Kapittel 1. Virkeområde og formål

§ 1. Institusjoner loven gjelder for

1. Denne lov gjelder for universitetene:

• Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Tromsø med Norges fiskerihøgskole;

• de vitenskapelige høgskolene: Arkitekthøgskolen i Oslo, Norges handelshøgskole, Norges idrettshøgskole, Norges landbrukshøgskole, Norges musikkhøgskole og Norges veterinærhøgskole;

• de statlige høgskolene: Høgskolen i Agder, Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Finnmark, Høgskolen Gjøvik, Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Stavanger, Høgskolen i Stord/Haugesund, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Ålesund og Sàmi allaskuvla/Samisk høgskole;

• kunsthøgskolene: Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo.

Merknader til § 1 nr. 1:

Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo føres inn i loven under den nye kategorien kunsthøgskoler. Departementet viser til at ved behandlingen av lov om universiteter og høgskoler kom Regjering og Storting til at det er hensiktsmessig å lovfeste en institusjonsinndeling, selv om det ikke vil være skarpe funksjonelle skiller mellom institusjonstypene.

Kapittel 2. Institusjonens styringsorganer

§ 10. Valg av rektor og prorektor

4. Etter forslag fra institusjonens råd kan departementet fastsette at rektor tilsettes på åremål for tre år om gangen ved kunsthøgskolene. Ingen kan være tilsatt som rektor i sammenhengende periode på mer enn seks år.

Merknader til § 10 nr. 4:

Lovendringen innebærer at departementet etter innstilling fra institusjonens råd kan fastsette at rektor ved kunsthøgskolene skal tilsettes på åremål i stedet for å velges blant de tilsatte i undervisnings- og forskerstilling. Måten rektor utpekes på vil ikke ha konsekvenser for innholdet i rektorfunksjonen eller for rektors funksjonsperiode.

§ 11. Valg av styre og råd

3.Eksterne styremedlemmer og varamedlemmer for disse innstilles med samme antall fra institusjonens råd og fra fylkestinget i det fylket hvor institusjonen ligger. For Samisk høgskole gir Sametinget slik innstilling sammen med høgskolens råd. Tilsvarende gir Norsk kulturråd og institusjonens råd innstilling ved kunsthøgskolene.Departementet oppnevner eksterne medlemmer og varamedlemmer for disse.

Merknader til § 11 nr. 3:

Ved kunsthøgskolene skal høgskolens råd og Norsk kulturråd innstille eksterne styremedlemmer. Tilsvarende gir Sametinget, sammen med høgskolens råd, innstilling om eksterne styrereprestentanter ved Samisk høgskole.

Kapittel 3. Avdelinger og grunnenheter

§ 14. Avdelingsleder. Leder for grunnenhet

1.Det skal velges en leder og nestleder for hver avdeling blant de fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling. Institusjonens styre gir regler om valget. Institusjonen avgjør selv om tittelen dekanus eller avdelingsleder skal benyttes. Bruk av annen tittel skal godkjennes av departementet. Ved Norges fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø kan tittelen høgskolerektor benyttes. Ved kunsthøgskolene kan departementet etter innstilling fra institusjonens styre bestemme at leder ved avdeling skal tilsettes på åremål.

Merknader til § 14 nr. 1:

Lovendringen innebærer at departementet etter innstilling fra høgskolens styre kan fastsette at avdelingsledere ved kunsthøgskolene kan tilsettes på åremål i stedet for å velges blant de tilsatte i undervisnings- og forskerstilling. Dette kan gjelde en eller flere avdelingsledere ved høgskolen. Måten avdelingsleder utpekes på vil ikke ha konsekvenser for innholdet i avdelingslederfunksjonen eller for avdelingsleders funksjonsperiode.

Kapittel 9. Opptak som student. Rett til å gå opp til eksamen. Bortvisning og utestenging

§ 42 a Utestening fra klinisk undervisning eller praksisopplæring grunnet staffbare forhold

1. 1.

   I studier der studenten kommer i kontakt med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som studenten har å gjøre med som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring, kan det kreves at studenten legger fram tilfredsstillende politiattest før opplæringen tar

2. 2.

   Politiattesten skal kunne vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep, grove voldsforbrytelser eller straffbare forhold vedrørende besittelse og bruk eller omsetning av narkotiske stoffer eller medikamenter. Når det for yrkesutøvelse i barnehage og grunnskole er fastsatt spesielle regler om hva attesten skal omfatte, gjelder tilsvarende for studenter.

3. 3.

   En nasjonal nemnd oppnevnt av departementet avgjør, etter uttalelse fra styret, om studenten skal nektes retten til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring fordi det straffbare forhold ikke lar seg forene med arbeid med de grupper nevnt i nr 1. Nemnda skal ha fem medlemmer. Lederen skal ha kompetanse som høyesterettsdommer, og to av medlemmene skal oppnevnes etter forslag fra studentenes organisasjoner.

