2 Kunsthøgskolene

2.1 Koordineringsutvalgenes forslag til lovendringer

I forbindelse med arbeidet med å etablere de to kunsthøgskolene ble det nedsatt et koordineringsutvalg både i Bergen og i Oslo med representanter fra de berørte institusjonene. Koordineringsutvalgene hadde som oppgave å utrede den interne organiseringen av de nye kunsthøgskolene, og var særskilt bedt om å utrede behovet for eventuelle lovendringer i lov om universiteter og høgskoler.

Koordineringsutvalgene foreslo følgende lovendringer:

§ 1. Institusjonene loven skal gjelde for

I lov om universiteter og høgskoler § 1 nr. 1 er de institusjonene som omfattes av loven nevnt ved navn under tre hovedkategorier: universitetene, de vitenskapelige høgskolene og de statlige høgskolene.

Begge koordineringsutvalgene foreslår at Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo skal nevnes ved navn under en ny fjerde hovedkategori; kunsthøgskolene. De mener dette vil understreke kunstutdanningens særskilte plass innenfor høgre utdanning i Norge. Forslaget fikk bred tilslutning ved de berørte høgskolene da utvalgenes innstilling var på høring.

§ 10. Valg av rektor og prorektor

Etter lov om universiteter og høgskoler § 10 skal rektor og prorektor velges blant institusjonens fast tilsatte i minst halv undervisnings- og forskerstilling.

Koordineringsutvalget i Oslo ønsker lovfestet at rektor og prorektor skal kunne velges fra et bredere utvalg enn de som er tilsatt i undervisnings- og forskerstilling, ved at det også skal kunne nomineres eksterne kandidater til vervene. Alternativt ønsker utvalget at rektor kan tilsettes. Koordineringsutvalget i Bergen mener primært man bør søke å løse rektorvalget i samsvar med dagens bestemmelser i loven, men ønsker i tillegg lovfestet at departementet etter innstilling fra styret ved høgskolen skal kunne gjøre unntak fra bestemmelsen om at rektor og prorektor skal velges blant tilsatte i undervisnings- og forskerstilling.

Begrunnelsen for at en ønsker muligheter til ekstern rekruttering av rektor og prorektor er bl. a.:

• det vil sikre at de kunstfaglige utdanningene er i samsvar med behovene i det yrkeslivet studentene utdannes for

• innovasjon og nytenking innen det kunstfaglige området skjer vanligvis ved at nyere retninger vokser fram gjennom kunstnerisk praksis utenfor institusjonen

• det vil kunne bidra til å profilere og styrke høgskolens status i det nasjonale utdanningssystemet

• eksternt rekruttert rektor vil kunne oppfattes som nøytral i forhold til høgskolens fagmiljøer

• intern rekruttering fra små fagområder vil kunne bety en uholdbar svekkelse av undervisningen

Koordineringsutvalget i Oslo foreslår at alle tilsatte og studenter, samt en særskilt nominasjonskomite, skal kunne foreslå kandidater til rektor og prorektorvervene.

§ 11 Valg av styre og råd

Etter lov om universiteter og høgskoler § 11 nr. 3 skal eksterne styremedlemmer og varamedlemmer for disse innstilles med samme antall fra institusjonens råd og fra fylkestinget i det fylket hvor institusjonen ligger.

Begge koordineringsutvalgene ønsker at for de to kunsthøgskolene skal Norsk kulturråd ivareta den innstillingsrett som i loven er lagt til fylkestinget. Det er ønskelig at styret har medlemmer med bred innsikt i norsk kunst-, kultur- og samfunnsliv. Innstillingsretten bør derfor ligge til institusjoner som har et nasjonalt perspektiv, og som i sitt daglige virke er opptatt av problemstillinger som angår de kunstfaglige utdanningene.

