6 Rett til sykepenger for arbeidstakere som mottar vartpenger fra Statens Pensjonskasse - folketrygdloven § 8-49

6.1 Innledning

Arbeidstakere som mottar vartpenger fra Statens Pensjonskasse har ikke rett til sykepenger ved sykdom etter folketrygdloven § 8-49 på lik linje med medlemmer som mottar dagpenger etter folketrygdloven eller ventelønn etter tjenestemannsloven.

Disse tre ytelsene gir økonomisk kompensasjon ved bortfall av arbeidsinntekt og har langt på vei det samme formål.

Departementet foreslår å likestille vartpengemottakere med ventelønnsmottakere og dagpengemottakere når det gjelder rett til sykepenger ved arbeidsuførhet.

6.2 Bakgrunn. Gjeldende rett

Tilsatte i medlemsvirksomheter i Statens Pensjonskasse utenom staten som blir sagt opp og som det antas vil ha vansker med å skaffe annet høvelig arbeid, kan etter lov om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd etter nærmere vilkår tilstås vartpenger. Nærmere regler om dette er gitt i forskrift om vartpenger gitt med hjemmel i lov om Statens Pensjonskasse § 24. I § 6 i denne forskriften er det et krav at medlemmet står tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker. I tillegg må medlemmet være arbeidsløs på grunn av at stillingen inndras eller at han eller hun blir oppsagt uten egen skyld. Personer som mottar vartpenger har også i utgangpunktet rett til dagpenger fra folketrygden, men denne retten faller bort ved mottak av vartpenger.

Vartpenger skal utgjøre 66 prosent av stillingens pensjonsgrunnlag dersom vedkommende ville fått 30 års tjenestetid til stillingens aldersgrense ved fortsatt tjeneste. Vartpengene avkortes forholdsmessig ved kortere tjenestetid. Vartpenger tilstås som hovedregelen for ett år om gangen.

Vartpenger kan som nevnt bare tilstås dersom medlemmet står tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker. Sykmeldte vartpengemottakere kan derfor bli stående uten inntektssikring, dersom de ikke er arbeidsføre.

Vartpengemottakere kan i inntil tre måneder etter siste arbeidsdag beholde en rett til sykepenger etter folketrygdloven § 8-47. Ifølge denne bestemmelsen ytes sykepenger først fra 15. dag etter sykmeldingstidspunktet og med 65 prosent av sykepengegrunnlaget.

6.3 Departementets vurdering og forslag

Statens Pensjonskasse som administrerer og utbetaler vartpenger, har tatt opp spørsmålet om sykepenger med Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Ventelønn ble tatt med ved lovendring 1. juli 1994. Begrunnelsen for dette var i Ot.prp. nr. 41 (1993-94) at ventelønn bare kan tilståes en tjenestemann som har meldt seg til arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker. I tillegg må vedkommende være arbeidsledig uten egen skyld.

Siden vartpenger i likhet med ventelønn må betraktes som en form for arbeidsledighetstrygd, finner Statens Pensjonskasse det rimelig at også vartpengemottakere skal ha rett til sykepenger ved sykdom.

Departementet anser at vartpenger langt på vei dekker de samme formål som ventelønn. Når det gjelder rett til fødsels- og adopsjonspenger etter folketrygdlovens kapittel 14 likestilles perioder med vartpenger med yrkesaktivitet på samme måte som perioder med ventelønn og dagpenger.

Departementet legger også vekt på at vartpengemottakere som blir syke i dag heller ikke får ta del i trygdeetatens oppfølgingsarbeid med sykmeldte.

På denne bakgrunn foreslås at vartpenger gir rett til sykepenger etter folketrygdloven § 8-49 på lik linje med dagpenger etter folketrygdloven og ventelønn etter tjenestemannsloven.

Departementet foreslår at sykepengegrunnlaget for vartpengemottakere settes lik vartpengebeløpet,likevel begrenset til seks ganger grunnbeløpet som er maksimumsbeløpet for dagpenger og sykepenger ifølge folketrygdloven § 4-11 og § 8-10.

Det vises til § 8-49 i lovforslaget.

6.4 Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks, og gis virkning også for løpende tilfeller.

Statens Pensjonskasse opplyser at ved utgangen av 2000 mottok ca. 200 personer vartpenger. Departementet legger til grunn at mottakere av vartpenger som regel ikke vil bli sykmeldt ved kortvarig sykdom. På denne bakgrunn anslås de årlige merutgifter for folketrygden til maksimalt 1 mill. kroner. Endringen vil gi en tilsvarende innsparing for Statens Pensjonskasse.