7 Politiloven § 20 Tildeling av politimyndighet og legitimasjon

7.1 Gjeldende rett

Politiloven § 20 første ledd fastslår hvem som har alminnelig politimyndighet i kraft av sin stilling. I annet ledd er departementet gitt myndighet til å bestemme at andre ledere, tilsatte i Politidirektoratet og sjefer for politiets særorganer skal ha alminnelig politimyndighet. Videre kan departementet gi bestemmelse om tildeling av slik politimyndighet til studenter ved Politihøgskolen og personell i politireserven.

Etter tredje ledd kan andre, etter nærmere bestemmelse av departementet, unntaksvis tildeles begrenset politimyndighet. Slik politimyndighet skal være begrenset i tid eller til bestemte saker eller funksjoner.

7.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen foreslår at første ledd første punktum endres som følge av endringer med virkning fra 1.august 2002 i stillingsstrukturen i politi- og lensmannsetaten, da bl.a. stillingsbetegnelsene lensmannsfullmektig og lensmannsbetjent bortfalt.

Arbeidsgruppen foreslår videre at annet ledd også endres som følge av at stillingene som «0308 oppsynsbetjent» i reinpolitiet er omgjort til stillinger som «0284 politibetjent».

Endringen i femte ledd om at departementet bestemmer grader i politi- og lensmannsetaten, er videreført fra nåværende lov § 18 tredje ledd.

7.3 Høringsinstansenes syn

Politiets Fellesforbund skriver at det er vanskelig å forstå sammenhengen mellom forslagets fjerde ledd første og siste setning. Det vises til at bærer av myndigheten alltid skal ha politilegitimasjon med seg ved utøvelse at politimyndighet, men at man ikke har plikt til å vise politilegitimasjonen under utøvelse av politimyndighet i uniform. Politiets Fellesforbund skriver videre at de også har innvendinger mot forslagets fjerde ledd tredje setning om plikt til å opplyse navn og grad eller stilling på forlangende av den som handlingen direkte angår. Forbundet peker bl.a. på en motvilje mot å oppgi navn på forespørsel av frykt for represalier.

Ingen av de øvrige høringsinstansene har uttalt seg særskilt om forslaget til endringer av § 20.

7.4 Departementets vurderinger

Departementet ser at det på grunn endringene i stillingsstrukturen som er trådt i kraft, er behov for endringer i reglene om politimyndighet for tilsatte i Politidirektoratet, politidistriktene og særorganene. Ettersom det ikke er foreslått endringer ut over dette finner departementet imidlertid ikke behov for å gå nærmere inn på vurderingene her, og viser til utkastet.

Det foreslås imidlertid at det i § 20 annet ledd fastsettes at departementet også kan bestemme at leder og ansatt i det sentrale etterforskingsorganet skal ha politimyndighet. Departementet viser her til Stortingets endring av straffeprosessloven § 67 sjette og syvende ledd (jf. lov 27. november 2003 nr. 11) om organiseringen av et eget, sentralt etterforskingsorgan for saker som gjelder anmeldelser av embets- eller tjenestemenn, politiet eller påtalemyndigheten. Enheten er i Ot.prp. nr. 96 (2002-2003) benevnt som spesialenhet for politisaker. Det vil være praktisk at ansatte i denne enheten også har politimyndighet (uten å tilhøre politiet). Departementet foreslår derfor at spesialenheten for politisaker tas inn i oppregningen av organ hvis ansatte kan gis politimyndighet.

Det gjøres imidlertid oppmerksom på at det 15. juni 2001 ble vedtatt et nytt fjerde ledd i politiloven § 20 om begrenset politimyndighet til militære mannskaper på den norsk-russiske grensen, som trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Departementet foreslår også endringer i reglene om tjenestemenns legitimasjonsplikt i politiloven § 20 femte ledd. Med bakgrunn i dagens kriminalitetsbilde bør det etter departementets vurdering være legitimt at uniformerte tjenestemenn i enkelte situasjoner ikke ønsker å oppgi navnet sitt. Departementet foreslår derfor tilføyelsen «eller tjenestenummer» i femte ledd. Tjenestemennene plikter etter dette, så langt forholdene på stedet tillater, å oppgi navn eller tjenestenummer.

Under behandling av St.meld. nr. 46 (2002-2003) om Kvittering frå politiet ved visitasjon og annen kontroll, uttalte flertallet i Justiskomiteen i Innst. S. nr. 127 (2003-2004) på side 4 bl.a.:

«Flertallet mener at en ordning med synlig tjenestenummer på politiets uniformer vil ivareta målsettingen om et godt forhold mellom politi og publikum på en hensiktsmessig måte. Synlig tjenestenummer gir publikum mulighet til å identifisere tjenesteperson som opptrer urettmessig eller diskriminerende. Flertallet foreslår derfor en varig ordning med synlig tjenestenummer på uniformert politi.»

Komiteen forutsatte i sin tilråding at nærmere bestemmelser om tjenestenummer og den praktiske gjennomføringen utformes av Regjeringen.

Justisdepartementet vil arbeide videre med spørsmålet om innføring av synlig tjenestenummer på uniformene, men finner det hensiktsmessig allerede nå å forberede politilovens bestemmelser om legitimasjonsplikt for en slik innføring. Ved en senere innføring av tjenestenummer vil det, ut fra den konkrete situasjonen, være tilstrekkelig at tjenestemannen kun oppgir sitt tjenestenummer.