4 Utestenging fra klinisk undervisning eller praksisopplæring grunnet straffbare forhold

4.1 Departementets vurdering i høringsutkastet

Departementets høringsutkast hadde følgende ordlyd:

§ 42 A

Studenters plikt til å legge fram tilfredsstillende politiattest før praksisopplæring.

1. 1.

   I studier med praksisopplæring eller klinisk undervisning der studentene kommer i kontakt med pasienter, klienter, barnehagebarn eller elever, kan det kreves at studentene legger fram tilfredsstillende politiattest før opplæringen tar til.

2. 2.

   Departementet fastsetter i forskrift hvilke straffbare forhold attesten skal omfatte.

§ 42 B

Vedtak om å nekte rett til å delta i praksisopplæring m.v.

1. 1.

   Dersom attesten viser at vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for forhold som innebærer at han/hun må anses uskikket til å delta i arbeid med pasienter, klienter og barn, kan studenten nektes retten til å delta i praksisopplæring og/eller klinisk undervisning. Departementet fastsetter nærmere regler for hvilke straffbare forhold som kan medføre utestenging fra denne delen av undervisningen for ulike studier.

2. 2.

   Styret ved institusjonen vurderer om studenten på dette grunnlag bør utestenges fra praksis eller klinisk undervisning. Styrets tilråding går til en nasjonal nemnd oppnevnt av departementet. Nemnda skal ha fem medlemmer. Lederen skal ha kompetanse som høyesterettsdommer, og to av medlemmene skal oppnevnes etter forslag fra studentenes organisasjoner.

3. 3.

   Departementet er klageinstans for nemndas vedtak.

4. 4.

   § 42 nr. 5 gis tilsvarende anvendelse.

I departementets kommentar til lovforslaget ble det lagt vekt på at formålet med bestemmelsen var å gi pasienter, klienter, barnehagebarn og elever den samme beskyttelse i kontakt med studenter i praksisperioder/klinisk undervisning, som de har overfor ferdigutdannete yrkesutøvere.

Lovforslaget innebar for visse utdanninger obligatorisk innlevering av politiattest før praksisopplæring/klinisk undervisning. De utdanninger som ble nevnt som aktuelle, var helsefaglige utdanninger, sosialarbeiderutdanninger og lærer- eller førskolelærerutdanning.

Hjemmelen til å utforme forskrift om hvilke straffbare forhold som kunne føre til utestenging fra praksisopplæring/klinisk undervisning, var foreslått lagt til departementet. De straffbare forhold som skulle framgå av politiattesten, ville være forskjellige avhengig av hvilke utdanninger det var tale om. Det ble videre framhevet at en først og fremst ønsket å fange opp grove straffbare handlinger, seksuelt misbruk og grove voldsforbrytelser.

Departementet understreket vedtakets inngripende karakter, og at en forskrift uttømmende skulle angi hvilke bestemmelser studenten måtte være siktet, tiltalt eller dømt etter, for at forholdet skulle kunne gi grunnlag for utestenging fra denne delen av undervisningen. Det ble forutsatt at et grundig utredningsarbeid måtte skje forut for forskriftfastsettingen, og at reglene burde være utfyllende og levne lite rom for skjønn.

4.2 Høringsuttalelsene

Flertallet av de avgitte høringsuttalelser støtter departementets forslag, og finner at det i tilstrekkelig grad ivaretar studentenes rettssikkerhet. Justisdepartementet mener at lovteksten bør formuleres mer eksplisitt når det gjelder hvilke lovbrudd som kan føre til utestenging, for i større grad å ivareta studentenes rettssikkerhet. Justisdepartementet ber videre om at forskrifter fastsettes av Kongen, ikke av departementet.

Statens helsetilsyn går inn for en skikkethetsvurdering av studentene underveis i studiet, og mener at en løsning med politiattest forut for praksis ikke er nok til å avhjelpe de problemer en ser innen helseprofesjonene. Sosial- og helsedepartementet slutter seg i prinsippet til den foreslåtte bestemmelse.

Flertallet av de studentorganisasjoner som har avgitt uttalelse, stiller seg positive til den foreslåtte endring. Det presiseres imidlertid at det er viktig at studentene får informasjon om kravet til framleggelse av politiattest samtidig med søknad om opptak. Organisasjonene er opptatt av at studentenes rettssikkerhet ivaretas tilstrekkelig. Norsk studentunion er imot forslaget, og mener at en sterkere oppfølging av den enkelte student fra institusjonenes side i studietiden vil være en bedre løsning.

