6 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER
Satellittsporingsutstyr ombord i fiskefartøy
Innføring av en ordning med satellittsporing av fartøy vil føre til en effektivisering av kontrollen med fiskeflåten. Spesielt når det gjelder Kystvaktens virksomhet vil for eksempel antallet timer til flyovervåkning og gangtid for inspeksjonsfartøy kunne reduseres betydelig. Mellom annet med tanke på de utvidelser av kontrolloppgavene som de norske kontrollmyndighetene nå står overfor, er det viktig at kontrollressursene brukes på en mest mulig effektiv måte. En tenker her mellom annet på oppgaver generert av det nye kontrollregimet innen NEAFC, etablering av inspektør-/observatørordninger m.v.
Satellittsporing av fiskefartøy vil imidlertid føre til økte utgifter i forbindelse med anskaffelse og installasjon av utstyr ombord i fartøy, trafikkutgifter og utgifter hos myndighetene ved etablering og drift av ordningen.
Når det gjelder utstyret som skal plasseres ombord i fartøyet, vil prisen variere etter type utstyr. Etter de opplysningene departementet har om dagens utstyr vil investeringsbehovet være mellom kr 20.000 og kr 50.000 pr fartøy. Regner man med at 450 norske fartøy har en størrelse som gjør det aktuelt med et slikt utstyr, vil dette utgjøre mellom kr 9 mill og kr 22,5 mill.
Trafikkutgifter ved bruk av satellittsystemene vil etter billigste driftsalternativ anslagsvis kunne beløpe seg til kr 5.500,- pr fartøy på årsbasis med én posisjonsrapport pr time for trafikk inn til databasen. Dette gjelder utstyr med anskaffelsesomkostninger i den øvre del av prisområdet. For sporingsutstyr som er billigere i anskaffelse, men dyrere i drift, vil trafikkostnadene pr fartøy på årsbasis kunne bli det tredoble. Rundt regnet vil derfor bare trafikkutgiftene etter billigste driftsalternativ utgjøre omlag kr 2 mill for 400 fartøy på årsbasis. I tillegg kommer trafikkutgifter ved meldingsformidling ut fra databasen.
Innføring av sporingsplikt vil også medføre investeringsutgifter og årlige utgifter for å operere systemet i fiskeriforvaltningen. Basert på allerede eksisterende utstyr i Fiskeridirektoratet, vil en trenge et investeringsbeløp på ca kr 500.000,-. I tillegg kommer utgifter til drift og vedlikehold i størrelsesorden kr 2 mill pr år. Departementet vil ta opp spørsmålet om dekning av disse utgiftene i den normale budsjettprosessen.
Plassering av inspektør og observatør ombord i fiskefartøy
Når det gjelder kostnader i forbindelse med plassering av observatører ombord i fartøy som fisker i NAFO-området, er fartøyene pålagt å bære disse kostnadene. Myndighetene har stilt som vilkår for å delta i fisket i dette området at fartøyene bærer kostnadene ved observatørordningen. Kostnadene omfatter transport av observatører til og fra fartøyet, kost og losji ombord, samt lønn. Kostnadene ved observatørordningen i NAFO-området beløper seg til i størrelsesorden kr 1.800,- pr fartøy pr døgn.
Å plassere inspektører eller observatører ombord i fiskefartøy er spesielle kontrolltiltak. Behovet for å iverksette slike tiltak er tilstede der ikke den tradisjonelle kontrollen med utøvelsen av fisket ved feltinspeksjon av fartøyene på stikkprøvebasis anses å være tilfredsstillende. Det mest nærliggende eksemplet vil være kontroll med forbudet mot utkast/neddreping av fisk. Dette forbudet er svært vanskelig å kontrollere effektivt med tradisjonelle kontrollmidler.
Det er i hovedsak to måter å organisere et observatørkorps på:
Leie observatørtjenester fra et privat selskap, (ref. NAFO-inspektører fra Seawatch i Canada og hvalfangstinspektører i Norge rekruttert gjennom Veterinærmedisinsk institutt (VESO)).
Myndighetene etablerer eget, stående observatørkorps som vil kunne ambulere mellom ulike kontrollfelt (makrellfiske, sildefiske m.v.) til forskjellige tider av året.
Det vurderes som hensiktsmessig med et eget stående observatørkorps, spesielt ut fra problemene med opplæring, kompetansevedlikehold ved å leie tjenester fra private vaktselskap o.l.
Nåværende inspektørordning i Fiskeridirektoratets Kontrollverk gir ikke rom for økt aktivitet på sjøen.
Ved å utvide eksisterende kontrollaktivitet på sjøen med 3.000 observatørdøgn vil kostnadene, basert på erfaringene med kontroll i NAFO-området, være omlag 6,5 millioner kroner årlig. Dette omfatter utgifter til lønn til observatørene, reiseutgifter og utgifter til kursing av dem, samt dekning av kostnader knyttet til å administrere en slik økt kontrollaktivitet.