6 Andre endringer

6.1 Lovens navn

6.1.1 Departementets høringsutkast

I høringsutkastet ble lovens navn foreslått endret til Lov om private høyskoler, slik at lovens navn ikke ble uforholdsmessig langt.

6.1.2 Høringsinstansene

Det kom ikke merknader til departementets forslag i høringsrunden.

6.1.3 Departementets vurdering

Departementet går inn for at lovens navn blir endret til Lov om private høyskoler.

Det vises til vedlagte lovutkast.

6.2 Lovens virkeområde

6.2.1 Departementets høringsutkast

I § 2, som omhandler lovens virkeområde, ble det foreslått endring slik at den også vil omfatte de private høyskoler som « har institusjonsgodkjenning».

6.2.2 Høringsinstansene

Det kom ikke merknader til departementets forslag til endring av lovens virkeområde.

6.2.3 Departementets vurdering

I tråd med at man nå går inn for en ordning med institusjonsakkreditering, foreslår departementet å endre § 2 slik at den også omfatter institusjoner som «har institusjonsakkreditering».

Det vises til lovutkastet § 2.

6.3 Begrepsendringer

6.3.1 Departementets høringsutkast

I §§ 4 og 5 ble begrepet «undervisningspersonalet» byttet ut med begrepet «faglig ansatte». I høringsutkastet ble dette begrunnet med at flere private høyskoler har ansatte i forskerstillinger eller i kombinerte stillinger. Ved å bruke begrepet «faglig ansatte» ønsket departementet å presisere at også disse gruppene skal regnes med i forhold til kravet om flertall.

Departementet foreslo videre at begrepet «enerett» i § 10 andre ledd blir endret til «rett». Grunnen til dette var at det har vært hevdet at formuleringen «enerett» må forstås slik at dersom en institusjon har fått godkjent en tittel etter bestemmelsen, kan ingen andre private eller statlige institusjoner på et senere tidspunkt tilby tilsvarende tittel.

Departementet bemerket at hensikten med § 9 andre ledd og § 10 andre ledd var å sikre at private høyskoler skulle kunne få eksamensrett for tilbud som ikke hadde noen parallell i det statlige systemet. Ved å endre formuleringen «enerett» til «rett», ønsket departementet å gjøre det klart at dersom andre private eller statlige institusjoner ønsker å tilby tilsvarende tittel, så er ikke privathøyskoleloven til hinder for det.

6.3.2 Høringsinstansene

Det kom ikke merknader til de endringsforslag som departementet sendte på høring.

6.3.3 Departementets vurdering

Departementet viser til begrunnelsen ovenfor, og går på denne bakgrunn inn for at §§ 4, 5 og 10 blir justert i tråd med departementets høringsutkast.

Det vises til lovutkastet §§ 4, 5 og 10.

6.4 Studieplaner og eksamen

6.4.1 Gjeldende rett

I gjeldende lov er det i § 6 første ledd fastsatt at det er Kongen som godkjenner studieplaner. I realiteten blir studieplanene alltid godkjent av departementet. I samme bestemmelse er det fastsatt at Kongen skal godkjenne eksamensreglementer.

6.4.2 Departementets høringsutkast

I § 6 første ledd ble det foreslått to endringer. For det første ble «Kongen» erstattet med «departementet». Begrunnelsen for dette var at det i praksis aldri er Kongen som fastsetter studieplaner verken når det gjelder statlige eller private høyskoler. Det ble presisert at studieplanen normalt vil bli godkjent som ledd i vurdering av søknad om eksamensrett.

Første ledd ble foreslått endret slik at høyskolene selv får rett til å fastsette eksamensreglement, jf. § 3 nr 4. Departementet presiserte at eksamensreglementer for private høyskoler bør følge de samme hovedprinsipper som er nedfelt i universitets- og høgskoleloven, slik at studenter er sikret tilsvarende rettigheter.

I andre ledd ble «sensurvedtak eller andre forhold ved eksamen» erstattet med begrepet «sensur». Det ble vist til at man samtidig foreslo å gjøre forvaltningslovens regler gjeldende for klage over formelle feil ved eksamen. På samme måte som ved statlige institusjoner ble det dermed foreslått et skille mellom klage på sensur og klage over formelle feil ved eksamen. Klage over sensur skal, på samme måte som i dag, behandles etter regler som i alt vesentlig tilsvarer ordningen ved statlige institusjoner. Klage over formelle feil ved eksamen skal følge reglene i forvaltningsloven, med de særregler som følger av forslaget til ny bestemmelse om opprettelse av klagenemnd.

6.4.3 Høringsinstansene

Det kom få merknader til departementets endringsforslag. Akademikernes fellesorganisasjon mente at eksamensreglementer ved private høyskoler må følge de samme hovedprinsipper som er nedfelt i lov om universiteter og høgskoler, og at dette bør presiseres i merknaden til bestemmelsen.

