1 Proposisjonens hovedinnhold

Departementet foreslår for det første at det innføres en ny kategori befal, avdelingsbefal. Bakgrunnen for forslaget er behovet for å øke erfaringsnivået hos befal som utøver ledelse på grunnplanet, både for å øke operativiteten i Forsvarets avdelinger og for å bidra til å bedre sikkerheten ved øvelser og operasjoner. Utdannelsen og tjenestemønstret legges opp slik at befalet, i samarbeid med eldre befal, opparbeider seg solid erfaring i stillinger på lavere nivå i Forsvaret. Videre vil Forsvaret i årene fremover ha et større behov for yngre befal til oppgaver knyttet til styrkeproduksjon, beredskap og operasjoner, og et sterkt redusert behov for eldre befal til planlegging og ledelse av det som er igjen av mobiliseringsforsvaret.

For å få en bedret aldersstruktur har Forsvaret til nå i stor grad basert seg på befal på kortere kontrakter. Dette kontraktsbefalet har ikke hatt en tilstrekkelig lang tilsetting (normalt inntil 6 år) til å kunne få den ønskede utdanning og erfaring. Innføringen av kategorien avdelingsbefal med tilsetting frem til 35 år vil sikre en mer hensiktsmessig aldersstruktur på befalskorpset. Samtidig vil avdelingsbefalet gis en utdanning og kontinuitet i stilling som sikrer Forsvaret den kompetanse og erfaring det er behov for. Det tas sikte på kontinuerlig kompetanseheving gjennom hele ansettelsesløpet. Avdelingsbefalet skal, i motsetning til kontraktsbefalet, gis samme rettigheter og plikter som yrkesbefal med de tilpasninger som følger av tjenesteforholdets egenart. I tillegg opparbeider avdelingsbefalet rett til en etablerings- og utdanningsbonus tilsvarende 2 årslønner etter endt tjeneste (35 år).

Dagens lovregulering krever at det må det reises avskjedssak for domstolene for å avskjedige yrkesbefal som er uskikket til stillingen som følge av alvorlige tjenesteforsømmelser eller annen utilbørlig adferd. Dette er prosess- og ressursøkonomisk uhensiktsmessig. Forslaget endrer ikke kriteriene for at yrkesbefalet må fratre sin stilling, men endrer kun fremgangsmåten i forhold til dagens rettstilstand. Endring av rettstilstanden for yrkesbefalet berører ikke det ekstraordinære oppsigelsesvernet ved overtallighet. Det foreslås heller ikke lovendring knyttet til personell som ikke lenger har de nødvendige kvalifikasjoner for å inneha stillingen.

Videre foreslår departementet å endre disponeringsplikten ( beordringsplikt) til internasjonale operasjoner til å omfatte alt befal, samt vervede og enkelte grupper sivilt tilsatte. Forvaltningen av personell tilpasses det faktum at internasjonale operasjoner er blitt en av Forsvarets hovedoppgaver. Det er ikke rimelig med en ordning der tilsatte i Forsvaret skal kunne reservere seg mot å utføre oppdrag som er en integrert del av Forsvarets løpende oppgaver, og som Norge gjennom internasjonale avtaler har forpliktet seg til å utføre. 1 For å sikre Forsvaret forutsigbar tilgang på personell til internasjonale operasjoner, samt for å fordele denne oppgaven og den kompetanseoppbyggingen dette gir på hele befalskorpset, kan man ikke lenger basere seg på dagens ordning med frivillighet. Frivillighet gir heller ikke nødvendigvis rett person på rett plass. En beordringsplikt vil, i tillegg til å gi flere del i nødvendig kompetanseoppbygging, også kunne gi en mer rettferdig rotasjon og derigjennom en redusert belastning på enkeltpersoner og grupper. I tillegg vil det bli lagt vekt på familiesituasjonen, særlig omsorg for små barn, sosiale forhold og den enkeltes livssituasjon i praktiseringen av beordringsplikten. Normal beordringspliktperiode vil være tre til seks måneder.

Departementet foreslår å videreføre den virksomhet som Forsvarets helseregister i dag driver gjennom konsesjon fra Datatilsynet. Dette foreslås gjort ved å lovregulere en adgang for Kongen i statsråd til å etablere Forsvarets helseregister ved forskrift. Forslaget er utarbeidet i dialog med Datatilsynet. Departementet foreslår i samarbeid med Helsedepartementet å supplere listen over lovbestemte registre i § 8 tredje ledd i lov av 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger. Forsvarets helseregister ble opprettet etter lanseringen av det såkalte «Balkan-syndromet» hvor det ble påstått overhyppighet av leukemi blant spanske og italienske soldater og misdannelser hos barn av fedre eksponert for utarmet uran. Formålet med Forsvarets helseregister er å få et bedre erfaringsgrunnlag i Forsvaret for å sikre Forsvarets ansatte en tryggere tjeneste og et tryggere arbeidsmiljø. Forsvarets helseregister skal være basert på samtykke der opplysninger innhentes fra den registrerte selv. For å nå formålet kan imidlertid Forsvarets helseregister innhente enkelte opplysninger uten slikt samtykke. Dette forutsetter hjemmel i lov.

I proposisjonen foreslår departementet å innta i loven regler om pliktmessig avholdfor militært personell som i dag følger av lov av 16. juli 1936 nr. 2 om pliktmessig avhold for personer i visse stillinger fra nytelse av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel (avholdspliktloven).

I proposisjonen foreslås inntatt i loven bestemmelsene i lov 8. juni 1973 nr. 36 om aldersgrenser for yrkesbefal i Forsvaret, med enkelte endringer. Dagens aldersgrense på 60 år videreføres. Dette gjøres for å samle særbestemmelser om yrkesbefalet i en lov.

I proposisjonen foreslås at befalsordningen (personellreglementet for Forsvaret) skal fastsettes av departementet, etter de samme prinsipper som for personalreglementer i staten forøvrig. Det vises til at dagens ordning, hvor befalsordningen fastsettes av Kongen med Stortingets samtykke, er lite hensiktsmessig. Befalsordningen er rammen for de personellmessige virkemidler som Forsvaret kan anvende for å gjennomføre virksomhetens oppgaver, herunder utdanningsordningen (innhold/varighet), avansementsordningen (kompetansekrav/gradsstruktur) og disponeringsordningen. Nåværende ordning er en omstendelig og ressurskrevende prosess som gir lite rom for fleksibilitet. Departementet mener at det, som i staten forøvrig, er hensiktsmessig at reguleringen av forvaltningen av Forsvarets personell utarbeides i dialog mellom departementet, arbeidsgiveren og arbeidstakerorganisasjonene.