3 Samisk høgskole

3.1 Departementets vurdering i høringsutkastet

Departementet foreslo følgende lovendring for Samisk høgskole:

§ 11 nr. 3 nytt annet punktum:

For Samisk høgskole gir både Sametinget og fylkestinget slik innstilling.

Etter lov om universiteter og høgskoler § 11 nr. 3 skal eksterne styremedlemmer og varamedlemmer for disse innstilles med samme antall fra institusjonens råd og fra fylkestinget i det fylket hvor institusjonen ligger.

Da nåværende styre for Samisk høgskole ble oppnevnt, henvendte departementet seg både til Sametinget og til Finnmark fylkeskommune for å få forslag til eksterne styremedlemmer. Departementet fremmet forslag om en lovendring som muliggjorde dette under § 11 nr. 3

3.2 Høringsuttalelsene

Samisk høgskole viser til at det ikke har høgskoleråd, og foreslår at fagstyret ved institusjonen og fylkestinget får fullmakt til å innstille eksterne styremedlemmer, mens Sametinget skal oppnevne de eksterne styremedlemmene. Høgskolen ser det som viktig at Sametinget, som et nasjonalt folkevalgt organ for samene, blir tildelt større beslutningsmyndighet når det gjelder samiske utdanningssaker og spørsmål. Dette er også naturlig ut i fra de forpliktelser Norge har påtatt seg ved ratifiseringen av ILO-konvensjon nr. 169 artikkel nr. 2 og nr. 3 som lyder:

2. Ansvarlig myndighet skal sikre at medlemmer av disse folk får opplæring, og at de deltar i utforming og drift av utdanningsprogrammer med sikte på gradvis overføring av ansvar for driften av slike programmer i forhold til disse folk, der dette er aktuelt.

3. Dessuten skal myndighetene anerkjenne disse folks rett til å opprette sine egne utdanningsinstitusjoner og utdanningsordninger, forutsatt at disse holder minimumsstandarder som ansvarlig myndighet fastsetter i samråd med disse folk. Rimelige ressurser skal settes av til dette formål.

Sametingsrådet uttaler at Samisk høgskole skal ivareta nasjonale oppgaver vedrørende høgskoleutdanning for det samiske samfunn. Sametinget kan på bakgrunn av dette ikke se at Finnmark fylkeskommune som et regionalt organ kan inneha innstillingsrett, slik departementet foreslår. Sametinget som et landsomfattende folkevalgt organ må derimot alene inneha denne rett. Uttalelsen framholder at Sametingets status også tilsier at Sametinget ikke kun skal kunne innstille et visst antall av de eksterne styremedlemmene, men bør oppnevne alle eksterne styremedlemmer for Samisk høgskole.

Lærerforbundet og Norsk lærerlag mener innstillende myndighet skal være institusjonens råd og Sametinget. Å gi Sametinget som eksternt organ innstillende myndighet alene vil være å ta på alvor at man faktisk har et Sameting.

De fleste høringsinstanser som generelt uttaler at de støtter lovendringsforslaget, har ikke kommentert dette punktet nærmere, men LO uttaler eksplisitt at organisasjonen støtter departementets forslag om å gi Sametinget samme innstillingsmyndighet som fylkestinget i Finnmark.

3.3 Departementets vurdering

Departementet konstaterer at de instanser som har merknader til det forslag som ble lagt fram i høringsrunden, har noe ulike synspunkter på hvordan bestemmelsen bør utformes, og i hvilken grad fylkestinget i Finnmark skal trekkes inn i prosessen med oppnevning av eksterne styremedlemmer. Alle går imidlertid inn for å gi Sametinget en rolle ved oppnevningen.

Departementet mener det er viktig at Sametinget får fremme forslag på styremedlemmer til Samisk høgskole. Når det gjelder forslaget om at Sametinget skal overta oppnevningsretten, legger departementet til grunn at det har samme myndighet overfor Samisk høgskole, som overfor andre høgre utdanningsinstitusjoner. Departementets myndighet til å oppnevne eksterne styremedlemmer står ikke i en særstilling i forhold til andre bestemmelser i loven hvor departementet er tillagt beslutningsmyndighet. Departementet vil derfor ikke foreslå endringer i loven når det gjelder oppnevningsmyndighet.

Departementet foreslår at Sametinget som eneste eksterne instans, sammen med høgskolens råd, bør innstille de eksterne styremedlemmene.