6.4.4 Departementets vurdering

I lys av de endringer som foreslås i denne proposisjonen med hensyn til myndighetsfordelingen ved tildeling av eksamensrett etter lovens § 9, jf. kap. 4, mener departementet at det er hensiktsmessig å legge myndighet til godkjenning av studieplaner til det nye organet for akkreditering og evaluering. Det er naturlig at organet har denne myndigheten siden godkjenning av studieplaner normalt skjer som ledd i vurdering av søknad om eksamensrett. Organets myndighet til å godkjenne studieplaner bør nedfelles i loven, siden organet skal ha stor grad av uavhengighet og bare kunne instrueres via lov eller forskrift.

Når det gjelder private høyskolers eksamensreglementer, presiserte departementet i merknad i høringsutkastet at eksamensreglementer for private høyskoler bør følge de samme hovedprinsipper som er nedfelt i lov om universiteter og høgskoler, slik at studentene ved disse institusjonene er sikret tilsvarende rettigheter. Departementet mener at den beste løsningen vil være om dette blir nedfelt direkte i loven i stedet for i merknaden til loven. Det er viktig for studentene at eksamensreglementene er fullstendige og gir god rettssikkerhet. Departementet går derfor også inn for at bestemmelsen slår fast at det er styret ved institusjonen som skal fastsette slikt reglement jf. lovens § 3.

Departementet viser for øvrig til den begrunnelse som fremkommer under punkt 6.4.2 og går inn for å fremme forslag i tråd med det som ble foreslått av departementet i høringsutkastet.

Det vises til lovforslaget § 6.

6.5 Opptak av studenter

6.5.1 Departementets høringsutkast

I § 7 om opptak av studenter ble begrepet «Kongen» erstattet med «departementet». Begrunnelsen var at departementet mente at man bør ha samme myndighetsfordeling i privathøyskoleloven som i lov om universiteter og høgskoler. For statlige institusjoner legger loven myndighet til å fastsette spesielle opptakskrav og å gjøre unntak for kravet om generell studiekompetanse til departementet.

6.5.2 Høringsinstansene

Noen av høringsinstansene påpekte at det bør stilles samme krav til studiekompetanse for opptak til private høyskoler som til statlige universiteter og høgskoler. Flere private høyskoler etterlyste en presisering av at private høyskoler fortsatt får mulighet til å stille egne særvilkår ut over de krav som stilles for opptak til statlige institusjoner.

6.5.3 Departementets vurdering

I Ot.prp. nr. 69. (1984-85) uttalte departementet at:

«...det bør lovfestes at kravet til forutdannelse for de private høyskolene bør være omtrent som for de statlige når det gjelder omfang og nivå. Det bør kunne gjøres unntak fra regelen. En høyskoles utdannelse kan i spesielle tilfeller begrunne en forutdannelse som avviker fra de nevnte alminnelig krav ved universiteter og høyskoler ellers».

§ 7 fastsetter kravet om et visst nivå på den studieforberedende utdanning, samt at høyskolen skal ha et reglement for opptak av studentene. Departementet har ikke foreslått endringer på dette punkt. Den endring som er foreslått fra departementets side, er kun en parallellføring med lov om universiteter og høgskoler hva angår departementets myndighet til å gjøre unntak fra kravet om studieforberedende utdannelse. Departementet har ikke foreslått en skjerping av kravet til studieforberedende utdannelse ved private høyskoler.

Spørsmålet om retten til å stille krav med bakgrunn i skolens formål, f.eks krav om kristen tro, ble drøftet ved utformingen av loven i Ot.prp. nr. 69. Departementet slo da fast at slike krav må være berettiget, og uttalte blant annet på s. 27 og 28:

«Departementet har funnet det utvilsomt at en privat høyskole må ha rettmessig adgang til å sette som vilkår for opptak at søkere godtar og erklærer seg lojale mot de formål høyskolen har. Det ville for eksempel være liten mening i at en høyskole som utdanner misjonærer på et område, ikke skulle kunne sikre seg at studenter som opptas er på linje med høyskolens formål, og innstilt på å arbeide for det etter endt utdannelse».

Departementet har ikke foreslått endringer på dette punkt, og legger til grunn at merknaden fortsatt har sin gyldighet.

Når det gjelder merknaden om at det bør stilles andre og strengere krav til studiekompetanse for opptak til akkrediterte høyskoler, gjør departementet oppmerksom på at det er mulig å stille vilkår knyttet til nivået på den studieforberedende utdannelsen i forbindelse med akkrediteringen. Dette må imidlertid bli vurdert når de konkrete vilkårene for institusjonsakkreditering skal utarbeides jf. forskriftshjemmelen i ny § 10 a.

Departementet går etter dette inn for at § 7 blir endret i tråd med det forslag som ble sendt på høring.

Det vises til lovforslaget § 7.

