The Offence of Bribery of Foreign Public Officials

1. Each Party shall take such measures as may be necessary to establish that it is a criminal offence under its law for any person intentionally to offer, promise or give any undue pecuniary or other advantage, whether directly or through intermediaries, to a foreign public official, for that official or for a third party, in order that the official act or refrain from acting in relation to the performance of official duties, in order to obtain or retain business or other improper advantage in the conduct of international business.

2. Each Party shall take any measures necessary to establish that complicity in, including incitement, aiding and abetting, or authorisation of an act of bribery of a foreign public official shall be a criminal offence. Attempt and conspiracy to bribe a foreign public official shall be criminal offences to the same extent as attempt and conspiracy to bribe a public official of that Party.

3. The offences set out in paragraphs 1 and 2 above are hereinafter referred to as «bribery of a foreign public official».

4. For the purpose of this Convention:

1. «foreign public official» means any person holding a legislative, administrative or judicial office of a foreign country, whether appointed or elected; any person exercising a public function for a foreign country, including for a public agency or public enterprise; and any official or agent of a public international organisation;

2. «foreign country» includes all levels and subdivisions of government, from national to local;

3. «act or refrain from acting in relation to the performance of official duties» includes any use of the public official's position, whether or not within the official's authorised competence.

Article 2

Responsibility of Legal Persons

Each Party shall take such measures as may be necessary, in accordance with its legal principles, to establish the liability of legal persons for the bribery of a foreign public official.

Article 3

Sanctions

1. The bribery of a foreign public official shall be punishable by effective, proportionate and dissuasive criminal penalties. The range of penalties shall be comparable to that applicable to the bribery of the Party's own public officials and shall, in the case of natural persons, include deprivation of liberty sufficient to enable effective mutual legal assistance and extradition.

2. In the event that, under the legal system of a Party, criminal responsibility is not applicable to legal persons, that Party shall ensure that legal persons shall be subject to effective, proportionate and dissuasive non-criminal sanctions, including monetary sanctions, for bribery of foreign public officials.

3. Each Party shall take such measures as may be necessary to provide that the bribe and the proceeds of the bribery of a foreign public official, or property the value of which corresponds to that of such proceeds, are subject to seizure and confiscation or that monetary sanctions of comparable effect are applicable.

4. Each Party shall consider the imposition of additional civil or administrative sanctions upon a person subject to sanctions for the bribery of a foreign public official.

Article 4

Jurisdiction

1. Each Party shall take such measures as may be necessary to establish its jurisdiction over the bribery of a foreign public official when the offence is committed in whole or in part in its territory.

2. Each Party which has jurisdiction to prosecute its nationals for offences committed abroad shall take such measures as may be necessary to establish its jurisdiction to do so in respect of the bribery of a foreign public official, according to the same principles.

3. When more than one Party has jurisdiction over an alleged offence described in this Convention, the Parties involved shall, at the request of one of them, consult with a view to determining the most appropriate jurisdiction for prosecution.

4. Each Party shall review whether its current basis for jurisdiction is effective in the fight against the bribery of foreign public officials and, if it is not, shall take remedial steps.

Article 5

Enforcement

Investigation and prosecution of the bribery of a foreign public official shall be subject to the applicable rules and principles of each Party. They shall not be influenced by considerations of national economic interest, the potential effect upon relations with another State or the identity of the natural or legal persons involved.

Article 6

Statute of Limitations

Any statute of limitations applicable to the offence of bribery of a foreign public official shall allow an adequate period of time for the investigation and prosecution of this offence.

Article 7

Money Laundering

Each Party which has made bribery of its own public official a predicate offence for the purpose of the application of its money laundering legislation shall do so on the same terms for the bribery of a foreign public official, without regard to the place where the bribery occurred.

Article 8

Accounting

1. In order to combat bribery of foreign public officials effectively, each Party shall take such measures as may be necessary, within the framework of its laws and regulations regarding the maintenance of books and records, financial statement disclosures, and accounting and auditing standards, to prohibit the establishment of off-the-books accounts, the making of off-the-books or inadequately identified transactions, the recording of non-existent expenditures, the entry of liabilities with incorrect identification of their object, as well as the use of false documents, by companies subject to those laws and regulations, for the purpose of bribing foreign public officials or of hiding such bribery.

2. Each Party shall provide effective, proportionate and dissuasive civil, administrative or criminal penalties for such omissions and falsifications in respect of the books, records, accounts and financial statements of such companies.

