5 Økonomiske og administrative konsekvenser
5.1 Utvidelse av brann- og eksplosjonsvernlovens virkeområde
De fleste av virksomhetene som blir berørt av at loven utvides til å omfatte reaksjonsfarlige stoffer er allerede underlagt brann- og eksplosjonsvernloven, da de også håndterer brannfarlige eller trykksatte stoffer. I tillegg vil enkelte være omfattet av forskrift 17. juni 2005 nr. 672 om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften). Det antas at lovendringen vil berøre færre enn 50 virksomheter. Disse virksomhetene er også omfattet av forskrift 6. desember 1996 nr. 1599 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Krav til risikokartlegging og risikoreduserende tiltak vil derfor ikke være nye. Det kan imidlertid tenkes at det i noen få tilfelle vil kunne være aktuelt å stille krav til nye risikoreduserende tiltak, eksempelvis i form av krav til sikringsfelt med tilhørende rådighetsbegrensinger eller særskilte tiltak for å sikre at slike stoffer ikke kan bli benyttet til uønskede tilsiktede hendelser. I den grad disse virksomhetene omfattes av storulykkesforskriften, skal forholdet til omgivelsene allerede være ivaretatt gjennom oppfølgningen av kravet til forebyggende og beredskapsmessige tiltak basert på sikkerhetsrapporten. Kostnadene for virksomhetene vil derfor bli beskjedne. Kostnader i forbindelse med sikringstiltak (security) vil ikke kunne forutses på det nåværende tidspunkt, og vil måtte vurderes særskilt i tilknytning til eventuell forskriftsregulering eller i forbindelse med en samlet gjennomgang av tiltakene knyttet til sikring av eksplosiver og stoffer som kan benyttes til fremstilling av slike.
I og med at de fleste virksomheter som blir omfattet av lovendringen allerede er omfattet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) forvaltningsområde, vil lovendringen ikke medføre administrative konsekvenser av betydning for DSB.
5.2 Plikt til å innhente politiattest
Forslaget om å innføre en eksplisitt bestemmelse om politiattest for arbeidstakere som skal arbeide i virksomhet som håndterer eksplosjonsfarlig stoff får begrensede administrative og økonomiske konsekvenser. Bestemmelsen er – som nevnt ovenfor—først og fremst en tydeliggjøring av dagens hjemmelsgrunnlag og antas således bare å føre til en relativt beskjeden økning i antall politiattester utover det som allerede følger av eksisterende forskrifter om eksplosiv vare. Kravet vil heller ikke bli gjort gjeldende i forhold til personer som allerede arbeider i slik virksomhet.
Det er per i dag utferdiget ca. 6000 politiattester i forbindelse med A-sertifikat og tilsvarende tall for B-sertifikat for brukere av eksplosive varer (skytebaser) i henhold til gjeldende forskrifter. Årlig utferdiges i størrelsesorden 100-200 nye politiattester i forbindelse med søknader om slike sertifikater.
På landsbasis er det flere oppbevarings- og tilvirkningssteder for eksplosive vare. For alle slike tilvirknings- og oppbevaringsanlegg skal det etter gjeldende forskrifter utpekes en kompetent person som skal påse at håndteringen foregår teknisk riktig og på lovlig måte, se eksplosivforskriften § 2-1 tredje ledd. Denne personen må ha god vandel og kunne fremlegge politiattest, jf. eksplosivforskriften § 2-1 fjerde ledd. På årsbasis utferdiges ca. 10-20 nye politiattester med grunnlag i dette kravet.
Økningen i antall politiattester vil derfor primært knytte seg til kravet om politiattest for nye ansatte i virksomheter som håndterer eksplosjonsfarlig stoff og som ikke er å betrakte som utpekt person etter eksplosivforskriften § 2-1 tredje ledd. I og med at de som håndterer eksplosiver ved oppbevaring og bruk normalt vil være skytebasene, vil kravet bare i liten grad omfatte oppbevaring og bruk. Kravet om politiattest for samtlige ansatte som skal håndtere eksplosjonsfarlig stoff vil derfor primært omfatte de fire store virksomhetene som tilvirker eksplosiver. Det er naturligvis beheftet med usikkerhet hvor mange nyansatte disse vil få fremover, da dette blant annet henger sammen med markedsutviklingen og aktiviteten i bygg og anleggsbransjen.
Nammo Raufoss, som den største virksomheten som tilvirker og selger eksplosiv vare, anslår omfanget til ca. 10 politiattester per år. Det samme gjelder for Orica, som også er store på dette området. De øvrige to tilvirkingsbedriftene anslår omfanget til å ligge på ca. 5 politiattester hver per år. Økningen vil således utgjøre ca. 30 politiattester hvert år på landsbasis i tilknytning til tilvirkingsbedriftene.
Det generelle kravet om politiattest vil også gjelde for den som skal transportere eksplosiver. Kravet vil bare bli gjort gjeldende overfor ansatte som skal forestå slik transport, og vil ikke bli innført som et generelt krav for å kunne få ADR-kompetansebevis etter forskrift 1. desember 2006 om transport av farlig gods på veg og jernbane. Dette innebærer at antallet politiattester vil være begrenset også på dette området, anslagsvis 50-100 attester per år. Også på dette området foreligger det imidlertid usikkerhet rundt omfanget, i tillegg til at antallet vil kunne påvirkes av aktiviteten i bygg- og anleggsbransjen.
