10 Presisering av at sosial- og helseinstitusjoner plikter å gi meldinger om innskriving og utskriving av klienter uten hinder av taushetsplikt - folketrygdloven § 21-6 fjerde ledd
Departementet foreslår at folketrygdloven § 21-6 fjerde ledd presiseres slik at det klart går fram at sosial- og helseinstitusjoner kan gi pålagte rutinemessige meldinger om innskriving og utskriving av klienter uten hinder av taushetsplikt.
Opphold i sosial- og helseinstitusjoner mv. kan føre til at løpende ytelser fra folketrygden skal reduseres eller falle bort. For å sikre rett ytelse gir slike institusjoner etter pålegg fra trygdens organer rutinemessige meldinger om innskriving og utskriving av klienter.
Ved lov 21. desember 2000 nr. 125 ble folketrygdloven § 21- 6 tilføyd et nytt fjerde ledd hvor denne meldeplikten presiseres. Se Ot.prp. nr. 9 (2000-2001) punkt 10. Forholdet til institusjonenes taushetsplikt ble ikke eksplisitt regulert, men meningen var at denne må vike for meldeplikten.
Forvaltningsloven § 13 b nr. 5 gir forvaltningsorganer adgang til å gi opplysninger til andre offentlige myndigheter om klientforhold selv om opplysningene er av følsom og personlig karakter og derved i seg selv undergitt taushetsplikt. Denne bestemmelsen gjelder imidlertid ikke for institusjoner som går inn under spesialisthelsetjenesteloven (se § 7-1 tredje ledd) og sosialtjenesteloven (se § 8-8 tredje ledd). Institusjoner under disse lovene har dermed taushetsplikt om klientforhold, også overfor offentlige myndigheter.
Plikten til å gi opplysninger må da vurderes etter forvaltningsloven § 13 f andre ledd som stiller opp som generell regel at bestemmelser etter særlov om adgang eller plikt til å gi opplysninger, ikke begrenser lovbestemt taushetsplikt med mindre vedkommende bestemmelse fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal gjelde. I Ot.prp. nr. 3 for 1976-77 om endringer i forvaltningsloven (regler om taushetsplikt m.m.) sies det bl. a. følgende om kollisjon opplysningsplikt - taushetsplikt (s. 160):
«Hvor det i en lov sies at en lege skal gi innberetning til offentlig myndighet om forhold som generelt er undergitt taushetsplikt, må det være klart at taushetsplikten må vike. I dette og i enkelte andre tilfelle ville en bestemmelse om opplysningsplikt ikke gi fornuftig mening dersom den skulle stå tilbake for taushetsplikt, og dette må tillegges avgjørende vekt.»
Rikstrygdeverket finner det hensiktsmessig bestemmelsen om meldeplikt suppleres med en direkte regulering av forholdet til taushetsplikten. Departementet er enig i dette.
Departementet foreslår derfor at folketrygdloven § 21-6 fjerde ledd suppleres slik at det klart går fram at de institusjoner som blir pålagt å gi rutinemessige meldinger om innskriving og utskriving av klienter, plikter å gjøre dette uten hinder av taushetsplikt. Det vises til lovforslaget.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks. Endringen antas å ville virke forenklende i praksis. Endringen har ingen økonomiske konsekvenser.