Article 9

Mutual Legal Assistance

1. Each Party shall, to the fullest extent possible under its laws and relevant treaties and arrangements, provide prompt and effective legal assistance to another Party for the purpose of criminal investigations and proceedings brought by a Party concerning offences within the scope of this Convention and for non-criminal proceedings within the scope of this Convention brought by a Party against a legal person. The requested Party shall inform the requesting Party, without delay, of any additional information or documents needed to support the request for assistance and, where requested, of the status and outcome of the request for assistance.

2. Where a Party makes mutual legal assistance conditional upon the existence of dual criminality, dual criminality shall be deemed to exist if the offence for which the assistance is sought is within the scope of this Convention.

3. A Party shall not decline to render mutual legal assistance for criminal matters within the scope of this Convention on the ground of bank secrecy.

Article 10

Extradition

1. Bribery of a foreign public official shall be deemed to be included as an extraditable offence under the laws of the Parties and the extradition treaties between them.

2. If a Party which makes extradition conditional on the existence of an extradition treaty receives a request for extradition from another Party with which it has no extradition treaty, it may consider this Convention to be the legal basis for extradition in respect of the offence of bribery of a foreign public official.

3. Each Party shall take any measures necessary to assure either that it can extradite its nationals or that it can prosecute its nationals for the offence of bribery of a foreign public official. A Party which declines a request to extradite a person for bribery of a foreign public official solely on the ground that the person is its national shall submit the case to its competent authorities for the purpose of prosecution.

4. Extradition for bribery of a foreign public official is subject to the conditions set out in the domestic law and applicable treaties and arrangements of each Party. Where a Party makes extradition conditional upon the existence of dual criminality, that condition shall be deemed to be fulfilled if the offence for which extradition is sought is within the scope of Article 1 of this Convention.

Article 11

Responsible Authorities

For the purposes of Article 4, paragraph 3, on consultation, Article 9, on mutual legal assistance and Article 10, on extradition, each Party shall notify to the Secretary-General of the OECD an authority or authorities responsible for making and receiving requests, which shall serve as channel of communication for these matters for that Party, without prejudice to other arrangements between Parties.

Article 12

Monitoring and Follow-up

The Parties shall co-operate in carrying out a programme of systematic follow-up to monitor and promote the full implementation of this Convention. Unless otherwise decided by consensus of the Parties, this shall be done in the framework of the OECD Working Group on Bribery in International Business Transactions and according to its terms of reference, or within the framework and terms of reference of any successor to its functions, and Parties shall bear the costs of the programme in accordance with the rules applicable to that body.

Article 13

Signature and Accession

1. Until its entry into force, this Convention shall be open for signature by OECD members and by non-members which have been invited to become full participants in its Working Group on Bribery in International Business Transactions.

2. Subsequent to its entry into force, this Convention shall be open to accession by any non-signatory which is a member of the OECD or has become a full participant in the Working Group on Bribery in International Business Transactions or any successor to its functions. For each such non-signatory, the Convention shall enter into force on the sixtieth day following the date of deposit of its instrument of accession.

Article 14

Ratification and Depositary

1. This Convention is subject to acceptance, approval or ratification by the Signatories, in accordance with their respective laws.

2. Instruments of acceptance, approval, ratification or accession shall be deposited with the Secretary-General of the OECD, who shall serve as Depositary of this Convention.

Article 15

Entry into Force

1. This Convention shall enter into force on the sixtieth day following the date upon which five of the ten countries which have the ten largest export shares set out in DAFFE/IME/BR(97)18/FINAL (annexed), and which represent by themselves at least sixty per cent of the combined total exports of those ten countries, have deposited their instruments of acceptance, approval, or ratification. For each signatory depositing its instrument after such entry into force, the Convention shall enter into force on the sixtieth day after deposit of its instrument.

2. If, after 31 December 1998, the Convention has not entered into force under paragraph 1 above, any signatory which has deposited its instrument of acceptance, approval or ratification may declare in writing to the Depositary its readiness to accept entry into force of this Convention under this paragraph 2. The Convention shall enter into force for such a signatory on the sixtieth day following the date upon which such declarations have been deposited by at least two signatories. For each signatory depositing its declaration after such entry into force, the Convention shall enter into force on the sixtieth day following the date of deposit.

