3 Politiloven § 9 Inngrep overfor berusede personer (vurdering av helsetilstanden ved innsetting i arrest)
3.1 Innledning
Bruken av politiarrest, og da spesielt for varetektsinnsatte, har vært prioritert og tett fulgt opp av norske myndigheter siden Den europeiske torturovervåkingskomiteen (The European Committee for the Prevention of Torture and Inhuman or Degrading Treatment or Punishment) besøkte Norge i 1993. Stortingets ombudsmann for forvaltningen har også vært opptatt av forholdene i politiets arrester, og har reist spørsmålet om behov for en egen tilsynsordning for politiarrestene, som blant annet kan behandle klager over at rutiner ikke følges opp med hensyn til tilgang til lege.
I Torturovervåkingskomiteens rapport av 29. mars 2000, som ble avgitt etter besøket i Norge i 1999, bemerker komiteen at den under sitt besøk registrerte at det var tilfeller der polititjenestemannen foretok en vurdering av den pågrepnes anmodning om tilsyn av lege. På bakgrunn av dette sendte departementet et rundskriv til politimestrene 21. juli 2000.
Politidirektoratet nedsatte en arbeidsgruppe 19. februar 2002, som skulle gjennomgå og eventuelt foreslå endringer i reglene for politiets håndtering av arrestanter. Gruppen skulle også gjennomgå og vurdere politiets behov for bistand fra helsepersonell ved innsettelse i arrest og under arrestopphold, og se på mulige samarbeidsordninger med helsevesenet. Arbeidsgruppen (Politiarrestprosjektet) avga sin rapport 27. juni 2002. Med hensyn til politiets plikter ved innbringelse av personer som trenger legetilsyn, anbefaler prosjektet vedrørende beruselse og skade:
«a) Fremstillingsplikten
Berusede personer
Personer som innbringes til politiet fordi de ikke kan ta vare på seg selv på grunn av beruselse, rus eller sykdom, jf. politiloven § 9, 1. ledd, siste alternativ, bør umiddelbart vurderes overført til sykehus/legevakt/avrusningsinstitusjon. I den grad disse personer vurderes innsatt i politiarrest, skal alltid legetilsyn gjennomføres før innsettelse.
Dersom vaktsjef eller polititjenestemann mener det foreligger tvil eller usikkerhet om legetilsyn bør iverksettes, skal dette likevel gjøres. Dersom det foreligger usikkerhet med hensyn til graden av rus eller påvirkning hos den innbrakte, skal også vedkommende i disse tilfeller tilsees av lege.
Dersom den innbrakte er pågrepet etter andre prosessuelle bestemmelser, men også er beruset eller påvirket som beskrevet over, skal han/hun håndteres på tilsvarende måte som beskrevet over.
Skadetilfeller
I de tilfeller der det foreligger indikasjoner på at den innbrakte har en
ikke ubetydelig kroppsskade,
indre skade,
skjellettskade eller
hodeskade
skal lege straks kontaktes for tilsyn.
Parallelt iverksettes straks dialog mellom den lokale politimesteren og kommuneoverlegene i distriktene, for raskest mulig tilrettelegging av utvidet legetilsyn lokalt.
Det utarbeides et sentralt skriv av Politidirektoratet, eventuelt håndbok, der gjeldende regelverk på dette området samles og tydeliggjøres.»
Stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo, Inga Marte Thorkildsen, Anne Helen Rui og Bjarne Håkon Hansen, fremsatte 21. mars 2002 et forslag om endringer av regelverket, slik at rusede personer som er til fare for seg selv sikres medisinsk vurdering, eventuelt medisinsk behandling eller overvåking, jf. Dokument nr. 8:115 (2001-2002). Bakgrunnen for forslaget var to saker, som var omtalt i media i februar og mars 2002, og som aktualiserte spørsmålet; om rusede personer i politiets og barnevernets varetekt er sikret nødvendig medisinsk vurdering, eventuelt medisinsk behandling eller overvåking. Det ble foreslått endringer i politiloven § 9, slik at bestemmelsen sikrer at helsepersonell involveres ved innbringelse av personer til politiarrest, som på grunn av rus kan være til fare for seg selv. Forslaget ble behandlet av Justiskomiteen 6. juni 2002, jf., Innst. S. nr. 226 (2001-2002). Ved behandlingen i Stortinget 19. juni 2002, ble det truffet slikt vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige endringer i politiloven § 9 slik at bestemmelsen sikrer at nødvendig helsepersonell involveres ved innbringelse til politiarrest av personer som med rimelig grunn kan anses for å kunne få alvorlige helsemessige skader grunnet inntak av rusmidler. Forslag til tilsvarende bestemmelser må fremmes for personer som innbringes til barnevernets institusjoner.»
