Til § 4 første ledd bokstav s

Endringen av ordlyden fra «fangstkontroll» til «kontroll» tar ikke sikte på noen endring i forhold til dagens kontrollpraksis. Begrepet «kontroll» er mer dekkende i forhold til de oppgaver som utføres. Kontroll med et fartøys posisjoner og aktivitetsmeldinger vil kunne referere seg til andre forhold enn direkte til fartøyets fangst, for eksempel at form og innhold i meldingene er korrekte og at meldingene blir sendt rettidig. Området for fiskerikontrollmyndighetenes virksomhet i medhold av § 4 første ledd bokstav s må ligge innenfor saltvannsfiskelovens saklige virkeområde, jf lovens § 2. Den kontroll som iverksettes må ligge innenfor lovens formål. Det vises i denne forbindelse mellom annet til innledningen i lovens § 4 og § 45 første ledd om Fiskeridirektoratets kontrollkompetanse og § 46 om Kystvaktens kontrollkompetanse.

Ved å innta «rapportering» i lovutkastet har en lagt grunnlaget for at det skal kunne iverksettes en ordning der også fartøyets aktivitetsmeldinger, for eksempel melding om inngang og utgang av soner og fangstmeldinger, skal kunne formidles via satellittkommunikasjonsutstyr.

Kostnader som vil kunne pålegges fartøyene vil omfatte utgifter i forbindelse med anskaffelse og installasjon av utstyr ombord og utgifter ved formidling av meldinger til myndighetene. Kostnadene hos myndighetene ved etablering og drift av ordningen vil ikke kunne pålegges fartøyene.

Til § 45 annet ledd siste punktum

Bestemmelsen oppheves, men endringen er kun av lovteknisk art. Dette fordi Fiskeridirektoratets hjemmel til å plassere inspektør ombord på fartøy for inspeksjonsoppdrag i dag har sitt grunnlag i henvisningen i § 45 annet ledd siste punktum til § 47 tredje ledd, og denne bestemmelsen videreføres i § 45 tredje ledd.

Endringen tar også konsekvensen av at det er vedtatt en egen lov 3 juni 1997 nr 42 om kystvakten, og at mellom annet saltvannsfiskeloven § 47 tredje ledd vil bli opphevet når denne loven trer i kraft.

Til § 45 tredje ledd

Observatørens rolle skal være av observerende og registrerende karakter. Myndigheten og pliktene til observatøren må fastlegges nærmere ved forskrift om innføring og gjennomføring av den enkelte observatørordning, jf § 45 sjette ledd.

Ved enkeltstående observatøroppdrag vil observatører i likhet med inspektører ha rett til nødvendig kost og losji på fartøyets kostnad, samt rett til uten vederlag å nytte kommunikasjonsutstyr. Dette innebærer en videreføring av dagens praksis ved enkeltstående tilfeller av plassering av inspektør ombord. Det er følgelig bare når det ved forskrift er innført mer generelle inspektør- og observatørordninger at fartøyene vil kunne pålegges å bære kostnader utover dette. Dekning av kostnader til slike ordninger må eventuelt fastsettes i forskrift med hjemmel i § 45 sjette ledd.

Til § 45 femte ledd

Bestemmelsen medfører at det ikke vil være nødvendig med konsesjon fra Datatilsynet i henhold til personregisterloven § 9 for å opprette register, da registeret opprettes ved egen lov, jf personregisterloven § 41. Personregisterloven § 41 krever at det skal fastsettes regler for registrering og bruk av data som nevnt i personregisterlovens § 11. Bestemmelsen hjemler at Fiskeridepartementet ved forskrift fastsetter slike regler. For å ivareta personvernhensyn vil slike regler utarbeides i nært samarbeid med Datatilsynet.

Opplysningene i registeret er i utgangspunktet ikke ment å skulle brukes til andre formål enn saltvannsfiskeloven angir, jf innledningen i lovens § 4 og § 45 første ledd om Fiskeridirektoratets kontrollkompetanse og § 46 om Kystvaktens kontrollkompetanse. Imidlertid vil opplysningene for eksempel stilles til disposisjon for Redningstjenesten ved behov.

Forvaltningslovens regler om taushetsplikt i §§ 13 flg regulerer adgangen til utlevering av opplysninger som er taushetsbelagt, herunder ved videreformidling av opplysninger i dataregisteret til utenlandske fiskerimyndigheter og internasjonale fiskeriforvaltningsorganisasjoner. I praksis vil videreformidling av opplysninger til utenlandske fiskerimyndigheter og internasjonale fiskeriforvaltningsorganisasjoner skje på grunnlag av avtale. De nærmere reglene om bruken av opplysningene, som vil fastsettes av Fiskeridepartementet i nært samarbeid med Datatilsynet, vil gi de konkrete bestemmelsene om bruk og utlevering av opplysninger.

Til § 45 sjette ledd

Departementets fullmakt til å gi forskrift om kontroll som i dag utøves i medhold av § 45, videreføres i § 45 sjette ledd. Det presiseres at departementets fullmakt fortsatt skal omfatte all kontroll som utøves i medhold av § 45, og ikke være begrenset til kontroll ved observatører og inspektører.