Article 16

Amendment

Any Party may propose the amendment of this Convention. A proposed amendment shall be submitted to the Depositary which shall communicate it to the other Parties at least sixty days before convening a meeting of the Parties to consider the proposed amendment. An amendment adopted by consensus of the Parties, or by such other means as the Parties may determine by consensus, shall enter into force sixty days after the deposit of an instrument of ratification, acceptance or approval by all of the Parties, or in such other circumstances as may be specified by the Parties at the time of adoption of the amendment.

Article 17

Withdrawal

A Party may withdraw from this Convention by submitting written notification to the Depositary. Such withdrawal shall be effective one year after the date of the receipt of the notification. After withdrawal, co-operation shall continue between the Parties and the Party which has withdrawn on all requests for assistance or extradition made before the effective date of withdrawal which remain pending.

Konvensjon om motarbeiding av bestikking av utanlandske offentlege tenestemenn i internasjonale forretningshøve

Fortale

Partane,

som legg til grunn at korrupsjon er eit omfattande fenomen i internasjonale forretningshøve, inkludert handelsavtaler og investeringar, noko som gjev grunn til alvorleg moralsk og politisk otte, undergrev godt styresett og ei god økonomisk utvikling og verkar konkurransevridande på verdshandelen;

som legg til grunn at alle land har eit medansvar for å motarbeide korrupsjon i internasjonale forretningshøve;

som tek omsyn til Revidert rekommandasjon om motarbeiding av korrupsjon i internasjonale forretningshøve, vedteke av Rådet for Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) den 23 mai 1997, C(97) 123/FINAL, som mellom anna tek til orde for effektive og avskrekkande tiltak for å hindre og motarbeide bestikking av utanlandske offentlege tenestemenn i tilknyting internasjonale forretningshøve, serleg ved at slik korrupsjon omgåande vert kriminalisert på ein effektiv og samordna måte, i tråd med dei delar av rekommandasjonen som partane er samde om og i tråd med reglar om kompetanse og andre grunnleggjande rettsprinsipp som gjeld i det einskilde land;

som ser positivt på den utviklinga som den siste tida har fremja internasjonal samkjensle og samarbeid i tilknyting til arbeidet mot bestikking av utanlandske offentlege tenestemenn ytterlegare, dette omfattar mellom anna tiltak som er sett i verk av Dei sameinte nasjonar, Verdsbanken, Det internasjonale valutafond, Verdas handelsorganisasjon, Organisasjonen av amerikanske statar, Europarådet og Den europeiske union;

som ser positivt på den innsats som selskap, næringsorganisasjonar, fagforeiningar og andre private organisasjonar gjer for å motarbeide korrupsjon;

som erkjenner den rolle dei statlege styresmaktene har når det gjeld å førebyggje at det vert spurd om stikkpengar eller liknande frå einskildpersonar og føretak i internasjonale forretningshøve;

som erkjenner at ein for å oppnå resultat på dette området ikkje berre treng innsats på nasjonalt nivå, men også multilateralt samarbeid, overvaking og oppfølging;

som erkjenner at det er eit vesentleg føremål ved konvensjonen å oppnå likskap mellom dei tiltak som partane skal setje i verk, noko som krev at konvensjonen vert ratifisert utan atterhald som påverkar denne likskapen;

har avtalt dette:

Artikkel 1

Straff for bestikking av utanlandske offentlege tenestemenn

1. Kvar av partane skal treffe dei tiltak som er nødvendige for å kunne konstatere at det etter deira lovverk er straffbart for ein kvar forsettleg å tilby, love eller gje ein urettkomen økonomisk eller ikkje-økonomisk føremon, for å få ein utanlandsk offentleg tenestemann til å føreta eller unnlate å føreta ei handling i tenesta slik at ein kan få eller ta vare på oppdrag eller annen utilbørleg føremon i tilknyting til internasjonale forretningshøve. Dette skal både gjelde direkte ytingar, og ytingar som vert gjeve via ein mellommann og omfattar både ytingar til den offentlege tenestemannen sjølv og til tredjepart.

2. Kvar av partane skal treffe dei tiltak som er nødvendige for å kunne konstatere at medverknad, som mellom anna omfattar tilskunding, deltaking hjelp og godkjenning til at det vert ytt stikkpengar eller liknande til ein utanlandsk offentleg tenestemann, er straffbart. Forsøk og avtale om at ein skal bestikke ein utanlandsk offentleg tenestemann skal være straffbart i same mon som forsøk og avtale om at ein skal bestikke ein nasjonal offentleg tenestemann er det.