Justisdepartementet fremmet i Ot.prp. nr. 66 (2001-2002) forslag til endringer i straffeprosessloven mv om blant annet hurtigere straffesaksbehandling og varetektsfengsling i isolasjon. Lovforslagene ble vedtatt av Stortinget 28. juni 2002. Endringen i straffeprosessloven § 183 første ledd (som ennå ikke har trådt i kraft), fastslår at påtalemyndigheten må fremstille den pågrepne for fengsling snarest mulig og senest den tredje dagen etter pågripelsen, dersom den vil beholde den pågrepne. Avslutningsvis i bestemmelsen er Kongen gitt myndighet til å gi nærmere regler om bruken av politiarrest.
I Ot.prp. nr. 66 (2001-2002) uttaler departementet på side 35 første spalte:
«For å sikre at en utvidet fremstillingsplikt ikke vil føre til utvidet bruk av politiarrest, har departementet i utkastet til § 183 i straffeprosessloven tatt inn en hjemmel for Kongen til å fastsette forskrift om politiarrest.»
Det heter videre på side 134 første spalte:
«I fjerde punktum er det gitt hjemmel for Kongen til å fastsette forskrift om bruken av politiarrest overfor personer som er pågrepet. Forskriften kan både ha regler om hvor lenge en person kan holdes i politiarrest og om minimumskrav til oppholdet i arresten. Formålet er å sikre at utvidelsen av fremstillingsfristen ikke skal føre til mer bruk av politiarrest.»
Justiskomiteen uttaler i Innst. O. nr. 68 (2001-2002) på side 4, under punkt 4.3.2:
«Komiteen viser til at det fra flere hold, bl.a. fra FNs torturkomité, har blitt reist kritikk av bruken av politiarrest, som i flere tilfeller har strukket seg over urimelig lang tid. Komiteen imøteser forskrifter om bruken av politiarrest, og mener det er behov for klare retningslinjer.»
Justisdepartementet arbeider nå med utkast til forskrift til straffeprosessloven § 183 om politiarrest. Utkastet vil blant annet omfatte de som er pågrepet etter straffeprosessloven og som vil trenge legetilsyn.
3.2 Gjeldende rett
Etter politiloven § 9 har politiet adgang til å innbringe berusede personer som forstyrrer den offentlige ro og orden eller lovlige ferdsel, forulemper andre eller volder fare for seg selv eller andre. Politiloven § 9 gir politiet plikt å besørge medisinsk undersøkelse, når det er nødvendig. Loven gir imidlertid rom for skjønn ved at politiet skal foreta en vurdering av behovet for legetilsyn. Dette er presisert i politiinstruksen § 9-2 annet ledd som pålegger politiet å forespørre eller på annen måte søke klarlagt om den pågrepnes tilstand er slik at legetilsyn antas nødvendig. I så fall skal legeundersøkelse forordnes uten opphold.
Politiinstruksen § 9-4 fastsetter at personer som innsettes i arrest, skal ha forsvarlig tilsyn, og så vidt mulig anbringes slik at de ikke kommer til skade eller utsettes for unødige lidelser og slik at de ikke kan påføre andre skade.Ved rundskriv 2002/042 fra Politidirektoratet er det fastsatt retningslinjer om fremstillingsplikt for lege for personer som innsettes i politiarrest og rapportering til Politidirektoratet ved skade/død i arresten.
