1 Proposisjonens hovedinnhold

Utdannings- og forskningsdepartementet har startet et omfattende og helhetlig arbeid knyttet til oppfølgingen av Stortingets behandling av St.meld. nr. 27 (2000-2001) «Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning», jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001). Departementet ønsker gjennom forslag om endringer i lov om universiteter og høgskoler og lov om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler (privathøyskoleloven), forslag knyttet til nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler, gradvis innføring av nettobudsjettering, innføring av ny studiestøtteordning, omlegging av gradsstruktur og innføring av nye evalueringsformer, å nå de målene som er satt for Kvalitetsreformen. Disse målene er blant annet økt studieintensitet og gjennomstrømning, bedre studiekvalitet, økt internasjonalisering og bedre studiefinansiering. Kvalitetsreformen skal gi institusjonene større frihet, men også mer ansvar for strategisk styring og bedre ressursutnyttelse.

I Innst. S. nr. 337 (2000-2001) bemerket Kirke- utdannings- og forskningskomiteen at private høyskolers posisjon og rammevilkår naturlig hører hjemme i et helhetlig utdannings- og forskningssystem. Departementet ønsker å endre rammebetingelsene for private høyskoler for å sikre størst mulig likeverdighet i behandlingen av offentlige og private høyere utdanningstilbud. I denne proposisjonen foreslår departementet endringer i privathøyskoleloven som skal legge til rette for større grad av faglig frihet og ansvar for private høyskoler.

Departementet går inn for å innføre en ny og mer generell godkjenningsordning for private høyskoler som oppfyller visse kriterier. Det blir i proposisjonen foreslått å åpne for akkreditering av private høyere utdanningsinstitusjoner. Med en slik ordning vil enkelte private høyskoler kunne få en godkjenning av institusjonen som sådan, og ikke bare godkjenning av enkeltstudier, slik ordningen er etter gjeldende lov. Dette vil også åpne for å gi private høyskoler utvidede faglige fullmakter.

Departementet går inn for at private høyskoler som får en akkreditering av institusjonen som sådan, kan gis rett til å bruke betegnelsene akkreditert høyskole, vitenskapelig høyskoleeller universitet,og at institusjoner som blir akkreditert skal få nye faglige fullmakter med større grad av egenforvaltning. Kriteriene for akkreditering i de ulike institusjonskategoriene skal være de samme som for statlige universiteter og høyskoler som søker om endret institusjonskategori. Samtidig blir det foreslått en lovhjemmel for å verne disse betegnelsene. Med en slik bestemmelse er det kun institusjoner som godkjennes av Kongen i henhold til § 2 i lov om universiteter og høgskoler, og institusjoner som får tillatelse etter lovbestemmelsen i privathøyskoleloven, som kan bruke disse betegnelsene.

Det vil etter departementets forslag fortsatt være adgang til å søke eksamensrett og statstilskudd for enkeltstudier.

I Innst. S. nr. 337 (2000-2001), vedtak XII, ga Stortinget støtte til Mjøsutvalgets forslag (NOU 2000:14) om et uavhengig akkrediterings- og evalueringsorgan for høyere utdanning, og ba Regjeringen legge fram forslag om opprettelse av et slikt organ. Regjeringen foreslår i en egen odelstingsproposisjon om endringer i lov om universiteter og høgskoler at et slikt organ blir opprettet (jf. Ot.prp. nr. 40 (2001-2002)). Departementet går inn for at dette organet også skal håndtere søknader om akkreditering av private høyskoler. Departementet går videre inn for at dette organet skal få den myndighet som per i dag ligger i departementet til å tildele eksamensrett for enkeltstudier.

Det blir i proposisjonen også foretatt en gjennomgang av loven for å sikre parallellitet med lov om universiteter og høgskoler der det er forskjeller som skyldes utakt i tid. Dette gjelder særlig studentenes rettigheter og plikter og studentenes innflytelse på egen læringssituasjon.

Som følge av forslaget om å innføre en akkrediteringsordning for private høyskoler, foreslår departementet at lovens navn blir endret til lov om private høyskoler. Dette for at lovens navn ikke skal bli uforholdsmessig langt, og for å få en begrepsbruk som i større grad samsvarer med lov om universiteter og høgskoler. Det er dette navnet som til nå i praksis har vært benyttet ved omtale av loven. Endringsforslagene nødvendiggjør også enkelte endringer av strukturell art.

Departementet er i gang med å utvikle et nytt finansieringssystem for privat høyskoleutdanning. Det gis i proposisjonen en omtale av de hovedprinsipper som legges til grunn for dette arbeidet.