3. Dei straffbare forhold som er omhandla i nr 1 og 2 ovanfor, vert heretter kalla «bestikking av ein utanlandsk offentleg tenestemann».

4. I denne konvensjonen omfattar:

1. «utanlandsk offentleg tenestemann» alle som har stilling eller verv innan den lovgjevande makt, forvaltning eller rettsstell i eit anna land, anten vedkomande er utnemnd eller vald; alle som utfører ein offentleg funksjon for eit anna land, også for offentlege organ eller offentlege føretak; samt alle tenestemenn eller representantar for mellomstatlege organisasjonar;

2. «utanlandsk» styresmakter på alle nivå og avdelingar, frå sentralt til lokalt nivå;

3. «føreta eller unnlate å føreta ei handling i tenesta» all utnytting av den offentlege tenestemannens stilling, anten utnyttinga ligg innanfor eller utanfor tenestemannen sine offisielle oppgåver.

Artikkel 2

Ansvar for juridiske personar

Kvar av partane skal, i samsvar med sine rettsprinsipp, treffe dei tiltak som måtte være nødvendige for å kunne konstatere at juridiske personar kan stillast til ansvar for bestikking av ein utanlandsk offentleg tenestemann.

Artikkel 3

Sanksjonar

1. Bestikking av overfor ein utanlandsk offentleg tenestemann skal straffast med effektive, proporsjonale og avskrekkande straffereaksjonar. Straffenivået skal kunne samanliknast med det som vert nytta ved bestikking av eigne offentlege tenestemenn, og skal for fysiske personar omfatte så lang fridomsstraff at eventuell gjensidig juridisk bistand og utlevering effektivt let seg gjennomføre.

2. Dersom juridiske personar ikkje er strafferettsleg ansvarlege etter rettssystemet til ein part, skal denne parten syte for at andre effektive, proporsjonale og avskrekkande sanksjonar, mellom anna av økonomisk art, kan nyttast mot juridiske personar for bestikking av ein utanlandsk offentleg tenestemann.

3. Kvar av partane skal treffe dei tiltak som er nødvendige for å sikre at det som vert ytt ved bestikking av ein utanlandsk offentleg tenestemann og utbytte frå slike ytingar eller verdiar som svarar til storleiken på slikt utbytte, kan kverrsetjast og bli inndrege, eller at økonomiske former for straff med tilsvarande verknad kan nyttast.

4. Kvar av partane skal vurdere om også sanksjonar av privatrettsleg eller administrativ art skal kunne nyttast mot ein person som har gjort seg skuldig i bestikking av ein utanlandsk offentleg tenestemann.

Artikkel 4

Jurisdiksjon

1. Kvar av partane skal treffe dei tiltak som er nødvendige for å ha jurisdiksjon i saker som gjeld bestikking av ein utanlandsk offentleg tenestemann når brotsverket heilt eller delvis er utført på eige territorium.

2. Kvar part som har jurisdiksjon til å straffe eigne innbyggjarar for handlingar som er gjorde i utlandet, skal treffe dei tiltak som er nødvendige for etter dei same reglane å ha jurisdiksjon i saker som gjeld bestikking av ein utanlandsk offentleg tenestemann.

3. Dersom meir enn ein part har jurisdiksjon i ei sak om påstått brot som denne konvensjonen handlar om, skal dei involverte partar på førespurnad frå ein av dei rådføre seg med kvarandre for å avgjere kvar det er mest tenleg å forfølgje handlinga.

4. Kvar av partane skal vurdere om deira nogjeldande grunnlag for jurisdiksjon er effektivt nok i kampen mot bestikking av utanlandske offentlege tenestemenn, og skal om dette ikkje er tilfelle setje i verk passande tiltak.

Artikkel 5

Handheving

Etterforsking og straffeforfølging av bestikking av ein utanlandsk offentleg tenestemann skal foregå i samsvar med dei reglar og prinsipp som gjeld hos partane. Etterforsking og straffeforfølging skal ikkje bli påverka av omsynet til nasjonaleøkonomiske interesser, mogeleg verknad på samkvemmet med annen stat eller identiteten til dei involverte fysiske eller juridiske personar.

Artikkel 6

Forelding

Alle foreldingsfristar som skal kunne nyttast ved bestikking av ein utanlandsk offentleg tenestemann, skal være lange nok til at det vert tid til etterforsking og forfølging av den straffbare handlinga.

