettes.

Departementet har etter en ny vurdering endret sitt forslag for så vidt gjelder fristen for å tegne forsikring. Departementet foreslår at forsikringen skal komme til anvendelse for svangerskapspenger etter samme frist som gjelder sykepenger etter § 8-36 andre ledd. Dette innebærer at forsikringen må være tegnet senest fire uker før stønadstilfellet oppstår.

Det er særlig lagt vekt på hensynet til fosterets ve og vel. I tillegg er det lagt større vekt på at forsikringen ikke tegnes for svangerskapspenger alene. For en kvinne som planlegger graviditet vil det være mest hensiktsmessig å tegne forsikring før graviditeten slik at forsikringen også gir dekning på fødselspengeområdet. Det er videre lagt vekt på de praktiske ulemper ved å anvende 10 måneders fristen for svangerskapspenger som ble påpekt av RTV i høringsrunden. Departementet finner det for øvrig hensiktsmessig å følge de alternative frister som § 8-36 allerede angir og foreslår derfor å bruke tilsvarende frist som gjelder for sykepengeområdet.

På svangerskapspengeområdet må fristen forstås slik at forsikringen må være tegnet minst 4 uker før risikofaktorene er dokumentert og kvinnen ikke har funnet det mulig å tilrettelegge sitt virke jf. vilkårene i folketrygdloven § 14-13 nytt annet ledd. Dersom hun må slutte i arbeidet av hensyn til fosterets ve og vel på et tidligere tidspunkt, gjelder ikke forsikringen.

Departementet foreslår etter dette at folketrygdloven § 8-36 tredje ledd endres slik at retten til å tegne tilleggsforsikring etter § 8-36 første ledd også skal gjelde svangerskapspenger. I tillegg foreslås at forsikringen skal gjelde svangerskapspenger etter tilsvarende frist som for sykepenger i § 8-36 annet ledd.