Koordineringsutvalget i Oslo vurderte både Norges kunstnerråd og Norsk kulturråd som aktuelle innstillingsinstanser. Det mente at om innstillingsretten legges til Norges kunstnerråd, vil dette oppfattes som et signal om at styret bør styrkes på det kunstneriske området. Ved å legge innstillingsretten til Norsk kulturråd gis et signal om at styret bør styrkes på et bredere kultur- og samfunnsmessig område. Siden også høgskolens råd skal innstille eksterne styremedlemmer, kom koordineringsutvalget til at kunsthøgskolens styre samlet i for stor grad kunne bli orientert mot interne kunstneriske forhold dersom Norges kunstnerråd gis innstillingsretten. Flertallet i utvalget kom derfor til at Norsk kulturråd burde gis innstillingsretten. Koordineringsutvalget i Bergen sluttet seg til dette. Dette ble fulgt opp ved at Norsk kulturråd innstilte eksterne styremedlemmer ved oppnevningen av kunsthøgskolenes styrer.

§ 14 Avdelingsleder. Leder for grunnenhet

Etter lov om universiteter og høgskoler § 14 nr. 1 skal det velges en leder og en nestleder for hver avdeling blant de fast ansatte i undervisnings- og forskerstilling.

Koordineringsutvalget i Oslo mener at tilsvarende som for rektor er det viktig at lederne for avdelingene i den nye høgskolen kan rekrutteres fra en bredere base enn avdelingen selv. Flertallet i utvalget mener det vil være unødvendig tidkrevende og byråkratisk å iverksette valgprosedyre for rekruttering av avdelingsleder, og at det derfor bør tilsettes på åremål i disse stillingene. Mindretallet går inn for en valgordning hvor man kan stille eksterne kandidater, da de finner dette mer demokratisk. Utvalget understreker at behovet for ekstern rekruttering i enda sterkere grad gjelder de stillinger som har det pedagogiske ansvar for utdanningene. Dette gjelder stillinger som i loven betegnes som leder for grunnenhet. Her står styret imidlertid fritt til å bestemme hvordan disse rekrutteres, jf. lovens § 14 nr. 5.

Koordineringsutvalget i Bergen har ikke sett noe sterkt behov for å rekruttere ledere på dette nivået på annen måte enn det loven angir.

2.2 Departementets vurdering i høringsutkastet

Med utgangspunkt i koordineringsutvalgenes innstillinger sendte departementet et utkast til lovendringer på høring, og foreslo følgende endringer i loven for kunsthøgskolene:

§ 1 nr. 1 nytt fjerde strekpunkt:

- kunsthøgskolene: Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo.

§ 10 nytt nr. 4:

Etter forslag fra institusjonens råd kan departementet fastsette at rektor tilsettes på åremål for tre år om gangen ved kunsthøgskolene. Ingen kan være tilsatt som rektor i sammenhengende periode på mer enn seks år.

§ 11 nr. 3 nytt tredje punktum:

For kunsthøgskolene gir Norsk kulturråd innstilling om eksterne styremedlemmer sammen med institusjonens råd.

§ 14 nr. 1 nytt siste punktum:

Ved kunsthøgskolene kan departementet etter innstilling fra institusjonens styre bestemme at leder ved avdeling skal tilsettes på åremål.

I høringsutkastet hadde departementet bl.a. følgende kommentarer til koordineringsutvalgenes forslag:

§ 1. Institusjonene loven skal gjelde for

I Ot.prp. nr. 85 (1993-94) om lov om høgre utdanning ble spørsmålet om å omtale institusjonene som universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler drøftet. Regjeringen og Stortinget kom til at vektleggingen av arbeidsdelingen innenfor Norgesnettet gjør det hensiktsmessig å lovfeste en slik institusjonsinndeling, selv om det ikke vil være skarpe funksjonelle skiller mellom institusjonstypene.

Det er i dag kunstutdanninger, i en vid betydning av begrepet, innenfor alle de tre institusjonskategoriene som er nevnt i loven. Som eksempler kan nevnes at NTNU har billedkunst- og musikkutdanning, Norges musikkhøgskole har musikkstudier, Høgskolen i Østfold figurteaterutdanning, og Høgskolen på Lillehammer vil få filmutdanning. Å føre de nye høgskolene under en ny fjerde kategori institusjoner i loven vil derfor ikke kunne innebære en enerett når det gjelder å legge premisser for utviklingen av norsk kunstutdanning. De nye kunsthøgskolene har likevel et særpreg som skiller dem fra andre institusjoner der kunstutdanning inngår i et bredt fagspekter.

Med utgangspunkt i dette foreslo departementet at de to kunsthøgskolene burde føres under et nytt fjerde strekpunkt i loven, kunsthøgskolene. Dette ville støtte opp under og markere deres særegne profil med hovedansvar for utdanning av kunstnere.

