1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Finansdepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag om endringer i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven). Det foreslås å lovfeste regnskaps- og bokføringsregler for banken, å innføre en ekstern revisjonsordning samt å stille krav om internrevisjon. Videre foreslås å lovfeste representantskapets og hovedstyrets tilsyns- og kontrollansvar. Departementet følger også opp et forslag fra banken om å avvikle ordningen med personlige varamedlemmer i hovedstyret, og i stedet oppnevne ikke-personlige varamedlemmer.

Forslagene skal styrke Norges Banks styrings- og kontrollstruktur i tråd med beste internasjonale praksis og anerkjente prinsipper for god virksomhetsstyring og god sentralbankstyring.

Sentralbankloven har i dag ikke regler om Norges Banks regnskap, men det har utviklet seg en praksis der bankens representantskap fastsetter regnskapsregler. Etter forslaget i proposisjonen skal banken være regnskapspliktig etter regnskapsloven og bokføringspliktig etter bokføringsloven, men slik at Kongen i forskrift kan fastsette særregler som utfyller eller fraviker disse lovene.

I dag organiserer representantskapet bankens revisjon. Sentralbankrevisjonen opererer som en selvstendig enhet innen banken. Etter forslaget skal representantskapet utpeke én eller flere eksterne statsautoriserte eller registrerte revisorer til å foreta revisjonsoppdraget.

Sentralbankloven regulerer ikke nærmere hovedstyrets og representantskapets tilsyns- og kontrollansvar, men disse organene har i sine egne forretningsordner presisert sine oppgaver innen tilsyn og kontroll. Etter departementets syn er det naturlig å konkretisere dette ansvaret særskilt i loven, og det fremmes forslag om dette.

Norges Bank har i dag en egen internrevisjon. Departementet foreslår å lovfeste ordningen samt å gi hjemmel til å kunne gi forskrift om internrevisjonen.

Etter forslaget endres den gjeldende ordningen med oppnevning av personlige vararepresentanter for hvert av de hovedstyremedlemmene som oppnevnes særskilt av Kongen (de eksterne hovedstyremedlemmene), med en ordning med et mindre antall ikke-personlige varamedlemmer. De får med dette bedre mulighet til å følge hovedstyrets arbeid, fordi de vil møte mer regelmessig. En slik ordning vil også være mer fleksibel.