3 Om behovet for videreutvikling av styrings- og kontrollstrukturen i Norges Bank

3.1 Innledning

Det er et mål å utvikle en styrings- og kontrollstruktur for Norges Bank i tråd med beste internasjonale praksis og anerkjente prinsipper for god virksomhetsstyring og god sentralbankstyring. Norges Banks oppgaver i forvaltningen av Statens pensjonsfond - Utland (SPU) styrker dette behovet. Banken har lagt vekt på disse forholdene i de endringer banken har gjennomført for å styrke kontrollmiljøet, blant annet med etablering av en internrevisjon og en revisjonskomité som består av tre av hovedstyrets eksterne medlemmer.

Siden sentralbankloven ble vedtatt i 1985 har det vært en omfattende utvikling internasjonalt og i Norge i synet på hva som regnes som gode prinsipper for internkontroll, regnskap og revisjon. I dag er det en økt bevissthet om og vektlegging av uavhengighet mellom de styrende og kontrollerende organer i større foretak, finansinstitusjoner og i sentralbanker. Det samme gjelder forholdet mellom foretaket og den eksterne revisor. Det er også blitt stilt strengere krav til relevant og pålitelig regnskapsinformasjon. Etter departementets syn er det naturlig at rammeverket for Norges Bank gjenspeiler denne utviklingen.

3.2 Nærmere om Statens pensjonsfond - Utland

Statens petroleumsfond (fra 2006 Statens pensjonsfond - Utland) ble opprettet ved lov i 1990. Loven ga ikke nærmere regler om hvordan fondet skulle forvaltes. Første netto avsetning i fondet fant sted i 1996. I forbindelse med overføringen ble det i forskrift fastsatt at den operative forvaltningen av fondet skulle ivaretas av Norges Bank.

Fondet har aldri vært noe eget rettssubjekt, men snarere navnet på en bestemt del av statens formue som er plassert på konto i Norges Bank. Norges Bank investerer disse midlene i markedet i henhold til regler fastsatt av Finansdepartementet. Verdipapirene anskaffes i bankens navn og inngår i dens balanse. Gevinst og tap inngår ikke i bankens resultatregnskap, men avregnes mot Finansdepartementets innskuddskonto i Norges Bank. Statens pensjonsfond - Utland er derfor ikke i seg selv regnskaps- og revisjonspliktig. Slike plikter påhviler de to rettssubjektene Norges Bank og Finansdepartementet. Førstnevnte revideres i dag av sentralbankrevisjonen og sistnevnte av Riksrevisjonen.

Investeringsuniverset til fondsmidlene var den første tiden begrenset til bankinnskudd og rentepapirer. Fra 1998 ble det åpnet for investeringer i egenkapitalinstrumenter. I det følgende tiåret har fondet vært preget av sterk vekst. I den samme tidsperioden har departementet utvidet både fondets investeringsunivers og referanseportefølje betraktelig. Ved siste årsskifte var fondets størrelse om lag 2 275 mrd. kroner.

Norges Bank har bygget opp en egen avdeling for kapitalforvaltning med om lag 200 ansatte og flere utenlandskontorer.

Fondets investeringsstrategi er nærmere omtalt i St.meld. nr. 20 (2008-2009) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond 2008, som legges fram samtidig med denne proposisjonen.

Ut over de begrensninger som følger av aktiva- og regionvektene er det i dag få absolutte forbud som avgrenser investeringsuniverset. Til gjengjeld har departementet innført såkalte kvalitative begrensninger. Nye verdipapirer og markeder skal gjennom en omfattende godkjennelsesprosedyre før de kan inngå i porteføljen. Det er også blitt satt skjerpede krav til risikostyring.

Disse utviklingstrekkene har medført at forvalteroppdraget har økt betydelig i kompleksitet. Kompleksiteten i bankens regnskaper og i tilsynet med bankens drift har økt tilsvarende.

Den raske veksten og det utvidede investeringsuniverset har stilt Norges Bank overfor nye og store oppgaver. Forvaltningsoppgavene underbygger behovet for en modernisering av sentralbanklovens regler om internkontroll, regnskap, revisjon og tilsyn.