2 Bakgrunnen for lovforslagene
2.1 Hyppigere ulovlig bruk av våpen
I de senere årene har voldskriminaliteten i større grad enn tidligere blitt preget av våpenbruk, og særlig bruk av kniv. Dette gjelder både det å bære, true med og bruke kniv i forbindelse med legemskrenkelser. Kriminalstatistikken for 1997-2001 viser at trusler med kniv og grov legemsbeskadigelse med kniv er de to formene for kriminalitet som har økt mest i denne perioden. Bruk av og trusler med skytevåpen er også et stort problem. For å stoppe denne utviklingen må samfunnet i enda sterkere grad reagere overfor slik kriminalitet, og politiet må gis effektive virkemidler til å forebygge og etterforske lovbruddene.
Forslagene i proposisjonen er ledd i oppfølgingen av Sem-erklæringen, der det fremgår at samarbeidsregjeringen vil fremme tiltak for å motvirke blind vold, ran osv. som begås av barn og unge, spesielt i storbyene og av ulike gjenger, og gjennomgå straffenivået i ulike typer saker for å få bedre samsvar mellom forbrytelse og straffenivå.
2.2 Nærmere om bakgrunnen for forslagene om endringer i politiloven
2.2.1 Innledning
Straffeloven § 352 a forbyr å bære kniv eller lignende skarpt redskap på offentlig sted. Etter våpenloven § 27 b annet ledd er det forbudt å ha med skytevåpen mv. på offentlig sted uten aktverdig grunn. Til bestemmelsen i straffeloven § 352 a og våpenloven § 27 b annet ledd (før endringen i 2000) uttalte riksadvokaten i brev til departementet 1. juli 1998 bl.a.:
«Effektiviteten av slike forbud henger sammen med hvordan mulige gjerningsmenn vurderer oppdagelsesrisikoen og derigjennom sannsynligheten for å bli straffet og få inndratt våpenet. Dette gjør seg ikke minst gjeldende overfor den del av befolkningen hvor mulige gjerningsmenn mest sannsynlig er å finne: Unge menn i en livssituasjon med dårlig sosial kontroll. Slik reglene er i dag, må det konstateres at oppdagelsesrisikoen stort sett er knyttet til at våpnet finnes i forbindelse med ransaking eller inkvirering på annet grunnlag. Det ville representere en betydelig forbedring og effektivisering om politiet i større grad fikk hjemmel til å kontrollere om personer som oppholder seg på offentlig sted, bærer med seg stikkvåpen eller skytevåpen.»
Stortinget vedtok sommeren 1999 en midlertidig § 10 a i politiloven, som på nærmere vilkår gir politiet adgang til å visitere personer på offentlige steder. Bestemmelsen trådte i kraft 1. september 1999 og gjelder i 3 år fra ikrafttredelsestidspunktet. Da bestemmelsen ble vedtatt, ble det forutsatt at den skulle evalueres etter at den hadde virket noen tid. Ved iverksettelsen ble politimestrene oppfordret til å bruke hjemmelen i situasjoner der vilkårene for visitasjon er oppfylt, typisk i storbyene.
I februar 2001 ble det holdt et møte ved Oslo politidistrikt der statsministeren, justisministeren og ledelsen ved politidistriktet var til stede. Oslo politidistrikt pekte på at politiet har behov for en noe utvidet adgang til å visitere eller ransake personer, biler, husrom og andre rom for å lete etter våpen. Bakgrunnen var gatebandenes oppgjør, deres måte å skaffe våpen på og politiets begrensede muligheter til effektivt å finne våpnene. Oslo politidistrikts erfaring var at bandemedlemmene i hovedsak ikke selv bærer våpen på seg, men at våpnene oppbevares av andre personer tilknyttet disse miljøene, som ofte ikke er tidligere straffet. Våpnene oppbevares gjerne i biler, leiligheter eller garasjer, på utesteder eller i butikker mv. Ved akutte eller planlagte hendelser hvor våpnene skal benyttes, gis det melding via mobiltelefon om tid og sted for avlevering av våpnene. Våpnene bringes deretter til og fordeles blant bandemedlemmene.