§ 10. Valg av rektor og prorektor

I det norske universitets- og høgskolesystemet er det ansett som viktig at faglige lederfunksjoner er valgte verv, og at faglig ledelse utøves med basis i erfaring fra undervisning og faglig arbeid ved vedkommende institusjon. Dette er bl.a. begrunnet i at det er på grunnplanet i institusjonene kunnskapsbehandlingen skjer, og det er fagmiljøet som representerer den øverste faglige autoritet på sitt område. I lov om universiteter og høgskoler er det derfor lagt opp til at valgt rektor og valgt avdelingsleder skal være normalordningen. Argumentene til koordineringsutvalget i Oslo viser at situasjonen kan være noe annerledes innen det kunstneriske området enn innen forskningsbasert utdanning ved universitetene. Innenfor flere kunstarter skjer viktig fagutvikling gjennom yrkesutøvelse, og nyere retninger vokser fram gjennom egen kunstnerisk praksis eller ved arbeid i teater m.m. Departementet pekte derfor på at det på dette området kunne være utdanninger hvor det ville være større behov for å kunne rekruttere eksterne faglige ledere fra andre utøvende fagmiljøer, enn det ville være i de fleste universitets- og høgskoleutdanninger.

I lov om universiteter og høgskoler § 29 er det fastsatt at tjenestemannsloven skal gjelde ved tilsettinger i institusjoner under loven, med de særregler som er fastsatt i loven.

Dersom en skulle åpne for valg av eksterne kandidater til rektorvervet, ville dette kreve omfattende unntak fra tjenestemannslovens bestemmelser. I praksis ville det innebære at en kunne velges inn i en statsstilling.

Departementet framholdt at et alternativ til at eksterne kandidater skal kunne stille til valg som rektor, ville være tilsetting av rektor på åremål. Dette var også koordineringsutvalget i Oslos subsidiære forslag. Ved et slikt alternativ vil stillingen kunne kunngjøres offentlig, og alle som er interessert, både interne og eksterne kandidater, vil ha anledning til å søke på stillingen, og tilsetting vil skje etter kvalifikasjonsprinsippet.

Departementet så det som lite hensiktsmessig å lovfeste en åremålstilsetting av rektor som normalordning når en slik modell ikke var ønsket av begge koordineringsutvalgene, men mente at det burde være en åpning for en slik ordning. Departementet fremmet forslag om at lovens § 10 fikk et nytt punkt 4 lydende:

«Etter forslag fra institusjonens råd kan departementet fastsette at rektor tilsettes på åremål for tre år om gangen ved kunsthøgskolene. Ingen kan være tilsatt som rektor i sammenhengende periode på mer enn seks år.»

§ 11 Valg av styre og råd

I nåværende styrereglement for de to kunsthøgskolene er innstillingsretten lagt til Norsk kulturråd. I tillegg foreslo høgskolene selv styremedlemmer, slik loven også fastsetter. Departementet foreslo å videreføre en slik ordning ut fra de nasjonale oppgaver høgskolene har innenfor sine fagområder.

§ 14 Avdelingsleder. Leder for grunnenhet

Departementet sluttet seg til forslaget fra koordineringsutvalget i Bergen om at lovens normalordning også må være utgangspunktet ved rekrutteringen til avdelingsledervervene ved kunsthøgskolene.

Stortinget har vedtatt at de tidligere høgskolene skal utgjøre selvstendige avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo i en overgangsperiode inntil en faglig gjennomgang er foretatt. Flere av de tidligere høgskolene som gikk sammen i den nye kunsthøgskolen, har over lang tid praktisert en ordning med tilsatt faglig leder. Dette gjelder særlig scenekunstutdanningene. Departementets pekte på at endelig avdelingsinndeling ved den nye kunsthøgskolen også kunne ha betydning for behovet for ekstern rekruttering av leder for avdeling, og viste til at koordineringsutvalget mente at det særlig var faglig leder ved den enkelte utdanning det kunne være behov for å rekruttere eksternt.

Departementet mente at alternativet til en internt valgt avdelingsleder ville være tilsetting på åremål, som også var foreslått av flertallet i koordineringsutvalget i Oslo.