Artikkel 7

Kvitvasking av pengar

Kvar part som har straffereglar om kvitvasking av pengar som også rammar bestikking av eigne offentlege tenestemenn, skal la tilsvarande reglar gjelde for bestikking av ein utanlandsk offentleg tenestemann, utan omsyn til kvar denne handlinga fann stad.

Artikkel 8

Føring av rekneskap

1. For å motarbeide bestikking av utanlandske offentlege tenestemenn skal kvar av partane innanfor rammene av sine lover om revisjon og rekneskap, treffe dei tiltak som måtte være nødvendige for å hindre at selskap som er underlagde slike lover og forskrifter, for å yte stikkpengar eller liknande til utanlandske offentlege tenestemenn eller for å skjule slike ytingar, fører skjult rekneskap, gjennomfører transaksjonar som ikkje vert bokførde eller ikkje kan identifiserast godt nok, bokfører utgifter som ikkje er reelle, bokfører feilaktige opplysningar om gjeld eller bruker falske dokument.

2. Kvar av partane skal utvikle effektive, høvelege og avskrekkande privat- eller strafferettslege reaksjonar som kan nyttast ved manglande eller feilaktig utarbeiding av rekneskap, protokollar og økonomiske oppgåver i slike selskap.

Artikkel 9

Gjensidig juridisk bistand

1. Kvar av partane skal så langt deira lovverk, relevante traktatar og anna regelverk tillet det, yte så rask og effektiv juridisk bistand som råd til andre partars strafferettslege etterforsking og forfølging innanfor området for denne konvensjonen, og til ikkje-strafferettslege tiltak mot juridiske personar innanfor området til denne konvensjonen. Den parten som vert beden om å hjelpe skal utan opphald informere den parten som søkjer bistand om eventuell ytterlegare informasjon eller dokumentasjon som er nødvendig for å imøtekome søknaden, og dersom parten vert beden om det skal vedkomande også informere om kor langt handsaminga av søknaden er komen og om resultatet.

2. Dersom ein part stiller som vilkår for å yte gjensidig juridisk bistand at handlinga òg er straffbar hos den andre parten, skal handlinga reknast som straffbar hos begge dersom det straffbare forholdet som det vert bede om bistand i tilknyting til, ligg innanfor området til denne konvensjonen.

3. En part skal ikkje med grunnlag i teieplikta til bankane avslå å yte gjensidig juridisk bistand i tilknyting til straffbare forhold som ligg innanfor området til denne konvensjonen.

Artikkel 10

Utlevering

1. Bestikking av ein utanlandsk offentleg tenestemann skal kunne gje grunnlag for utlevering etter lovverket til partane og dei utleveringsavtalene som er inngått mellom partane.

2. Om ein part stiller som vilkår for utlevering at det ligg føre ei utleveringsavtale og får førespurnad om utlevering frå ein part som parten ikkje har utleveringsavtale med, kan den rekne denne konvensjonen som juridisk grunnlag for utlevering dersom det straffbare forholdet er bestikking av ein utanlandsk offentleg tenestemann.

3. Kvar av partane skal treffe dei tiltak som måtte være nødvendige for å sikre at dei anten kan utlevere eller straffe eigne innbyggjarar som har gjort seg skuldige i bestikking av ein utanlandsk offentleg tenestemann. Ein part skal bringe saka inn for sine kompetente styresmakter med sikte på straffeforfølging dersom den avslår ein førespurnad om å få utlevert ein person på grunnlag av bestikking av ein utanlandsk offentleg tenestemann, og det einaste grunnlaget for avslaget er at vedkomande er innbyggjar hos denne parten.

4. Utlevering på grunn av bestikking av ein utanlandsk offentleg tenestemann skal skje på dei vilkåra som følgjer av kvar av partanes nasjonale lovgjeving, relevante traktatar og anna regelverk. Om ein part stiller som vilkår for utlevering at forholdet òg er straffbart hos den andre parten, skal dette vilkåret reknast som oppfylt dersom det straffbare forholdet som ligg til grunn for førespurnaden om utlevering ligg innanfor verkeområdet for artikkel 1 i denne konvensjonen.