3.3 Fremmed rett
3.3.1 Innledning
Politidirektoratets arbeidsgruppe (Politiarrestprosjektet), som avga sin utredning 27. juni 2002, har redegjort for rettstilstanden i Danmark, Sverige og Finland. Ettersom Politiarrestprosjektet hadde møte med den danske Rigspolitichefen, er situasjonen i Danmark viet større oppmerksomhet enn de to øvrige landene. Arbeidsgruppen gjenga følgende fra prosjektgruppens fremstilling:
3.3.2 Danmark
Det finnes i dag ingen egen politilov i Danmark. Det foreligger et utkast til lov om politiets virksomhet (politiloven), jf. Politikommissionen «Betænkning om politilovgivning», betænkning 1410 fra 2002. Gjeldende regulering av politiets virksomhet bygger - bortsett fra politiets straffeprosessuelle inngrep som er detaljert regulert i rettspleielovene - i vidt omfang på generelt utformede lovregler i rettspleieloven § 108 og straffelovens nødrettsbestemmelser og dessuten sedvane.
Det er alminnelig antatt at politiet i rettspleieloven § 108 har hjemmel til å foreta en rekke inngrep overfor den enkelte borger med henblikk på å opprettholde sikkerhet, fred og orden. Det mest inngripende middel politiet har er muligheten for å frihetsberøve personer. Frihetsberøvelse kan komme på tale i situasjoner hvor mindre inngripende midler ikke er eller ikke skjønnes å være tilstrekkelige til å avverge den konkrete fare. Det er en forutsetning at en frihetsberøvelse er et proporsjonalt inngrepsmiddel i forhold til den fare inngrepet skal avverge. Frihetsberøvelsen kan også være uttrykkelig hjemlet.
I forhold til berusede personer er det etter dansk praksis tale om å gripe inn overfor personer som enten er så beruset at de ikke kan ta vare på seg selv eller i beruset tilstand forstyrrer den offentlige orden, utviser forulempende eller voldelig atferd eller til fare for trafikken mv. Frihetsberøvelse av berusede personer er særlig kjennetegnet ved anbringelse i politiarrest («detentionen»). Det er alminnelig antatt at hjemmelen til å anbringe berusede i arresten skal søkes i rettspleieloven § 108.
Det finnes altså ikke særlig lovgivning i forhold til politiets innsats overfor berusede. I Rigspolitichefens Kundgørelse II, nr. 55 av 27.06.2001 er det administrativt fastsatt detaljerte regler om innbringelse i detentionen av berusede personer. Kunngjørelsen omfatter etter § 1 første ledd personer som er ute av stand til å ta være på seg selv på grunn av inntak av alkohol eller andre berusende og/eller bedøvende midler, og som treffes under forhold, som innebærer fare for vedkommende selv eller andre eller den offentlige orden eller sikkerhet. Av kunngjørelsen § 12 annet og tredje ledd fremgår det at innbringelse i politiarrest kun må finne sted hvor overgivelse til andre som på en forsvarlig måte kan ta seg av vedkommende, innbringelse til sykehus, fosterhjem eller lignende, ikke er tilstrekkelig for å avverge fare for vedkommende.
Kunngjørelsen §§ 12-19 inneholder regler om fremgangsmåten ved innsettelse, herunder om legeundersøkelse og tilsyn.
Av § 12 fremgår det at før en endelig anbringelse i arresten skal den tilbakeholdte alltid undersøkes av en lege. Inntil den tilbakeholdte er undersøkt av lege, er anbringelse i arresten foreløpig, og det skal i denne perioden føres et skjerpet tilsyn med den tilbakeholdte.
Reglene om obligatorisk legeundersøkelse er resultatet av en utvikling i Danmark ved at det i 1980-årene var et vilkår om «ved tvil» for legeundersøkelse, mens det på 1990-tallet het «i alminnelighet». Det er nå altså ikke stilt noen spesielle vilkår for at den berusede skal fremstilles for lege, det skal alltid foretas en legeundersøkelse før vedkommende bringes i arresten.
Det er i § 14 gitt nærmere regler om legeundersøkelsen. Hensikten med legeundersøkelsen er å belyse om den tilbakeholdte er i en tilstand som taler mot anbringelse i arresten, og om den tilbakeholdtes tilstand eventuelt krever behandling på sykehus, lege eller lignende.
