10 Forslag om endringer i politiloven § 25 (politioppsyn ved arrangement)

10.1 Gjeldende rett

Politiloven § 25 regulerer politiets adgang til å pålegge arrangører helt eller delvis å dekke utgiftene til særlig politioppsyn. Av bestemmelsens overskrift synes å fremgå at den er avgrenset til å gjelde for «offentlige arrangementer». Begrepet «offentlige» kan virke noe begrensende, idet bestemmelsen ikke utelukkende tar sikte på arrangementer som er av offentlig karakter eller som finner sted på offentlig sted. Dette fremgår for så vidt også av bestemmelsen selv, der det innledningsvis fremgår at den gjelder ved «allment tilgjengelige sammenkomster eller tilstelninger...».

Det fremgår av Ot.prp. nr. 22 (1994-1995) om lov om politiet at departementet ønsker å videreføre en hjemmel for å kunne pålegge arrangøren av festivaler, konserter, idrettsstevner og lignende å betale for ekstra politioppsyn når slikt oppsyn er nødvendig av ordensmessige grunner. Av hensyn til ytringsfriheten gjøres det unntak for arrangementer som representerer en direkte bruk av demonstrasjons- og forsamlingsfriheten. Etter departementets syn burde refusjonen omfatte utgifter til oppsyn i arenaen eller lokalet og i den umiddelbare nærhet. Mer avledede følger, som for eksempel regulering av økt trafikk over et større område som berøres, bør falle utenfor.

I rundskriv av 25. juli 1997 fra departementet er det presisert at refusjonsadgangen er begrenset til å gjelde utgifter som knytter seg til ordensrelaterte oppgaver i forbindelse med arrangementet. På bakgrunn av en klagesak hadde departementet nektet politiet å ta refusjon for utgifter til mannskaper som var innkalt for å drive narkotikaspaning under et arrangement. Det fremgår videre, at i de tilfellene hvor det jevnlig, for eksempel på samme tid hvert år, holdes arrangementer som vil kreve særskilt politioppsyn, bør det tas hensyn til dette ved politiets planlegging av virksomheten. Tjenesten bør her legges om for det aktuelle tidsrommet, og politiet bør vurdere slike løsninger før det fremsettes krav om refusjon overfor arrangøren.

Det er politiet som avgjør om det er nødvendig med særlig politioppsyn. De polititjenestemennene som utfører dette vaktholdet står under ordinær ledelse av politiet og har ikke noe arbeidsforhold til vedkommende arrangør.

Ved arrangementet Glopperock 98 hadde politiet krevd refusjon av arrangøren for utgifter til ordenstjeneste for tidsrommet lørdag kl. 20.00 til søndag kl. 04.00, til tross for at arrangementet først fant sted søndag kl. 13.00 - 1900. Justisdepartementet hadde lagt til grunn i klagesaken, at refusjonskravet lå innenfor det som politiloven § 25 ga adgang til. Saken ble klaget inn for Sivilombudsmannen i 2000, og ombudsmannen har i sitt avsluttende brev 10. oktober 2002 uttalt blant annet:

«Spørsmålet blir etter dette om det også ligger begrensninger på hvilket tidsrom politiet kan søke refusjon for særlige utgifter til politioppsyn. Ordlyden i § 25, der det heter at det kan kreves refusjon der det «er påkrevd med særlig politioppsyn ved allment tilgjengelige sammenkomster ....» kan tolkes slik at det er oppsyn i tilknytning til selve arrangementet som omfattes av refusjonsadgangen. Forarbeidene og Justisdepartementets rundskriv fra 1997, synes også å være knyttet til selve avviklingen av det arrangementet det søkes tillatelse til. Jeg viser til de ovennevnte sitater der det heter at oppsynet skal gjelde «i lokalet», «på arenaen», i «direkte forbindelse med arrangementet» og «i umiddelbar tilknytning til arrangementsstedet». Dette indikerer at det ikke er tilstrekkelig at det er en årsakssammenheng mellom behovet for politioppsynet og arrangementet, men at det må være en mer kvalifisert, umiddelbart tilknytning. Jeg er enig med departementet i at loven i utgangspunktet ikke er til hinder for å kreve refusjon noen tid forut for det refusjonspliktige arrangement. Den nærmere avgrensingen må bero på en konkret vurdering av den saklige tilknytning og den tidsmessige og geografiske nærhet til selve arrangementet.

Slik jeg ser det, taler de beste grunner for at politioppsyn som tidsmessig ikke står i direkte forbindelse til arrangementet, slik som i denne saken, blir sett på som en avledet følge. En slik tilknytning må stå i samme stilling som regulering av økt trafikk og andre ordensrelaterte oppgaver over et større område, som etter forarbeidene blir betegnet som en mer avledet følge som faller utenfor refusjonsordningen.»

Sivilombudsmannen konkluderte:

«Min konklusjon blir etter dette at de beste grunner taler for at ordenstjenesten i Sandane sentrum natten før søndagens arrangement faller på siden av det § 25 er ment å omfatte. Denne tjenesten må kunne karakteriseres som en «avledet følge» som det ikke skal kunne kreves refusjon for etter politiloven § 25. Jeg vil anbefale at departementet (eventuelt Politidirektoratet) vurderer saken på ny og legger denne lovforståelsen til grunn. Jeg ber om å bli holdt orientert om den videre oppfølging av saken.»

Politidirektoratet har i rundskriv til politimestrene 20. februar 2002 presisert adgangen til å kreve refusjon etter politiloven § 25 i tråd med Sivilombudsmannens uttalelse.

10.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen foreslår at bestemmelsens overskrift om «særlig politioppsyn ved offentlige arrangementer» endres til «særlig politioppsyn ved allment tilgjengelige arrangementer». Dette vil bringe overskriften mer i samsvar med ordlyden i bestemmelsen, som omhandler «allment tilgjengelige sammenkomster eller tilstelninger...». Forslaget er kun en redaksjonell endring, og innebærer ingen realitetsendring.

Arbeidsgruppen foreslår at det fremgår uttrykkelig av bestemmelsen at refusjon av utgifter til særskilt politioppsyn kun kan kreves for polititjeneste som geografisk og tidsmessig har tilknytning til det refusjonspliktige arrangementet.

10.3 Høringsinstansenes syn

Få høringsinstanser har uttalt seg særskilt om forslaget til endringer i politiloven § 25.

Salten politidistrikt skriver at de støtter at rekkevidden av bestemmelsen klargjøres i loven i tråd med Sivilombudsmannens forståelse. De skriver videre at det samme gjelder harmoniseringen av teksten i overskriften til paragrafen og selve lovteksten.

10.4 Departementets vurderinger

Etter departementets vurdering, er det naturlig at overskriften til § 25 endres i tråd med arbeidsgruppens forslag slik at den bringes i samsvar med bestemmelsens ordlyd. Departementet foreslår i likhet med arbeidsgruppen at bestemmelsens overskrift om «særlig politioppsyn ved offentlige arrangementer» endres til «særlig politioppsyn ved allment tilgjengelige arrangementer». Dette vil bringe overskriften mer i samsvar med ordlyden i bestemmelsen, som omhandler «allment tilgjengelige sammenkomster eller tilstelninger...». Dette er kun en redaksjonell endring og innebærer ingen realitetsendring.

Departementet finner videre at rekkevidden av bestemmelsen bør klargjøres i loven i tråd med Sivilombudsmannens forståelse av bestemmelsen.

Departementet foreslår at det fremgår uttrykkelig av bestemmelsen at refusjon av utgifter til særskilt politioppsyn kun kan kreves for polititjeneste som geografisk og tidsmessig har tilknytning til det refusjonspliktige arrangementet. Selv om dette fremgår nokså uttrykkelig av bestemmelsens forarbeider og er presisert i rundskriv både fra departementet og Politidirektoratet, kan det være hensiktsmessig at disse begrensningene fremgår direkte av bestemmelsen.

En tilsvarende bestemmelse var gitt i den tidligere politilov § 27, og departementet hadde gjennom praktiseringen av bestemmelsen lagt vekt på å begrense omfanget av politiinnsatsen som gikk inn under ordningen. Adgangen til å kreve refusjon var begrenset til det politioppsynet som sto i direkte forbindelse med arrangementet og departementet hadde tolket bestemmelsen slik at det kun er utgifter til politioppsyn i form av ordens- og trafikktjeneste i umiddelbar tilknytning til arrangementsstedet, som kan gjøres refusjonspliktig.