Mange av høringsinstansene har gitt uttrykk for at politiattesten bør framlegges samtidig med opptak. Studenter som ikke får delta i praksisopplæring eller klinisk undervisning, blir i realiteten avskåret fra å fullføre sin utdannelse når de ikke får delta i denne delen av undervisningen. Høringsinstansene mener at de derfor ikke bør oppta en studieplass.

Enkelte høgskoler har kommentert at lovbrudd knyttet til rusmisbruk bør framkomme på politiattesten. Statens helsetilsyn har også trukket fram problemet med rusmisbruk hos studenter.

Lovteknisk er det fra enkelte av høringsinstansene påpekt at de to paragrafene bør slås sammen, og at ordlyden bør klargjøres.

4.3 Departementets vurdering

Departementet viser til at Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité i Innst. O. nr. 40 (1994-95) bad departementet komme tilbake med forslag til endring i lov som ivaretar intensjonen med tidligere utkast.

Etter lov om universiteter og høgskoler har institusjonene pr. idag ingen mulighet til å stenge ute studenter som har begått straffbare handlinger utenfor studiesituasjonen. Departementet mener at det av hensyn til pasienter, klienter, barnehagebarn og elever er behov for en hjemmel som gir adgang til å nekte studenter rett til å delta i klinisk undervisning/praksisopplæring. Departementet ønsker å knytte denne retten til tilfeller hvor studenten er siktet, tiltalt eller dømt for straffbare forhold som ikke lar seg forene med slik undervisning eller opplæring.

Samtidig er det viktig å ivareta hensynet til studentenes rettssikkerhet. Departementet mener at denne i det foreliggende forslag er sikret på flere måter, både når det gjelder dokumentasjon og saksbehandling.

Departementet foreslår at kriteriene for utestenging bør knyttes til politiattest. En politiattest vil være et objektivt kriterium å forholde seg til, og dette vil etter departementets mening bedre ivareta studentenes rettssikkerhet enn skjønnsmessige vurderinger av en students skikkethet forut for praktisk eller klinisk opplæring.

Departementet mener at politiattesten skal kunne inneholde opplysninger om studenten er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep, grove voldsforbrytelser eller straffbare forhold knyttet til besittelse, bruk eller overdragelse av narkotiske stoffer eller medikamenter. Disse lovbrudd foreslås nå spesifisert i selve loven. En nærmere angivelse av hvilke straffebestemmelser som er relevant for de ulike utdanninger, foreslås regulert gjennom forskrift. Mens det i høringsutkastet var foreslått at forskriftshjemmelen skulle ligge i departementet, går departementet nå inn for at myndighet til å fastsette forskrift blir lagt til Kongen, slik Justisdepartementet foreslår.

Departementet foreslår at hovedregelen i strafferegistreringsloven § 6 normalt skal gjelde. Dette innebærer at ikke alle dommer kommer med, og at opplysningene slettes etter nærmere regler.

Det er i barnehageloven § 20 fastsatt at personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, er utelukket fra arbeid i barnehage. Dette gjelder uten tidsbegrensning. Den som skal tilsettes, må legge fram politiattest, som skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Tilsvarende regel er foreslått i ny lov om opplæring mht lærere i grunnskolen. Et slikt unntak fra strafferegistreringslovens hovedregler om hva politiattest skal inneholde, bør også gjelde for studenter i praksis, i barnehage og grunnskole. Barna har et like stort behov for vern overfor studenter i praksis, som overfor tilsatte.

Etter barnehageloven er det bare straffbare forhold som gjelder seksuelle overgrep mot barn som skal framgå av politiattesten. Studentene i de utdanninger den foreslåtte lovhjemmel vil være aktuell for, vil ikke bare komme i kontakt med barn, men også med andre som er hjelpetrengende og kan være ute av stand til å verge seg mot overgrep. Departementet foreslår derfor at hjemmelen ikke bør avgrenses til seksuelle forbrytelser overfor barn, men at attesten omfatter seksuelle overgrep generelt. Videre skal politiattesten kunne omfatte grove voldsforbrytelser. På bakgrunn av høringsuttalelsene fremmes videre forslag om at straffbare forhold vedrørende besittelse og bruk eller overdragelse av narkotiske stoffer eller medikamenter tas med blant lovbrudd som kan spesifiseres. Det siste er særlig aktuelt i praksissituasjoner der studenten kan skaffe seg tilgang på medikamenter og narkotiske stoffer.

