10 Barnetillegg til bidragspliktig stønadsmottaker - folketrygdloven ny § 22-3a

10.1 Hovedinnhold

Departementet foreslår her at barnetillegg for barn som stønadsmottakeren skal betale underholdsbidrag til, skal kunne utbetales direkte til Trygdeetatens innkrevingssentral dersom sentralen ber om det. Etter gjeldende rett utbetales barnetillegget til stønadsmottakeren selv.

10.2 Gjeldende rett. Bakgrunn

Barnetillegg etter folketrygdloven § 3-25 gis til mottakere av attføringspenger, rehabiliteringspenger, alderspensjon og uførepensjon. Vilkåret er at vedkommende forsørger barnet. Barnetillegg utbetales i dag direkte til stønadsmottakeren (folketrygdloven § 22-1). Dette gjelder også barnetillegg for barn som stønadsmottakeren skal betale underholdsbidrag til etter barneloven.

Inntil en lovendring i 1994 skulle barnetillegg for barn som stønadsmottakeren ikke hadde den daglige omsorgen for, utbetales direkte til omsorgshaver. Dersom betaling av bidrag skjedde gjennom det offentlige, kunne barnetillegget etter krav om dette utbetales til bidragsfogden. Barnetillegget gikk da til fradrag i det bidrag pensjonisten skulle betale. Dette fulgte av § 15-6 andre ledd i den gamle folketrygdloven.

Bestemmelsene i § 15-6 andre ledd ble opphevet etter forslag i Ot prp nr 42 for 1993-94. Opphevelsen hadde sin bakgrunn i de nye reglene om inntektsprøving av forsørgingstillegg, som kan medføre at barnetillegg gis med sterkt redusert beløp, og med et langt lavere beløp enn det bidrag stønadsmottakeren skal betale. I slike tilfelle ville utbetaling til bidragsfogden (nå Trygdeetatens innkrevingssentral) føre til regnskapsmessige komplikasjoner. Hoveddelen av bidraget måtte likevel kreves inn på annen måte, og det innkrevde måtte samordnes med innbetalingen av barnetillegget fra trygdekontoret. Det ble derfor lagt opp til at hele bidraget skulle innkreves gjennom et trekkpålegg i trygdeytelsen, mens bidragspliktige fikk barnetillegget utbetalt til seg.

Opphevelsen av den aktuelle bestemmelsen i gammel folketrygdlov hadde etter dette utelukkende en praktisk begrunnelse. Barnetillegget er fortsatt å betrakte som en ytelse som tar sikte på å gi et tilskudd til den daglige forsørgelsen av barnet og ikke et tilskudd til bedring av stønadsmottakers økonomi generelt. Dette understrekes ytterligere av at pengebidraget fra stønadsmottaker etter barneloven ikke skal settes lavere enn fullt barnetillegg.

10.3 Departementets forslag

I praksis har ordningen etter lovendringen i 1994 vist seg å gjøre det vanskeligere å sikre at barnetillegget går til den daglige forsørgelsen av barnet. Enkelte bidragspliktige betrakter barnetillegget som en generell økning av trygdeytelsen til eget bruk, eventuelt som godtgjørelse for samvær med barnet. Slike synspunkter kan framkomme som innvendinger i forbindelse med innkrevingen av bidraget. Det er også en viss mulighet for at namsrettene vil kunne legge vekt på slike synspunkter ved behandling av klager over innkrevingssentralens vedtak om trekk i de aktuelle ytelsene. Særlig gjelder dette når bidragspliktige har dårlig økonomi og eventuelt vil kunne oppnå beskyttelse mot trekk etter § 2-7 i lov om fordringshaveres dekningsrett. Samtidig vil dette i regelen være tilfelle der det gis fullt barnetillegg, dvs der den bidragspliktige har lav inntekt.

Departementet har på denne bakgrunn vurdert på nytt løsningen som ble etablert i 1994 når det gjelder utbetaling av barnetillegg når barnet ikke bor sammen med stønadsmottakeren. For å sikre at barnetillegget går til det forutsatte formålet, bør man etter departementets oppfatning gjeninnføre bestemmelsene i den gamle folketrygdloven. Dette innebærer at Trygdeetatens innkrevingssentral kan kreve barnetillegget utbetalt til seg i saker med offentlig innkreving. Samtidig avskjæres ikke den løsning som lovendringen i 1994 tok sikte på å etablere som fast regel: At barnetillegget utbetales til stønadsmottakeren og det pålegges trekk i ytelsen for hele det bidrag som vedkommende skal betale. Det blir opp til innkrevingssentralen å velge den mest hensiktsmessige løsning i det enkelte tilfelle.

Derimot foreslås ikke gjeninnført regelen om at barnetillegg skal utbetales direkte til omsorgshaveren. En slik ordning passer bare i tilfelle der det er offentlig innfordring. I de øvrige tilfelle har partene avtalefrihet (innenfor visse grenser) mht til underholdsbidraget, og det bør da også være opp til partene hvordan de vil ordne betalingen. Den som mottar bidraget på vegne av barnet vil dessuten når som helst kunne kreve offentlig innkreving og eventuelt offentlig fastsetting av bidraget.

Det foreslås etter dette at det etableres en ny § 22-3a i folketrygdloven om at Trygdeetatens innkrevingssentral skal kunne kreve barnetillegg utbetalt til seg når bidrag til barnet innkreves av sentralen. Samtidig presiseres for ordens skyld at barnetillegget forutsettes avregnet i det underholdsbidrag stønadsmottakeren skal betale etter barneloven. Tilsvarende bestemmelse var tatt inn i gammel folketrygdlov § 15-6 annet ledd. Det vises til lovforslaget.

10.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringen foreslås å tre i kraft straks og gitt virkning også for barnetillegg som alt har tatt til å løpe. Forslaget vil ikke ha nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser.