2 Lovforslagets bakgrunn

2.1 En oversikt

Per i dag er det 50 personer som har fått utstedt erklæring fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet etter advokatforskriften § 1–1 og som derved kan yte rettshjelp etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 1. De fleste driver i hovedsak sin rettshjelpsvirksomhet alene, i enkeltmannsforetak, men noen rettshjelpere etablerer også større enheter gjennom kontorfelleskapsmodellen, tilsvarende som i advokatbransjen.

Etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 annet punktum kan denne typen rettshjelpere, dvs. personer med juridisk embetseksamen, men som ikke har advokatbevilling, kun organisere slik virksomhet «i enkeltpersonforetak som innehas av vedkommende selv». Advokatforetak derimot, kan i utgangspunktet velge organisasjonsform, men er underlagt visse begrensninger som fremgår av domstolloven §§ 231 - 232. Disse reglene er i det vesentlige satt for å sikre advokatenes økonomiske uavhengighet og personlige ansvar. I § 233 gjøres det enkelte unntak fra reglene, men disse anses ikke hensiktsmessig eller nødvendig for den type rettshjelpsvirksomhet som ytes i medhold av § 218 annet ledd nr. 1.

Organisasjonsbegrensningen for rettshjelpsforetak har siden innføringen i 1991 hatt sin begrunnelse i at dette ville medføre at rettshjelperne skulle kunne gi et rimeligere tilbud, jf. Ot.prp. nr. 7 (1990–91) side 15. Formålet med denne regelen var først og fremst å «åpne for rettshjelpsvirksomhet i mindre omfang og i enklere former, slik at det blir et alternativt og rimeligere tilbud til brukerne». Et tilleggsargument var at det «i den grad det vil medføre konkurranse i forhold til advokatstanden, vil dette kunne ha en gunstig innvirkning på prisene også på advokatenes ytelser». Mye tyder imidlertid på at organisasjonsbegrensningen bidrar til å hindre nyetableringer. Vi viser blant annet til de stordriftsfordeler rettshjelperne mister ved begrensningen, noe som kan virke prisdrivende og således vil være i strid med intensjonen. Enn videre kan mindre enheter være lite attraktivt fordi det ikke i samme grad muliggjør faglig utvikling gjennom daglige diskusjoner og samarbeid med kolleger.

Advokatkonkurranseutvalget drøftet endringer i adgangen til å yte rettshjelpsvirksomhet som en av flere forhold som man antok kunne bidra til å øke konkurransen og bedre vanlige folks tilgang på rettshjelp. I synet på dagens regelverk delte utvalget seg i tre fraksjoner, hvorav en del av utvalget tok til orde for at rettshjelpere bør gis adgang til å organisere næringsvirksomheten på annen måte enn som enkeltpersonforetak. En annen del av utvalget mente at siste rest av advokatmonopolet burde oppheves, ved at retten til å yte rettshjelpsvirksomhet fristilles og at domstolloven § 218 derfor i det store og hele måtte oppheves. En tredje gruppe mente endringer i mulighetene for å få advokatbevilling, for eksempel gjennom egen rettshjelpsvirksomhet, burde vurderes, slik at dette kan stimulere til økt etablering av rettshjelpsforetak. Hele utvalget var således av den oppfatning at dagens ordning ikke er tilfredsstillende.

2.2 Høringen

Forslag til endringer i domstolloven, med sikte på å tilpasse reglene for rettshjelpsforetak til det som gjelder for advokatforetak, ble sendt på høring 31. august 2005.

I departementets høringsbrev ble dagens organisasjonsbegrensning i domstolloven § 218 foreslått opphevet, samtidig som tilnærmet tilsvarende bestemmelser som for advokatforetak ble foreslått innført. Dette gjelder også straffebestemmelsen i domstolloven § 234, for den som grovt eller gjentatte ganger overtrer reglene om organisering av rettshjelpsforetak.

Høringsbrevet ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Domstoladministrasjonen

• Politidirektoratet

• Økokrim

• Kredittilsynet

• Konkurransetilsynet

• Konkursrådet

• Forbrukerrådet

• Forbrukerombudet

• Regnskapsregisteret

• Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

• Advokatbevillingsnemnden

• Disiplinærnemnden for advokater

• Den norske Advokatforening

• Norges Juristforbund

• Juristenes rettshjelperforening

• Den norske dommerforening

• Den norske Revisorforening

• Norges Eiendomsmeglerforbund

• Norske Inkassobyråers Forening

• Norges Autoriserte Regnskapsføreres forening

Høringsfristen var 15. oktober 2005. Det er kommet inn 28 uttalelser til høringsbrevet. Følgende høringsinstanser har avgitt realitetsuttalelse: Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, Juristenes rettshjelperforening, Advokatforeningen, (tidligere) Barne- og familiedepartementet, (tidligere) Moderniseringsdepartementet, Oslo tingrett, Forbrukerrådet, Finansdepartementet, Konkurransetilsynet og Trondheim tingrett.