Til bokstav a)

Observatørens myndighet og plikter må fastlegges ut fra formålet med en observatørordning. Innføring av en observatørordning vil kunne ha ulikt grunnlag. Det kan være observatørordninger som er avtalt i internasjonale fiskeriforvaltningsorganisasjoner som Norge er medlem av, for eksempel NAFO og CCAMLR, eller det kan være ordninger som blir avtalt bilateralt, for eksempel mellom Norge og EU. Videre kan det være en selvstendig norsk ordning. Det er på denne bakgrunn behov for at departementet i forbindelse med gjennomføringen av en observatørordning kan bestemme observatørens konkrete myndighet og plikter alt etter hvilket grunnlag og formål observatørordningen har.

Observatørens myndighet vil ikke bli fastlagt på en slik måte at myndigheten vil kunne komme i konflikt med skipperens utøvelse av sitt ansvar for fartøyets og besetningens sikkerhet.

Forskrifter om observatør- og inspektørordninger som måtte bli innført i medhold av § 45 sjette ledd vil bli sendt på høring til berørte institusjoner og organisasjoner i samsvar med forvaltningsloven.

Til bokstav b)

Spørsmålet om behovet for innføring av inspektør- eller observatørordninger vil fiskerimyndighetene vurdere i forbindelse med avviklingen av det enkelte fiskeri, for eksempel makrellfisket eller torskefisket.

Hvis et behov foreligger, vil det måtte tas stilling til hvilke fartøygrupper ordningen skal gjelde for. Forhold som vil vurderes er hvorvidt alle fartøygrupper skal omfattes av ordningen, eller om en skal konsentrere seg om visse eller en bestemt gruppe, for eksempel konsesjonspliktige ringnotfartøy eller større trålfartøy. Videre om alle fartøyene i en gruppe skal pålegges å ha inspektør/observatør ombord, eller om formålet med ordningen vil kunne oppnås ved at en velger ut et begrenset antall fartøy som regnes å være representative for gruppen.

Dersom bare et begrenset antall fartøy i en definert fartøygruppe skal pålegges å ha inspektør/observatør ombord, vil det ved enkeltvedtak innenfor rammen av forskriften bli bestemt hvilke konkrete fartøy dette vil gjelde for. Det forutsettes at loddtrekning vil være en måte å foreta utvelgelsen på.

Til bokstav c)

Bokstav c nevner hovedutgiftspostene ved gjennomføring av inspektør/observatørordninger. Foruten utgifter til nødvendig kost og losji ombord, vil lønns- og transportkostnader være hovedutgiftspostene ved observatør/inspektørordninger. I tillegg vil det kunne dreie seg om kostnader i naturlig sammenheng med gjennomføringen av ordningene.

Kostnadene som vil kunne pålegges fartøyene vil være avhengig av hvordan observatør-/inspektør-ordningene blir organisert. Ved bruk av Fiskeridirektoratets tjenestepersonell vil kostnader for direktoratet ved å administrere ordningene ikke pålegges fartøyene. Det samme gjelder for eksempel også kostnader i forbindelse med forsikring, helseundersøkelser eller sikkerhetskurs for observatører/inspektører som er ansatt i direktoratet.

Dersom observatør-/inspektørtjenester blir utført av personell utenfor direktoratet på leiebasis, vil kostnader i forbindelse med administrasjon av ordningene kunne pålegges fartøyene, jf observatørordningen i NAFO.

Ekstrakostnader til transport som ikke er forårsaket av fartøyets opptreden skal ikke bæres av fartøyet.

Til bokstav d)

Bestemmelsen åpner for kostnadsfordeling innen flåtegrupper hvor observatør-/inspektørordninger gjennomføres. Omfanget av ordningene vil være avgjørende for hvordan kostnadene skal dekkes. Hvor ordningen kun omfatter få fartøy i en flåtegruppe og fartøyene er tilfeldig utvalgt, åpner bestemmelsen for at disse fartøyene ikke skal bære kostnadene alene. De utvalgte fartøyene ses på som representanter for flåtegruppen, og de fartøy i gruppen som ikke har inspektør/observatør ombord vil kunne pålegges å bidra til å bære kostnadene ved ordningen.

«Fartøy» i denne sammenheng er fartøy som faktisk deltar i angjeldende fiskeri(er), jf begrepet «deltakende fartøy». Selv om fartøyet tilhører fartøygruppen som er pålagt å ha observatør eller inspektør ombord, skal ikke fartøyet pålegges kostnader uten faktisk å ha deltatt i fisket.

Til bokstav e)

Vedtak om nektelse av å delta vil være begrenset til å gjelde det fiskeri/de fiskerier der det ved forskrift er innført observatør /inspektørordninger som fartøyet er underlagt. Deltakelsesnektelsen opprettholdes inntil kostnadene er betalt. Fartøyet skal ha en rimelig frist før vedtak om nektelse iverksettes. Vedtaket må følge fartøyet ved eierendring. Det vil være gjenstand for klage etter forvaltningslovens regler. For utenlandske fartøy i norsk økonomisk sone må manglende betaling kunne ses på som brudd på vilkår for fartøyets fiske og behandles i henhold til forskrift 13 mai 1977 om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone § 6, jf § 7, og ved utenlandske fartøy i fiskerisonen ved Jan Mayen må det behandles i henhold til forskrift 23 desember 1980 om utlendingers fiske og fangst i fiskerisonen ved Jan Mayen § 7, jf § 8.