6.6 Statstilskudd til private høyskoler

6.6.1 Departementets høringsutkast

I høringsutkastet ble det foreslått mindre endringer i § 11 med bakgrunn i at de regionale høyskolestyrene som var nevnt som «høringsinstans» i tredje ledd ble nedlagt i forbindelse med sammenslåingen av de statlige høyskolene i 1994. Departementet valgte å foreslå en løsning hvor man ikke lovfester at andre organ skal uttale seg i slike saker, men bemerket at man vil innhente råd og uttalelser fra andre institusjoner eller Norgesnettrådet ut fra en vurdering av hva som er naturlig i den enkelte sak. Det ble ikke foreslått endringer i lovens § 12 som omhandler tilskuddsordningen.

6.6.2 Høringsinstansene

Høgskolen i Oslo, Universitetet i Oslo og Akademikernes fellesorganisasjon uttalte at de ønsker å opprettholde paragrafens andre ledd som sier at tilbudet skal ta utgangspunkt i og være tilpasset regionale og nasjonale planer for høyere utdanning.

6.6.3 Departementets vurdering

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) uttaler komiteens flertall bl. a. at

«det er behov for å gjennomgå finansieringsordningene for private høgskoler[...]finansieringssystemet for private høgskoler bør bygge på de samme prinsipper som for statlige universitet og høgskoler med en basisbevilgning, forskningskomponent og vekttallskomponent».

Tilskuddsordningen for private høyskoler ble diskutert i dialogmøte med private høyskoler 12. februar 2002. De private høyskolene uttalte der at de ønsker en finansieringsmodell som i størst mulig grad svarer til ordningen for statlige universiteter og høyskoler.

Departementet er nå i gang med å utvikle et nytt finansieringssystem for privat høyskoleutdanning. Ved utformingen vil det blant annet bli lagt vekt på at finansieringssystemet for privat høyskoleutdanning, som for den statlige høyere utdannings- og forskningssektoren, skal fremme kvalitet og effektivitet.

Som nevnt innledningsvis, ligger endringene som nå foreslås i loven innenfor rammen av en tidligere offentlig høring. For at det likevel skal være mulig å kunne utvikle finansieringssystemet for privat høyskoleutdanning i retning av modellen for statlige institusjoner, legger departementet vurderingene nedenfor til grunn.

Private høyskoler har vist stor fleksibilitet når det gjelder å tilpasse sin virksomhet til endringer i studentenes preferanser og arbeidsmarkedets behov. Et av kriteriene for statsstøtte i loven er knyttet til spørsmålet om «udekket behov». Det er en målsetting å ta hensyn til individuelle ønsker om høyere utdanning samtidig som den etablerte kapasitet må dekke samfunnets etterspørsel etter arbeidskraft, jf. St. meld. nr. 36 (1998-99) Om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning. Ved vurderinger av tilskudd til ulike utdanninger ved private høyskoler, vil departementet legge vekt på nasjonale utdannings- og forskningspolitiske målsettinger, økonomiske rammer og studentenes etterspørsel.

Ved behandling av Innst. S. nr. 337 (2000-2001) og Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) har Stortinget bedt regjeringen komme tilbake med en sak om delvis dekning av studieavgifter ved Handelshøyskolen BI. Departementet mener at dette spørsmålet mest hensiktsmessig kan belyses i sammenheng med finansieringssystemet for privat høyskoleutdanning, og vil følgelig vurdere problemstillingen i det videre arbeidet med dette.

Departementet vil ta utgangspunkt i flertallsmerknaden i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) om en tredelt finansiering også på kap. 282. I Innst. S. nr. 337 (2000-2001) viser komiteen til at «offentlige forskningsprogram skal vere opne for relevante fagmiljø, uavhengig av om dei er private eller offentlige», og mener videre at «ved private høgskular som gir organisert forskerutdanning, bør det takast omsyn til denne forskarutdanninga når tilskottsramma blir fastlagd». Enkelte private høyskoler har en omfattende forskningsinnsats som holder høy standard. Både i St. meld. nr. 39 (1999-2000) og i St. meld. nr. 27 (2000-2001) er det fremholdt som ønskelig at forskningsressurser konsentreres om slagkraftige miljøer preget av kvalitet. Departementet vil ta hensyn til disse føringene i utformingen av nytt finansieringssystem.

Departementet legger til grunn at lovens utforming ikke er til hinder for at faktiske resultater kan påvirke størrelsen på institusjonenes inntekter fra staten. En resultatbasert finansieringsmodell er nødvendig for å få til en dreining av fokus fra innsatsfaktorer til resultater, jf. finansieringssystemet for statlige universiteter og høgskoler. Et slikt system stiller store krav til kvaliteten på rapporteringen fra institusjonene.

I det nye statlige finansieringssystemet er alle studier delt inn i seks kategorier med ulike priser. Kategoriseringen og satsene har utgangspunkt i kostnadsanalyser. Det vil være naturlig å vurdere hvordan normalkostnadene kan knyttes opp mot denne kategoriseringen i et fremtidig finansieringssystem for privat høyskoleutdanning.

Departementet vil arbeide med et forslag om utforming av enkelthetene i finansieringssystemet for privat høyskoleutdanning innenfor disse overordnete vurderingene, og vil komme nærmere tilbake til dette i forbindelse med framlegget til statsbudsjett for 2003.