Departementet utarbeidet forslag til en tilføyelse i loven om at departementet, etter innstilling fra høgskolens styre, kan bestemme at en eller flere av avdelingslederne ved kunsthøgskolene skal tilsettes på åremål.

2.3 Høringsuttalelsene

Et stort antall høringsinstanser uttaler at de støtter eller ikke har merknader til departementets forslag om lovendringer for kunsthøgskolene, eller har ikke kommentert denne del av lovendringsforslaget.

Kunsthøgskolen i Bergen uttaler at den gir sin tilslutning til de forslag til endringer i lov om universiteter og høgskoler som framgår av departementets høringsutkast, og ber om at lovendringen legges fram for Stortinget så snart som mulig.

Kunsthøgskolen i Oslo uttaler at den gir sin tilslutning til forslaget til lov om endring av lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler. Høgskolen gir sin tilslutning til at kunsthøgskolene innskrives i loven som et fjerde strekpunkt under § 1 nr. 1, men foreslår at Kunsthøgskolen i Oslo innskrives i loven under navnet «Norges kunsthøgskole, Oslo». Det foreslås at det i § 1 nr. 1 fjerde strekpunkt tilføyes at enkelte av utdanningene skal kunne beholde sine opprinnelige navn, som avdelings- eller grunnenhetsbetegnelse. Videre foreslår høgskolen at lovens § 13 nr. 5 gis et tillegg som gjør at avdelingsstyrene kan få en annen sammensetning enn det som er angitt i paragrafen og i § 6, at § 50 nr. 1 får et nytt avsnitt om at styret ved kunsthøgskolene kan fastsette alternative evalueringsformer til eksamen når faglige hensyn tilsier det.

Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening uttaler at NIL hele tiden har engasjert seg i SHKD og SHKS framtid vedrørende sammenslåingen av utdannelsesinstitusjonene. Når kunsthøgskolen i Bergen og Oslo er et faktum, er departementets forslag til lovendring i tråd med NILs intensjoner for de nye skolene. Norske tekstilkunstnere og Norges kunstnerråd uttaler at de har gjennomgått lovforslaget, og har ingen kommentarer å komme med.

Høgskolen i Bodø kan ikke se at det er framført noen tunge og overbevisende argumenter som taler for at disse høgskolene er så spesielle at de ikke kan inngå i den fra før svært heterogene gruppen «de statlige høgskoler».

Norsk lærerlag ser ingen grunn til at kunsthøgskolene skal ha andre regler for tilsetting av rektor og avdelingsledere enn de andre høgskoler og universiteter. Forskerforbundet er betenkt over forslaget om at rektor og avdelingsledere skal kunne tilsettes på åremål fordi de som skal være faglige leder må kjenne kulturen, tradisjonene og holdningene ved den institusjon/avdeling vedkommende skal lede. Forskerforbundet mener det burde være mulig å finne kandidater til rektorvalget ved Kunsthøgskolen i Oslo, som ikke er blant de minste høgskolene. Siden forslaget er formulert som en unntaksbestemmelse, og under forutsetning av at den bare benyttes når det er et klart uttalt ønske fra et bredt flertall ved institusjonen, kan Forskerforbundet likevel gi sin tilslutning til forslaget. Norsk Musikerforbund støtter forslaget og mener det vil kunne sikre en bredere rekruttering og bidra til å opprettholde fagmiljøenes åpenhet. Lærerforbundet gir departementet støtte i dets vurderinger og er enig i forslagets formuleringer når det gjelder åremålstilsetting av rektor, men med hensyn til avdelingsnivå er forbundet prinsipielt skeptisk til bruk av åremålstilsettinger på annet enn øverste nivå i virksomheten.

Norsk Sceneinstruktørforening ser positivt på forslaget om at rektor og avdelingsledere kan tilsettes på åremål, men stiller spørsmålstegn ved om det bør være opp til høgskolens råd å fremme forslag om tilsetting. Norsk kulturråd og Norske billedkunstnere slutter seg til at det er høgskolerådet som kan gi innstilling til departementet om dette.

2.4 Departementets vurdering

Departementet konstaterer at det i høringsuttalelsene er bred oppslutning om de foreslåtte lovendringene for kunsthøgskolene. Lovforslaget er derfor basert på de vurderinger det er redegjort for i høringsutkastet med hensyn til lovens §§ 1, 10, 11 og 14. På bakgrunn av høringsuttalelsen til Kunsthøgskolen i Oslo er departementet kommet til at det også bør foretas en endring i lovens § 50 som åpner for alternative evalueringsformer til eksamen ved kunstutdanninger.

Det er uttrykt tvil om lovens bestemmelser om eksamen og sensur (§ 50) åpner for en videreføring av de evalueringsformer som benyttes ved enkelte av kunstutdanningene. Ved kunstakademiene har en f.eks. ikke benyttet et studieopplegg med eksamen og karaktersensur. Dette gjelder også ved Kunstakademiet i Trondheim som nå er en del av NTNU. For å sikre at de ordninger som har vært praktisert skal kunne videreføres når institusjonene omfattes av loven, er departementet kommet til at det bør inntas et nytt punkt 7 i § 50 om at departementet kan godkjenne alternative evalueringsformer til eksamen ved kunstutdanninger når faglige hensyn tilsier det, og institusjonen selv ønsker det. Bestemmelsen vil dermed også kunne gjelde kunstutdanninger ved andre institusjoner enn de to kunsthøgskolene. At departementet må godkjenne slike ordninger, er ment å sikre at de generelle bestemmelser om eksamen og sensur ikke blir fraveket uten at dette kan vurderes under ett. I NOU 1993: 24 Lov om universiteter og høgskoler var det foreslått en bestemmelse om at departementet kan gjøre unntak fra bestemmelsene i paragrafen som ledd i forsøk med utvikling av nye studie- og vurderingsformer. Ingen av høringsinstansene hadde den gang innvendinger mot en slik bestemmelse.

Kunsthøgkolen i Oslo har i sitt høringsbrev uttalt at det også er ønskelig med enkelte andre endringer i loven, men har ikke begrunnet disse endringsforslagene nærmere. Enkelte av forslagene vil ha betydning for andre institusjoner. Det at forslagene ikke er tilstrekkelig utredet og forelagt andre berørte parter i en høringsrunde, tilsier etter departementets vurdering at en må utvise varsomhet med å foreslå ytterligere endringer i loven nå. Vi vil derfor bare gi en kort kommentar til de foreslåtte endringene.

Begge de nye kunsthøgskolene ønsket i utgangspunktet å få navnet Norges kunsthøgskole. Da departementet kom til at de to høgskolene i nasjonal sammenheng skulle ha samme status, samt for å følge opp det navnemønster som gjelder for universiteter og statlige høgskoler i de to byene, ble navnene fastsatt til Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo. Å skulle omdøpe Kunsthøgskolen i Oslo til «Norges kunsthøgskole, Oslo» ville kunne gi inntrykk av at den høgskolen som er plassert i landets hovedstad skulle ha en spesiell nasjonal rolle, og ha en annen rang enn Kunsthøgskolen i Bergen.

Departementet finner det ikke hensiktsmessig å lovfeste at avdelinger eller grunnenheter ved Kunsthøgskolen i Oslo skal kunne beholde sine opprinnelige navn. Det er fastsatt en midlertidig avdelingsstruktur ved kunsthøgskolen. Vi viser bl. a. til Stortingets vedtak av 21. juni 1996 om at de tidligere høgskolene, i en overgangsfase, skal utgjøre selvstendige avdelinger ved kunsthøgskolen i påvente av nærmere faglige utredninger, og uttalelsen fra komiteen i Bud. innst. S. nr. 12 (1996-97) om at de tidligere høgskolene må kunne benytte eget navn i påvente av lovbehandlingen.

Den endelige avdelingsorganiseringen ved høgskolen er ennå ikke fastsatt. Lovfesting ville legge uheldige føringer på den videre prosess. Vi viser til at enkelte av de tidligere høgskolene verken er foreslått videreført som avdeling eller grunnenhet i innstillingen fra koordineringsutvalget i Oslo.

Departementet finner det ikke ønskelig å lovfeste andre sammensetninger av avdelingsstyrene enn det som er angitt i lovens §§ 13 og 6. Nåværende lovbestemmelser gir etter departementets vurdering tilstrekkelig variasjonsmuligheter med hensyn til sammensetningen av avdelingsstyrene.