Det er lokalt inngått avtaler med private leger og helseinstitusjoner for gjennomføringen av de obligatoriske legeundersøkelsene. Det er utarbeidet et eget skjema til bruk under legeundersøkelsen. Det er i skjemaet egne rubrikker for opplysninger fra den undersøkte selv, fra politiet og om legeundersøkelsen. Det er videre en rubrikk for konklusjon.
3.3.3 Sverige
De vesentlige bestemmelser om blant annet politiets oppgaver er samlet i Polislagen (1984:387).
Polislagen § 13 gir politiet hjemmel til å påby en person å fjerne seg fra et område dersom vedkommende forstyrrer den offentlige orden eller utgjør en umiddelbar fare for denne. Etter § 13 annet ledd kan politiet om nødvendig midlertidig frihetsberøve («tillfälligt omhänderta») vedkommende. Etter § 16 skal vedkommende avhøres og løslates hurtigst mulig. En frihetsberøvelse skal ikke strekkes ut over seks timer.
Politiets inngrep overfor berusede personer er i Sverige regulert i egen lov, lag (1976:511) om omhändertagande av berusade personer m.m. I lovens § 1 fremgår det at politiet kan frihetsberøve en person som påtreffes så beruset av alkohol eller annet rusmiddel, at han ikke kan ta hånd om seg selv eller utgjør en fare for noen annen.
Vedkommende skal etter loven § 3 undersøkes av lege så snart det kan skje «om det behövs med hänsyn till den omhändertagnes tillstånd».
Rikspolisstyrelsen har gitt forskrifter og allmenne råd til ovennevnte lov ved beslutning av 31.08.2000 (RPSFS 2000:57 FAP 023-1).
Forskriftenes kapittel 3 har nærmere regler om blant annet legeundersøkelser. I 3. kap. § 1 blir det presisert, at det er politiet som skal bedømme om vedkommende på grunn av skade eller av noen annen grunn, behøver umiddelbart legetilsyn. Som et allment råd heter det, at politiet ved vurderingen bør være oppmerksom på personens «kroppsställing och om det finns flaskor, tabletter, injektionsprutor eller dylikt där denne befinner seg.»
Etter 3. kap. § 2 skal legeundersøkelse skje dersom tilstanden kan mistenkes å være forårsaket av sykdom, den innbrakte har en ikke ubetydelig kroppsskade eller kan «befaras» å ha fått indre skader eller skjelettskader, eller beruselsen eller «omtöckningene» nærmer seg eller medfører bevisstløshet, påvirker pustingen eller medfører motorisk uro, rastløshet eller svetting eller er overens med «anmärkningsvärda eller svårförståliga psykisk symptom».
Det er i 3. kap. § 3 gitt regler om hvem som har ansvar for å tilkalle lege. Normalt er dette vakthavende.
I forskriftenes kapittel 4 er det gitt regler om forholdet til «sjukvård» eller sosialtjenesten. Dersom det finnes muligheter for at innbrakte personer «vård inom sjukvård eller socialtjänesten ram... skall dess utnyttjas om det inte er olämpligt».
Om tilsyn med berusede heter det i 5. kap. § 1 at tilsyn skal være nøye. Den som er kraftig beruset skal ses til med høyst 15 minutters mellomrom. Om det vurderes å være nødvendig, skal den som utøver tilsynet gå inn i arresten og kontrollere den innbraktes tilstand. Som allment råd heter det at en innbrakt person som snorker bør vekkes dersom snorkningen kan være et tegn på en alvorlig tilstand.
3.3.4 Finland
Politiets virksomhet er i Finland regulert i egen lov, lov 493/95. Politiloven inneholder bestemmelser i forhold til politiets oppgaver både innenfor og utenfor strafferettspleien og bestemmelser om generelle forvaltningsrettslige forhold.
Det er i den finske politiloven en rekke bestemmelser om politiets inngrep av hensyn til å opprettholde den offentlige orden og sikkerhet. Her skal særlig nevnes § 20, som har regler om frihetsberøvelse. Dersom det er åpenbart at det ikke er tilstrekkelig å bortvise en person fra et område og forstyrrelsen eller faren ikke ellers kan avverges, kan personen gripes. En person kan holdes i forvaring så lenge vedkommende antas å ville gjøre seg skyldig i ordensforstyrrelser mv., likevel høyst 24 timer fra det tidspunkt han ble pågrepet.