Det har vært påpekt av høringsinstanser at politiattesten bør kreves framlagt i forbindelse med opptak av studentene, slik at studenter som ikke kan levere tilfredsstillende politiattest, ikke kan påbegynne studiet.

Departementet mener at slik attest først skal framlegges før klinisk undervisning/praksisopplæring tar til. Det er stor variasjon i tidspunktet for første praksisperiode. Ved å kreve politiattest først i forbindelse med praksisopplæringen, vil man få med også straffbare forhold som er foretatt etter at studenten har startet på studiet. Omvendt vil student som har vært siktet eller tiltalt, men hvor siktelsen eller tiltalen frafalles, kunne delta på normal måte.

Det er viktig å få gode saksbehandlingsrutiner, slik at studentens rett til deltakelse blir endelig avklart i god tid før denne delen av undervisningen begynner. Det kan være aktuelt å kreve politiattest mer enn én gang i studier av lang varighet, f.eks. medisinerstudiet. I forbindelse med opptak er det stramme tidsfrister å forholde seg til for institusjonene, og det ville ikke være praktisk mulig å framskaffe og vurdere politiattester i løpet av denne perioden. Dersom slik attest skulle kreves av alle søkere til slike utdanninger, ville det gi et stort merarbeid både for politi og opptaksorganer.

Departementet mener at den enkelte student selv må framlegge politiattest, og ønsker ikke å gi institusjonene myndighet til å innhente slike opplysninger. Studentene kan da selv vurdere om de vil viderebringe attesten til institusjonen, eller om de velger å selv ta konsekvensen av politiattestens innhold uten at andre blir kjent med det. For de aktuelle utdanninger vil alle studenter måtte levere politiattest. Dette gir likebehandling av alle studenter ved utdanningen, og mistenkeliggjøring av enkeltpersoner unngås.

Departementet foreslår ikke vurdering av skikkethet som kriterium for deltagelse i klinisk undervisning/praksisopplæring. En slik vurdering blir lagt til grunn for tildeling og tilbakekalling av autorisasjon for enkelte yrkesgrupper. Et eksempel på dette er at lov om leger i § 2 angir som et av vilkårene for å få autorisasjon at legen ikke er i en slik stilling at autorisasjon vil kunne tilbakekalles. Det skal i henhold til dette foretas en vurdering av skikkethet.

Av hensyn til studentenes rettssikkerhet og hensynet til likebehandling ønsker departementet imidlertid ikke å gi institusjonene en så vid hjemmel. Ved at det stilles krav om innlevering av politiattest knyttes regelen i større grad til objektive kriterier.

I Innst. O. nr. 40 (1994-95) framkom det innvending mot at vedtak om utestenging fra studium på bakgrunn av tiltale eller dom skulle foretas av styret ved institusjonen. Avgjørelsesmyndigheten foreslås derfor nå lagt til en nasjonal nemnd slik at det blir en enhetlig praksis for alle institusjoner.

Dersom studenten legger fram tilfredsstillende politiattest, kan institusjonen bare bortvise eller utestenge på grunnlag av den hjemmel som er å finne i § 42 nr 2 i lov om universiteter og høgskoler:

«En student som grovt klanderverdig har opptrådt på en slik måte at det er skapt fare for liv eller helse for pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som studenten har å gjøre med som del i klinisk undervisning eller praksisopplæring, eller som gjør seg skyldig i grove brudd på taushetsplikt eller i grovt usømmelig opptreden overfor disse, kan etter vedtak av styret selv utestenges fra studiet i inntil 3 år.»

En student som blir nektet å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring, vil i realiteten ikke ha mulighet til å fullføre denne delen av studiet ved å skifte institusjon. De samme regler vil gjelde for like typer av utdanning, og studentene må, dersom de skifter lærested, framlegge politiattest på nytt før de kan ta del i denne delen av studiet. I praksis vil studenter som ikke får adgang til praksis eller klinisk undervisning, ikke kunne fullføre sin yrkesutdanning.