4. 4.

   Departementet er klageinstans for nemndas vedtak.

5. 5.

   § 42 nr. 5 gjelder tilsvarende.

6. 6.

   Kongen gir forskrifter om hvilke studier som skal omfattes av nr. 1, om hvilke straffbare forhold som kan føre til utestenging, og om saksbehandlingen.

Merknader til § 42 a

Til nr. 1:

Eksempler på aktuelle utdanninger er medisinerstudiet, allmennlærerutdanning, førskolelærerutdanning og sykepleierutdanning.

Det er ikke institusjonen selv som avgjør om politiattest skal kreves eller ikke. En slik plikt for studenten må framkomme i forskrift, gitt med hjemmel i loven.

Kravet til tilfredsstillende politiattest kan variere for de ulike utdanninger. Av attesten skal det bare framgå opplysninger om de straffbare forhold som kan føre til nektelse av å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring ved den enkelte utdanning. Det beror på forskriften hvilke lovbestemmelser det vil gjelde.

Politiattesten skal forelegges før klinisk undervisning eller praksisopplæring tar til. I utgangspunktet vil det bare være nødvendig å framlegge politiattest én gang i løpet av utdanningen. I de tilfeller der det er gått lang tid mellom de forskjellige praksisperioder, eller konkrete omstendigheter gjør det nødvendig, kan attest kreves framlagt mer enn en gang.

Til nr. 2:

Ordlyden innebærer et unntak fra bestemmelsene i strafferegistreringsloven § 6 1.ledd ved at også siktelse og tiltale skal framkomme på politiattesten. Frafalte siktelser eller tiltaler vil ikke framkomme.

Strafferegistreringsloven angir grenser for hvor lenge ulike straffbare forhold normalt skal framgå av politiattest. Bestemmelsen i nr. 2 siste punktum innebærer at dom for seksuelle overgrep mot barn alltid skal framgå av attesten for den som skal ha praksisopplæring i barnehage eller grunnskole.

Studenter som misbruker eller omsetter narkotika eller medikamenter kan utgjøre en fare for f.eks. pasienter på sykehus. Opplysninger om straffbare forhold kan føre til at studenten nektes å delta i klinisk undervisning/praksisopplæring.

Til nr. 3

Det er den nasjonale nemnda som skal avgjøre om studenten skal nektes retten til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring. Institusjonens styre skal bare gi uttalelse og oversende saken til den nasjonale nemnda i de tilfelle der det på politiattesten framkommer straffbare forhold som nevnt i forskriften. Den nasjonale nemnda er etter lovens ordlyd gitt en viss adgang til å utøve skjønn. Momenter av betydning kan være arten av det straffbare forhold, hvordan opplæringen er organisert, og hvor langt tilbake i tid det straffbare forhold ligger. Hvor stort grad av skjønn som blir lagt til nemnda, beror på forskriften som fastsettes for ulike utdanninger. Når de som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, for alltid er utelukket fra arbeid i barnehage, vil det samme måtte gjelde for studenter i praksis Nemndsbehandling vil sikre likebehandling av studenter ved ulike institusjoner.

Vedtaket om at student er nektet rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring, gjelder bare denne del av studiet, ikke teoretisk undervisning. I realiteten vil det for studenten innebære at hun/han ikke kan fullføre studiet. Studenten vil imidlertid kunne fortsette eller søke opptak på ny hvis tilfredsstillende politiattest kan framlegges, f. eks. som følge av at siktelse frafalles.

Til nr. 6:

Myndigheten til å fastsette forskrifter er lagt til Kongen. Det forutsettes at det må gjøres et grundig utredningsarbeid i forhold til hvilke straffbare forhold som kan medføre utestenging for de ulike typer utdanninger. Det er videre viktig å fastsette gode saksbehandlingsrutiner slik at endelig avgjørelse foreligger i god tid før denne delen av studiet tar til.

Kapittel 10. Undervisning. Grader. Eksamen

§ 50. Eksamen og sensur

7. Departementet kan fastsette alternative evalueringsformer til eksamen ved kunstutdanninger når faglige hensyn tilsier det.

Merknader til § 50 nr. 7:

Bestemmelsen innebærer at departementet kan godkjenne alternative evalueringsformer til eksamen ved kunstutdanninger. Bestemmelsen tar sikte på å åpne for at de utdanninger som har praktisert alternative evalueringsformer skal kunne videreføre et slikt studieopplegg. Bestemmelsen vil også kunne gjelde for kunstutdanninger ved andre institusjoner enn de to kunsthøgskolene.