I forhold til syke og hjelpeløse finnes i lovens § 11 første ledd en bestemmelse, som gir politiet hjemmel til å ta hånd om («gripa») en person for å beskytte ham mot alvorlig fare, som utgjør en overhengende fare for hans liv, fysiske integritet, sikkerhet eller helbred, forutsatt at personen mangler evne til å ta vare på seg selv, og faren ikke avverges på noen annen måte. Det er videre et vilkår at personen ikke kan frihetsberøves på annet grunnlag.
Politiets innsats overfor berusede personer er særskilt regulert gjennom Lag om behandling av berusade (461/73). Etter denne lovens § 3 kan en beruset person frihetsberøves når det under hensyn til graden av hans beruselse og hans helbred er påkrevet for å opprettholde orden og sikkerhet. En slik frihetsberøvelse skal være så kortvarig som mulig og må ikke strekke seg utover 12 timer, jf. § 4.
Loven og den forordning som kompletterer loven forutsetter, at politiet fører en beruset person til en «tillnyktringsstation som upprätthålls av staten» eller om dette ikke er mulig til en annen «tillnyktringsplats för berusade». Det er foreløpig ikke innrettet noen slike «tillnyktringsstation som upprätthålls av staten» i Finland. Noen kommunale «tillnyktringsstationer» finnes. På grunn av at det finnes så få slike «tillnyktringsstationer», er det politiet som i alminnelighet plasserer berusede og som tar hånd om personer i «häktet». Da ikke alle politistasjoner har døgnvakt, kan berusede personer bli transportert over lange avstander. Dersom den berusede ikke opptrer voldsomt og han ikke utgjør noen fare for sin familie eller andre personer som bor sammen med ham, forsøker politiet i første omgang å føre personen hjem eller til hans hjemsted.
3.4 Arbeidsgruppens forslag
Arbeidsgruppen slutter seg til hovedpunktene i anbefalingene fra Politiarrestprosjektet som ble nedsatt av Politidirektoratet for å gjennomgå reglene for politiets håndtering av arrestanter. Etter arbeidsgruppens vurdering bør politiloven § 9 endres slik at det klart fremgår at innbrakte personer, som på grunn av beruselsen er ute av stand til å ta vare på seg selv eller å gjøre rede for seg, skal vurderes for umiddelbar overføring til sykehus, legevakt eller avrusingsstasjon. Dersom slik overføring ikke finner sted, foreslås det at vedkommende alltid skal ha legetilsyn ved innsettelse i arresten. Arbeidsgruppen foreslår videre at politiet alltid skal tilkalle lege eller annet helsepersonell, dersom det er grunn til å tro at den innbrakte har betydelig kroppsskade, hodeskade eller indre skade, eller helsetilstanden for øvrig er slik at helsetilsyn er nødvendig. Det foreslås videre at dersom den innbrakte skal overføres til sykehus eller lignende eller ha lege- eller helsetilsyn, skal han ha skjerpet tilsyn av politiet inntil overføringen eller tilsynet er gjennomført.
Arbeidsgruppen er også enig i Politiarrestprosjektets anbefaling om at det på sentralt nivå må innledes et samarbeid for gjensidig aksept for utvidet bruk av legetilsyn og kostnadsplassering i denne forbindelsen. Det bør også iverksettes en dialog mellom de lokale politimestrene og kommuneoverlegene for raskest mulig tilrettelegging av legetilsyn lokalt.
Arbeidsgruppen har i forbindelse med sitt arbeid vært i kontakt med Helsedepartementet for å få en uttalelse om kommunehelsetjenestelovens anvendelsesområde og rekkevidde, for så vidt gjelder den innbraktes rett til nødvendig helsehjelp fra kommunen, herunder også legetjenester, under oppholdet i arresten.