Også Politidirektoratet så klart behovet for å finne frem til effektive ordninger som gjør det mulig å beslaglegge ulovlige våpen i de tunge kriminelle miljøene. Etter direktoratets oppfatning ville det imidlertid være riktig å se forslaget fra Oslo politidistrikt i sammenheng med evalueringen av den midlertidige bestemmelsen i politiloven § 10 a.
Departementet sluttet seg til dette, og ba en arbeidsgruppe vurdere forslaget fra Oslo politidistrikt i lys av Politidirektoratets evaluering av politiloven § 10 a.
2.2.2 Arbeidsgruppens oppnevnelse og mandat
Justisdepartementet oppnevnte i brev 3. august 2001 en arbeidsgruppe til å vurdere politiets behov for utvidet adgang til visitasjon av kjøretøyer på offentlig sted. Arbeidsgruppen fikk slik sammensetning:
Politimester Stein Ulrich, Follo politidistrikt (leder)
Statsadvokat Anne Grøstad, Riksadvokatembetet
Politiinspektør Annicken Iversen, Politidirektoratet
Visepolitimester Roger Andresen, Oslo politidistrikt
Politimester Ragnar Auglend, Sarpsborg politidistrikt
Politispesialist Målfrid Høivik, Politiets fellesforbund
Underdirektør Magne Svor, Justisdepartementet, Politiavdelingen (sekretær)
Arbeidsgruppen fikk følgende mandat:
«Arbeidsgruppen skal i lys av kriminalitetsutviklingen og innen 01.10.2001 utarbeide rapport som vurderer politiets behov for utvidet adgang til visitasjon av kjøretøyer på offentlig sted for å avdekke ulovlige våpen. Ved vurderingen av behovet skal det også ses hen til Politidirektoratets konklusjoner i forbindelse med evalueringen av politiloven § 10 a.
Dersom konklusjonen er at det bør foretas lovendringer, eventuelt gis en ny lovhjemmel, skal arbeidsgruppen utarbeide utkast til lovtekst. Utredningen bør videre inneholde kriterier for anvendelsen av bestemmelsen og angi hvor beslutningskompetansen bør ligge, samt redegjøre for forholdet til EMK.
Arbeidsgruppen skal i sitt arbeid ha nødvendig kontakt med utvalget som ble oppnevnt i statsråd 06.07.2001 for å gjennomgå gjeldende regler for hvilke metoder politiet kan benytte i sin forebyggende virksomhet og vurdere om det er behov for en nærmere lovregulering.
Rapporten skal også vurdere de økonomiske og administrative konsekvenser av arbeidsgruppens forslag.»
2.2.3 Arbeidsgruppens rapport
Arbeidsgruppen la frem sin enstemmige rapport om visitasjon etter våpen for departementet 27. september 2001. Som ledd i sin vurdering av kriminalitetsutviklingen uttaler arbeidsgruppen blant annet:
«Et fremtredende trekk i denne utviklingen er fremveksten av kriminelle ungdomsbander, der medlemmene ofte har innvandrerbakgrunn. Ungdomsbandene forvolder uro og betydelige ordensmessige problemer. De utøver et mangfold av kriminelle handlinger - ofte voldshandlinger. De preges av høy mobilitet og har en relativt fast struktur. Bandene har god tilgang til våpen av alle typer, som blant annet finnes i biler som kan betraktes som mobile lagre.»
Videre uttales:
«Demonstrasjoner og andre offentlige arrangementer har i blant ført til ordensmessige problemer. Dette kan føres tilbake til 60-tallet med voldelige demonstrasjoner, ruteknusing, etablering av lenkegjenger m.v. I den senere tid har vi vært vitne til voldsomme opptøyer i utlandet i forbindelse med politiske arrangementer, der det deltar utenlandske statsledere m.v., jfr. opptøyene i Seattle, Genova, København og Gøteborg. Det er også klare holdepunkter for å fastslå at ellers fredelige demonstrasjoner og markeringer av og til infiltreres av voldelige anarkistiske eller anti-rasistiske organisasjoner slik at de utvikler seg til masseopptøyer. Man må være forberedt på at slike opptøyer også vil kunne finne sted i Norge under liknende begivenheter.