Artikkel 11

Ansvarlege styresmakter

Som ein følgje av artikkel 4 nr 3 (rådføring), artikkel 9 (gjensidig juridisk bistand) og artikkel 10 (utlevering) skal kvar av partane gje melding til OECD sin generalsekretær om kva styresmakt eller styresmakter som har ansvar for å gje og ta i mot førespurnader, og som skal tene som bindeledd for vedkomande partar i slike saker, utan at dette skal ha nokon innverknad på andre avtaler mellom partane.

Artikkel 12

Overvaking og oppfølging

Partane skal samarbeide om å utarbeide eit program for systematisk oppfølging med tanke på å overvake og fremme ei fullstendig gjennomføring av denne konvensjonen. Med mindre partane er samde om ei anna løysing, skal dette skje innanfor rammene av OECD si arbeidsgruppe mot korrupsjon i tilknyting til internasjonale forretningshøve i samsvar med arbeidsgruppa sitt mandat, eller innanfor rammene av og mandatet til det organ som måtte overta arbeidsgruppa sine funksjonar, og partane skal dekke alle kostnader med programmet i samsvar med dei reglar som gjelder for det omtalte organet.

Artikkel 13

Signering og tilslutning

1. Inntil konvensjonen trer i kraft, skal den være open for signering for medlemsstatar i OECD og for statar som ikkje er medlem men er invitert til å bli deltakarar i organisasjonen si arbeidsgruppe mot korrupsjon i tilknyting til internasjonale forretningshøve.

2. Etter at konvensjonen er sett i kraft, skal den være open for tilslutning frå andre statar enn dei som har signert, dersom dei er medlem av OECD eller er blitt deltakar i arbeidsgruppa mot korrupsjon i tilknyting til internasjonale forretningshøve, eller det organ som måtte overta arbeidsgruppa sine funksjonar. Konvensjonen skal setjast i kraft for den staten som sluttar seg til konvensjonen den sekstiande dag etter at erklæring om tilslutning er deponert.

Artikkel 14

Ratifikasjon og deponering

1. Denne konvensjonen må godkjennast, stadfestast eller ratifiserast av signatarstatane i samsvar med deira rettsreglar.

2. Erklæring om godtaking, stadfesting eller ratifisering skal deponerast hos OECD sin generalsekretær, som skal fungere som depositar etter denne konvensjonen.

Artikkel 15

Ikrafttsetjing

1. Denne konvensjon skal setjast i kraft den sekstiande dag etter den dag fem av dei ti landa som i følgje OECD-dokument DAFFE/IME/BR(97)18/FINAL (vedlegg) er dei største eksportørane og som åleine representerer minst seksti prosent av den samla eksporten frå desse ti landa, har deponert sine erklæringar om godtaking, stadfesting eller ratifisering. For kvar signatar som deponerer sin erklæring etter at konvensjonen er sett i kraft , skal konvensjonen tre i kraft den sekstiande dag etter at erklæringa frå denne staten er deponert.

2. Dersom konvensjonen etter 31 desember 1998 ikkje er sett i kraft i samsvar med nr 1 ovanfor, kan alle statar som har deponert sin erklæring om godkjenning, stadfesting eller ratifisering gje skriftleg melding til depositaren om at dei godtar at konvensjonen vert sett i kraft etter nr 2. Konvensjonen skal setjast i kraft for ein slik stat den sekstiande dag etter den dag minst to statar har deponert slike erklæringar. For signatarer som deponerer sin erklæring etter ei slik ikrafttsetjing, skal konvensjonen setjast i kraft den sekstiande dag etter den dagen erklæringa vart deponert.

Artikkel 16

Endringar

Kvar av partane kan gjere framlegg om endringar i konvensjonen. Eit endringsframlegg skal sendast depositaren, som skal formidle det til dei andre partane minst seksti dagar før han får i stand eit møte mellom partane for å drøfte endringsframlegget. Ei endring som vert samrøystes vedteke eller vedteke på annan måte som partane er samde om, skal setjast i kraft seksti dagar etter at alle partane har deponert erklæring om ratifisering, godkjenning eller stadfesting, eller på andre vilkår som partane fastset når endringane vert vedtekne.

Artikkel 17

Oppseiing

En part kan seie opp denne konvensjon ved å sende skriftleg melding til depositaren. Ei slik oppseiing har verknad frå eitår etter den dato meldinga vert motteken. Etter oppseiinga skal partane og den part som har sagt opp konvensjonen, framleis samarbeide om alle førespurnader om bistand eller utlevering som er innlevert men ikkje avgjorde før den dato oppseiinga får verknad i frå.