I svar fra Helsedepartementet 26. november 2002, vises det til uttalelse fra Sosial- og helsedepartementet 6. desember 1999, som er å anse som Helsedepartementets oppfatning i dag. Helsedepartementet uttaler videre:
«Det arbeidet som nå pågår i Justisdepartementet med å sikre medisinsk oppfølging overfor berusede personer som tas i politiarrest, kommer etter vår oppfatning ikke i konflikt med innholdet i nevnte brev, og vi er meget positive til dette arbeidet. Ved å sikre bedre oppfølging når berusede personer innbringes til politiarrest, kan dette forhåpentligvis forebygge at personer som følge av rus blir skadet eller syke under arrestoppholdet. Å skjerpe kravet til når helsepersonell skal involveres ved innbringelse av berusede personer til politiarrest, vil også være i tråd med formålbestemmelsen i kommunehelsetjenesteloven som i sin § 1-2 sier at kommunen ved sin helsetjeneste skal fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle skade, lyte eller sykdom.»
Arbeidsgruppen foreslår ikke at enhver beruset person som innbringes av politiet etter politiloven § 9 skal underkastes legeundersøkelse. Dersom den berusede personen er i stand til å gjøre rede for seg og ta vare på seg selv, og det for øvrig ikke er noe som indikerer at det er behov for legetilsyn, bør det ikke oppstilles et obligatorisk krav om legeundersøkelse før innsettelse i arresten.
Etter arbeidsgruppens vurdering er det naturlig at bestemmelsene om tilsyn med arrestantene er de samme enten vedkommende er innbrakt med hjemmel i politiloven eller straffeprosessloven. I det arbeidet som nå er igangsatt med å utarbeide forskrift om politiarrest med hjemmel i straffeprosessloven, bør det vurderes å innta en henvisning til den foreslåtte endringen i politiloven § 9.
3.5 Høringsinstansenes syn
Flere høringsinstanser peker på at det er positivt at det foreslås en innskjerping og tydeliggjøring av politiets ansvar for å sørge for at nødvendig helsepersonell involveres når personer som med rimelig grunn kan anses å kunne få alvorlige helsemessige skader pga inntak av rusmidler innbringes til politiarrest. Rogaland politidistrikt stiller imidlertid spørsmål om hvor langt lovreguleringen generelt skal gå, og om det er hensiktsmessig å detaljregulere politiets handlingsplikt på dette feltet direkte i loven. Politidistriktet peker på at det muligens er gunstigere at reglene utformes i rundskriv fra Politidirektoratet slik det gjøres i dag.
De fleste høringsinstansene uttaler seg ikke særskilt om hvorvidt kravet til skade er for strengt formulert. Norsk tjenestemannslag uttaler imidlertid at de anser forslaget fra departementet om en alternativ formulering som mindre strengt formulert enn forslaget fra arbeidsgruppen. Troms politidistrikt bemerker at arbeidsgruppens forslag til formulering virker tilstrekkelig og presis nok. Østfold politidistrikt uttaler at når det først gis en oppregning av sykdoms- og skadetilfeller bør begrepet «skjellettskader» også tas med. Hordaland politidistrikt mener at forslaget til formulering ikke er for strengt formulert, og bemerker at denne bestemmelsen bør være streng.
Helsedepartementet ber Justisdepartementet om å vurdere om det bør tas inn et nytt ledd, for eksempel i politiloven § 9 fjerde ledd, om at innsatte i politiarrest har rett til å ta kontakt med helsetjenesten dersom det anses nødvendig, enten ved selv å henvende seg til helsetjenesten eller ved bistand av politiet. Fjerde og femte ledd foreslås forskjøvet tilsvarende. Helsedepartementet foreslår videre at foreslått fjerde ledd endres til:
«Dersom den innbrakte, på grunn av beruselsen, er ute av stand til å ta vare på seg selv eller gjøre rede for seg, skal politiet av eget tiltak sørge for at den innsatte blir tilsett av lege eller annet helsepersonell.»
Riksadvokaten slutter seg til forslaget om å lovfeste overførings-/fremstillingsplikt for lege og skjerpet tilsyn inntil legetilsyn gjennomføres. Riksadvokaten påpeker at spørsmål om legetilsyn kan oppstå senere hvis tilstanden forverres, og viser til at plikten til å sørge for tilsyn av helsepersonell i disse tilfellene vil følge av femte ledd.