Forslaget er imidlertid søkt utformet slik at det ikke skal utstedes flere politiattester enn helt nødvendig, ved at politiattest kun utstedes til en konkret stilling og at det som hovedregel ikke kan søkes om politiattest før man har fått tilbud om stillingen. Videre foreslår departementet at det må fremgå av stillingsannonsen at aktuelle søkere vil bli avkrevd politiattest, noe som antas å forhindre personer fra å søke på en stilling som vedkommende vet at han eller hun ikke kan få grunnet tidligere ilagte reaksjoner, og som igjen vil kunne hindre unødvendig arbeid for politiet.
Det at forslaget vil bidra til færre feilansettelser, vil etter departements syn også kunne avlaste politiet. Det kan i den anledning nevnes at det i dag har vært behov for bistand og informasjon fra politiet når det oppdages at personer som ikke skulle hatt tilgang til eksplosiv vare faktisk har fått en slik stilling. Forslaget vil derfor etter departementets syn kunne medføre en reduksjon i politiets ressursbruk innen andre områder.
Videre må den noe økte ressursbruken for politiet ses opp imot den økte sikkerheten som forslaget vil utgjøre for samfunnet.
For virksomhetene vil det kunne medføre en noe forsinket ansettelsesprosses, da de må avvente politiattest etter innstillingen. Dette avhjelpes noe ved at det opplyses om kravet til politiattest i stillingsannonsen, noe som kan hindre personer med ilagte reaksjoner fra å søke. Det kan også nevnes at de kostnader som kan oppstå som følge av å ansette personer som siden viser seg å ikke skulle hatt tilgang til eksplosiv vare, trolig er langt større enn de som oppstår som følge av en forsinket ansettelsesprosess. Videre kan nevnes at næringen virker positiv til et slikt krav om politiattest, ved at flere virksomheter har uttrykt ønske om å kunne kreve politiattest for sine ansatte.
For tilsynsmyndighetene vil ikke kravet føre til økte administrative og økonomiske konsekvenser.
Departementet mener derfor at den økte ressursbruken ved utstedelse av politiattest lar seg forsvare i forhold til den økte samfunnssikkerheten som oppnås.
Eventuelle økonomiske konsekvenser som følge av forslagene dekkes innenfor Justis- og politidepartementets eksisterende budsjettrammer.
5.3 Krav til prosjekterende
Ved å innta en presisering i loven om at den som prosjekterer produkter, utstyr og anlegg er omfattet av brann- og eksplosjonsvernloven legges det til rette for en mer hensiktsmessig regulering som bidrar til at regelverket blir mer brukervennlig. Ved å tydeliggjøre pliktene til den prosjekterende gis det større adgang til å stille nærmere krav i forskrift til de som prosjekterer produkter, utstyr og anlegg.
For de virksomhetene som i dag har tilstrekkelig kompetanse til prosjektering av produkter, utstyr og anlegg som skal benyttes ved håndtering av farlig stoff, vil lovendringen ikke få noen økonomiske konsekvenser. Presiseringen om at loven omfatter den som prosjekterer kan imidlertid føre til at enkelte som prosjekterer i dag ikke har den nødvendige kompetansen til å prosjektere denne typen utstyr og anlegg. De økonomiske kostnadene vil i så fall knytte seg til opplæring eller innhenting av kunnskap om gjeldende regelverk og de farlige stoffenes egenskaper. Det samme gjelder for den tilsvarende endringen i el-tilsynsloven.
Eventuelle økonomiske konsekvenser som følge av forslagene dekkes innenfor berørte departementers eksisterende budsjettrammer.
5.4 Øvrige lovendringer
De øvrige lovendringene legger til rette for mer hensiktsmessig regulering og tilsyn. Lovfestingen av opplysningsplikten til DSB fører ikke til økte administrative og økonomiske konsekvenser, da det her dreier seg om lovfesting av allerede eksisterende ordninger.
Hvorvidt forskriftshjemmelen for lokale forskrifter om bruk av fyrverkeri vil ha økonomiske og administrative konsekvenser vil avhenge av hvordan den enkelte kommune innretter seg. Det kan ikke utelukkes at slike forskrifter kan føre til visse administrative og økonomiske konsekvenser lokalt.
Den nye bestemmelsen om Statens Innkrevningssentrals inndrivningsadgang vil sikre inndrivingen av forfalte krav, og vil således ikke medføre nye kostnader.
Forslaget i el-tilsynsloven om at Kongen kan gi forskrifter om krav til kvalifikasjoner for den som skal være faglig ansvarlig for eller selvstendig utføre arbeid knyttet til elektrisk anlegg og elektrisk utstyr antas heller ikke å få noen administrative eller økonomiske konsekvenser.
Eventuelle økonomiske konsekvenser for staten som følge av forslagene dekkes innenfor berørte departementers eksisterende budsjettrammer.