2 Medlemskap i folketrygden for sivile tjenestepliktige i utlandet - folketrygdloven § 2-5

I punktet her tas det opp forslag om at sivile tjenestepliktige på oppdrag i utlandet skal være pliktige medlemmer i folketrygden.

Rett til ytelser fra folketrygden forutsetter som hovedregel medlemskap. Reglene for medlemskap fremgår av loven kapittel 2. Medlemmer er bl a personer som er bosatt i Norge. Medlemskap på grunnlag av bosetting bevares ved midlertidig fravær, dvs fravær av inntil 12 måneders varighet. Man faller likevel ut av trygden dersom man tar arbeid i utlandet for utenlandsk arbeidsgiver (arbeidsgiver som ikke plikter å betale arbeidsgiveravgift). Det vises til folketrygdloven §§ 2-1 og 2-14.

Bestemmelser om pliktig medlemskap for personer som bor og/eller arbeider i utlandet eller på skip i utenriksfart er gitt i folketrygdloven § 2-5. Pliktig medlem er bl a norske statsborgere i statens tjeneste (eller som er arbeidstaker hos slik person) og en rekke andre grupper. Etter bestemmelsens første ledd bokstav c) er personer i Forsvarets tjeneste i utlandet således pliktige medlemmer. Det samme gjelder personer som er utsendt av den norske stat som fredskorpsdeltakere eller som eksperter i tjeneste i utviklingsland m.v, jf første ledd bokstav d).

Sivile tjenestepliktige etter lov av 19. mars 1965 nr 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner er ikke blant de persongrupper som er omfattet av oppregningen i folketrygdloven § 2-5 og omfattes således ikke av ordlyden i bestemmelsen. Oppregningen må anses som uttømmende. Det har hittil ikke vært anledning til å avgi sivile tjenestepliktige til oppdrag i utlandet, og følgelig har det tidligere heller ikke vært behov for tilsvarende bestemmelser om trygdedekning i utlandet for denne gruppen.

Justisdepartementet fremmet imidlertid høsten 1995 en stortingsmelding om sivil tjenesteplikt (St.meld. nr 22 for 1995-96) der man bl a foreslo å åpne for at tjenesten kan utføres i utlandet. Dette fikk Stortingets tilslutning og Justisdepartementet har meddelt at man nå arbeider med å fastsette regler for slik tjeneste. Det er forutsatt at de tjenestepliktige skal utføre oppdrag i utlandet for organisasjoner (humanitære og ideelle) som er etablert i Norge. Det er ikke lagt opp til begrensninger med hensyn til hvor i verden siviltjenesten skal utføres.

Før Justisdepartementet kan avgi sivile tjenestepliktige til oppdrag i utlandet, er det nødvendig å avklare mannskapenes trygdeforhold ved tjenestegjøring i utlandet. Denne tjenesten kan vare opptil 14 måneder. Selv om tjenesten ute i praksis i de aller fleste tilfeller må antas å bli kortere enn dette, er det således ikke utelukket at oppholdet vil kunne strekke seg utover 12-månedersperioden der medlemskapet i folketrygden på grunnlag av bosted opprettholdes (se ovenfor). Ifølge St.meld. nr 22 (1995-96) kan det også være aktuelt å øke tjenestetiden for slike typer oppdrag. Det foreligger således et behov for å sikre utbeordrede sivile tjenestepliktige på tilsvarende måte som militære vernepliktige under tjenestegjøring i utlandet.

I samråd med Justisdepartementet foreslås på denne bakgrunn at gruppen sivile tjenestepliktige blir positivt regulert i lovens § 2-5 på linje med de grupper som er omfattet pr i dag. Vi antar forøvrig at gruppen uansett ville blitt å anse som pliktige medlemmer i folketrygden ved en utvidende tolkning av dagens bestemmelser. Det synes imidlertid hensiktsmessig at gruppen nevnes eksplisitt. Dette byr heller ikke på spesielle lovtekniske problemer. Departementet foreslår at gruppen sivile tjenestepliktige på oppdrag i utlandet tas inn i en ny bokstav d i folketrygdloven § 2-5 første ledd. Nåværende bokstaver d til h blir nye bokstaver e til i. I tilknytning til dette foreslås nødvendige rettinger av henvisninger i folketrygdloven § 2-5 annet ledd. Det vises til lovforslaget.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks og gis virkning fra 1. januar 1998.

Lovendringen vil ikke ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.