Sivilombudsmannen bemerker at så lenge det ikke etableres en ordning med obligatorisk tilsyn, slik at avgjørelsen forblir avhengig av skjønnet til den ansvarshavende polititjenestemann, er det viktig at terskelen legges lavt slik at risikoen for feilvurderinger reduseres mest mulig. Rogaland politidistrikt skriver at det har liten praktisk betydning om det brukes formuleringen «betydelig kroppskade» eller «annen ikke ubetydelig skade», og viser til at i praksis, og spesielt ved indre skader; er heller problemstillingen at politiet ikke er klar over at vedkommende er skadet.
Det er bred enighet blant høringsinstansene om at innbrakte skal sikres samme helsemessige oppfølging uavhengig av grunnlaget for innsettelsen. Riksadvokaten peker på at det formentlig er mest hensiktsmessig at fremstillingsplikten ved innbringelse fremgår av en egen bestemmelse i politiloven, mens fremstillingsplikten ved pågripelse inntas i straffeprosessloven, eventuelt i de nye forskriftene hjemlet i § 183. Hordaland politidistrikt mener at forslag til nytt femte ledd bør vurderes endret når det gjelder «skal politiet straks tilkalle lege eller annet helsepersonell». Etter politidistriktets menig vil en formulering som «kontakte» være bedre eller samme formulering som i forslaget til nytt fjerde ledd «skal vedkommende alltid ha legetilsyn.....». Forslaget til nytt sjette ledd kunne etter politidistriktets mening også hatt med formålet med «skjerpet tilsyn», og det foreslås at følgende lovtekst inntas: «... skal den innbrakte ha skjerpet tilsyn slik at politiet umiddelbart kan gripe inn ved behov.»
3.6 Departementets vurderinger
Departementet har merket seg Stortingets vedtak hvor Regjeringen bes om å endre politiloven § 9 slik at bestemmelsen sikrer at nødvendig helsepersonell involveres når personer som med rimelig grunn kan anses for å kunne få alvorlige helsemessige skader pga inntak av rusmidler, innbringes til politiarrest. Selv om reglene for behandling av berusete personer som innbringes i politiarrest, har blitt forbedret de senere årene, har det likevel skjedd noen tragiske dødsfall i arrestene.
Departementet er enig i at det er behov for en bedre og tryggere behandling av berusede arrestanter, og fremmer derfor forslag til endringer av politiloven § 9.
Departementet er enig med arbeidsgruppen, og vil ikke foreslå at enhver beruset person som innbringes av politiet etter politiloven § 9 skal underkastes legeundersøkelse. Dersom den berusede personen er i stand til å gjøre rede for seg og ta vare på seg selv, og det for øvrig ikke er noe som indikerer at det er behov for legetilsyn, bør det ikke oppstilles et obligatorisk krav om legeundersøkelse før innsettelse i arresten.
Kommunehelsetjenestelovens bestemmelser om rett til nødvendig helsehjelp gjelder også for innsatte i politiarrest. Etter en nærmere vurdering har departementet likevel kommet til at politiets plikter til bistand ved opprettelsen av kontakt med helsetjenesten dersom den innbrakte ber om det, bør fremgå av loven, jf. også Helsedepartementets høringsuttalelse. En slik bestemmelse er foreslått som nytt syvende ledd.
Etter høringen har departementet kommet til at kravet til skade bør være «...hodeskade, indre skade eller betydelig kroppsskade, eller helsetilstanden for øvrig er slik at helsetilsyn anses nødvendig ...».
Departementet har påbegynt arbeidet med å utarbeide forslag til forskrift om politiarrest med hjemmel i straffeprosessloven § 183, og fremstillingsplikten ved pågripelse vil bli hensyntatt i dette arbeidet. I dette arbeidet vurderes også tilsynsordning for politiarrestene.
Det er også grunn til å nevne at Politidirektoratet har bestemt at samtlige celler i politiets sentralarrester skal utstyres med lyd- og bildeoverføring og at det skal etableres et databasert journal- og inspeksjonsverktøy.