Avslutningsvis er det grunn til å nevne utviklingen innen internasjonal terrorisme. Her er det tilstrekkelig å vise til angrepene i USA 11. september 2001 som har ført til skjerpet terrorberedskap i store deler av verden. I Norge har handlingene blant annet ført til skjerpet kontroll ved enkelte ambassader og ved lufthavnene. Også under slike forhold vil det kunne ha avgjørende betydning at politiet i forebyggende hensikt har adgang til å visitere kjøretøy for å avdekke våpen eller eksplosiver.»
Arbeidsgruppen foreslår at politiloven § 7 annet ledd endres slik at den uttrykkelig gir hjemmel for visitasjon av person og kjøretøy.
Arbeidsgruppen foreslår også at overskriften i § 10 endres til «Sikkerhetsvisitasjon m.v.» Formålet med endringen er å synliggjøre at det her er snakk om et etterfølgende inngrep som en oppfølging av et tidligere gjennomført inngrep, og at formålet enten er å bringe vedkommendes identitet på det rene eller å frata ham våpen eller andre farlige gjenstander.
Arbeidsgruppen har videre foreslått at politiloven § 10 a om hjemmel for planlagt visitasjon av person og kjøretøy videreføres i en noe endret form i en ny bestemmelse i politiloven § 7 a. Nåværende § 10 a er foreslått opphevet.
Ettersom utvalget som skulle gjennomgå reglene for hvilke metoder politiet kan benytte i sin forebyggende virksomhet, ikke kom i gang med sitt arbeid innen utløpet av arbeidsgruppens frist for å avgi rapport, er det opplyst i rapporten at det ikke har vært slik kontakt med dette utvalget som forutsatt i mandatet.
Rapporten fra arbeidsgruppen er forelagt utvalget til orientering og for eventuelle merknader.
2.2.4 Høringen
Justisdepartementet sendte 23. oktober 2001 rapporten fra arbeidsgruppen på høring til følgende adressater:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Bergen byrett
Oslo byrett
Stavanger byrett
Trondheim byrett
Riksadvokaten
Statsadvokatene
Politidirektoratet
Regjeringsadvokaten
Datatilsynet
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Barneombudet
Likestillingsombudet
Alternativ til vold
Amnesty International (norsk avdeling)
Antirasistisk senter
Den norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Det juridiske fakultet, Bergen
Det juridiske fakultet, Oslo
Det kriminalitetsforebyggende råd
Forsvarergruppen
Institutt for menneskerettigheter
Institutt for rettsvitenskap, Tromsø
Juss-Buss
Jussformidlingen i Bergen
Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter (KIM)
Kontoret for fri rettshjelp
Norges Automobilforbund
Norges Juristforbund
Norges Lensmannslag
Norges Taxiforbund
Norsk forening for kriminalreform (KROM)
Norsk organisasjon for asylsøkere
Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)
Politiembetsmennenes landsforening
Politiets Fellesforbund
Rettspolitisk forening
Senter mot etnisk diskriminering
Ungdom mot vold
Høringsfristen var satt til 20. desember 2001. Følgende høringsinstanser har hatt realitetsmerknader til rapporten:
Barne- og familiedepartementet
Finansdepartementet
Riksadvokaten
Politidirektoratet
Regjeringsadvokaten
Datatilsynet
Barneombudet
Den norske Advokatforening
Forsvarergruppen
Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter (KIM)
Norges Juristforbund
Norges Taxiforbund
Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)
Politiembetsmennenes landsforening
Politiets Fellesforbund
Følgende høringsinstanser har gitt utrykk for at de ikke har noen merknader til rapporten:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Landbruksdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Sosial- og helsedepartementet
Utenriksdepartementet
Høyesterett
Borgarting lagmannsrett
Hordaland statsadvokatembeter
Likestillingsombudet
Det juridiske fakultet, Bergen
Det juridiske fakultet, Oslo
Norges Automobilforbund
Senter mot etnisk diskriminering
De fleste høringsinstansene som har uttalt seg, er i overveiende grad positive til lovforslagene. Det nærmere innholdet i høringsuttalelsene blir behandlet senere i proposisjonen, i tilknytning til de enkelte punktene i lovforslagene.
2.3 Bakgrunnen for forslaget om å endre straffeloven § 352 a, § 385 og § 161
2.3.1 Tidligere vurderinger av behovet for lovendring
I 1998 ble det gjort straffbart uten aktverdig grunn å bære skytevåpen på offentlig sted, selv om våpenet er lovlig ervervet, registrert og uladd, jf. våpenloven § 27 b annet ledd. For å gi den nødvendige signaleffekt og preventive virkning, ble strafferammen satt til bøter eller fengsel i inntil to år, jf. våpenloven § 33 første ledd annet punktum. Daværende justisminister Hanne Harlem uttalte i Stortingets spørretime 7. februar 2001, at det ville være aktuelt å vurdere om strafferammen i §§ 352 a og 385 bør heves. I Innst. S. nr. 186 (2000-2001) ba justiskomiteen regjeringen om å vurdere om strafferammen for å bære kniv på offentlig sted burde heves.
Endring av lovgivningen om knivbruk ble også foreslått av Jan Simonsen i Dok. nr. 8: 48 (2001-2002), jf. nærmere om dette nedenfor.
2.3.2 Høringsnotatet 20. desember 2001
Departementet sendte 20. desember 2001 på høring forslag om ulike lovtiltak mot terrorisme. Høringsnotatet inneholdt blant annet forslag om å heve strafferammen i henholdsvis straffeloven § 352 a og § 385 fra bøter eller fengsel inntil 3 måneder til bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler. Departementet foreslo dessuten å utvide straffeloven § 161 til også å omfatte befatning med skytevåpen og ammunisjon.
2.3.3 Høringen
Høringsnotatet ble sendt til følgende adressater:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Finansdepartementet
Forsvarsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Kulturdepartementet
Samferdselsdepartementet
Sosial- og helsedepartementet
Utenriksdepartementet
Høyesterett
Lagmannsrettene
Tingrettene i Oslo, Bergen og Trondheim
Generaladvokaten
Forsvarets overkommando
Riksadvokaten
Statsadvokatene
Regjeringsadvokaten
Politidirektoratet (POD)
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (ØKOKRIM)
Politimetodeutvalget
Straffelovkommisjonen
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget)
Kontrollutvalget for kommunikasjonsavlytting
Utvalget som skal utrede nye regler om forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet mv. (Lund-utvalget)
Banklovkommisjonen
Bergen Forsvarerforening
Datatilsynet
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
De juridiske fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø
Finansnæringens hovedorganisasjon
Forsvarergruppen av 1977
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norges Juristforbund
Norsk forening for kriminalreform (KROM)
Norsk Utenrikspolitisk Institutt
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Politiembetsmennenes Landsforening
Politiets Fellesforbund
Sparebankforeningen i Norge
Amnesty International Norge
Den norske Helsingforskomité
Institutt for menneskerettigheter, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Rettspolitisk forening
Høringsfristen var 15. februar 2002. Følgende instanser har kommet med merknader til høringsnotatet:
Finansdepartementet
Forsvarsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Lagmannsrettene
Oslo tingrett
Trondheim tingrett
Generaladvokaten
Riksadvokaten
Hedmark og Oppland statsadvokatembeter
Oslo statsadvokatembeter
Politidirektoratet (POD)
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (ØKOKRIM)
Utvalget som skal utrede nye regler om forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet mv. (Lund-utvalget)
Datatilsynet
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Finansnæringens hovedorganisasjon
Kredittilsynet
Norsk forening for kriminalreform (KROM)
Politiembetsmennenes Landsforening
Politiets Fellesforbund
Sparebankforeningen i Norge
Amnesty International Norge (Amnesty)
Institutt for menneskerettigheter, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Rettspolitisk forening
Etter foreleggelse fra Finansdepartementet, har også Toll- og avgiftsdirektoratet, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges Bank avgitt høringsuttalelser.
I tillegg har professor dr. juris Erling Johannes Husabø ved det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, avgitt uttalelse. Departementet har også mottatt høringsuttalelse fra Rød Valgallianse.
Følgende instanser har gitt uttrykk for at de ikke har noen merknader til høringsnotatet:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Sosial- og helsedepartementet
Regjeringsadvokaten
Stortingets kontrollutvalg for etteretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget)
Skattedirektoratet
Landsforeningen i Norge (LO) uttrykker generell støtte til forslagene, men uttaler seg ikke om de konkrete forslagene i høringsnotatet.
Innholdet i høringsuttalelsene blir behandlet senere i proposisjonen, i tilknytning til de enkelte punktene i lovforslagene.