5 Studentenes rettigheter og plikter

5.1 Lovens formålsbestemmelse

5.1.1 Gjeldende rett

Lovens formålsbestemmelse sier at det er et formål med loven å bidra til å sikre drift av private høyskoler som faglig er på høyde med statlige.

5.1.2 Departementets høringsutkast

Departementet påpekte i høringsutkastet at lovfesting av rettigheter for studenter ved private høyskoler burde gjenspeiles også i lovens formål. Departementet foreslo derfor at det ble tilføyd i formålsbestemmelsen at loven skal bidra til å sikre studentenes vilkår.

5.1.3 Høringsinstansene

Høringsinstansene var positive til departementets endringsforslag.

5.1.4 Departementets vurdering

I sammenheng med at det i loven foreslås en rekke bestemmelser som skal sikre studentenes rettigheter, mener departementet det er hensiktsmessig at også lovens formålsparagraf understreker dette. Departementet fremmer derfor forslag til endringer i lovens formålsbestemmelse i tråd med det forslag som ble sendt på høring.

Det vises til lovforslaget § 1.

5.2 Studentenes læringsmiljø

5.2.1 Gjeldende rett

Gjeldende lov inneholder ikke bestemmelser om studentenes læringsmiljø. I lov om studentsamskipnader fremgår det at alle statlige institusjoner og institusjoner som har eksamensrett etter privathøyskoleloven skal knyttes til en samskipnad. Private høyskoler kan unntas fra dette kravet, men det forutsetter at høyskolen selv har organisert velferdstilbud på annen måte.

5.2.2 Departementets høringsutkast

Departementet foreslo å lovfeste en bestemmelse om studentenes læringsmiljø også i privathøyskoleloven. Departementet påpekte at denne bestemmelsen tilsvarer § 44 i gjeldende lov om universiteter og høgskoler, som blir tolket slik at institusjonen har ansvar både for ytre fysiske forhold og for måten institusjonen organiserer sin undervisning og veiledningstjeneste.

Departementet antok at de fleste institusjoner som har eksamensrett eller statstilskudd etter privathøyskoleloven tilbyr sine studenter et tilfredsstillende læringsmiljø, og at forslaget derfor ikke medfører vesentlige økonomiske konsekvenser for sektoren.

5.2.3 Høringsinstansene

Generelt ga høringsinstansene sin tilslutning til forslaget om å innføre en bestemmelse om studentenes læringsmiljø. De som kommenterte bestemmelsen mente at det er positivt at studentenes interesser blir styrket.

5.2.4 Departementets vurdering

Departementet mener det er viktig at det skapes økt bevissthet om sammenhengen mellom et godt læringsmiljø og studieeffektivitet/studiekvalitet, og at institusjonenes ansvar tydeliggjøres. Departementet går derfor inn for at det i loven blir fastsatt en egen bestemmelse om studentenes læringsmiljø i tråd med departementets høringsutkast.

Det vises til lovforslaget § 10f.

5.3 Rett til å opprette studentorgan

5.3.1 Gjeldende rett

Gjeldende lov inneholder ikke bestemmelser om studentenes rett til å opprette studentorgan. Da privathøyskoleloven ble vedtatt i 1986, fulgte man den samme ordning som for statlige høyere utdanningsinstitusjoner, hvor studentene ble gitt innflytelse på egen læringssituasjon gjennom deltagelse i institusjonens kollegiale organ. Gjennom lovendringer har det imidlertid for statlige institusjoner skjedd enkelte forandringer når det gjelder studentenes rettigheter og deres innflytelse på forhold som angår studie- og arbeidsvilkår. Med bakgrunn i det forvaltningsrettslige prinsipp om at berørte interesser skal få anledning til å uttale seg er det blant annet gitt hjemmel for å opprette et studentorgan eller utvalg på hvert av styringsnivåene på de statlige institusjonene.

5.3.2 Departementets høringsutkast

Departementet fremhevet i høringsutkastet viktigheten av at studentene får en mulighet til å delta som en aktiv part i styringen av høyskolen, og at en derfor bør legge de samme hensyn til grunn ved avgjørelser av saker som angår studentene ved private høyskoler som ved de statlige institusjonene. På bakgrunn av dette foreslo departementet en bestemmelse om at studentene ved de private høyskolene kan opprette et studentorgan for å ivareta studentenes interesser, og fremme studentenes synspunkter overfor høyskolestyret og/eller - råd. Det ble foreslått at studentorganet skal høres i alle saker som angår studentene.

Bestemmelsen i lov om universiteter og høgskoler, om rett til å opprette organ ved den enkelte avdeling og grunnenhet, ble ikke foreslått direkte innført for private høyskoler, da privathøyskoleloven ikke krever at høyskolen skal ha flere styringsnivåer. Departementet påpekte at institusjonen i samråd med studentorganet må vurdere behovet for lokaliteter, kontorutstyr o.a.

Departementet påpekte videre at det bør være opp til studentene selv å avgjøre om de vil opprette et formelt studentorgan, og at institusjonene selv må vurdere hvordan studentene skal høres i tilfeller der det ikke er opprettet et slikt studentorgan.

5.3.3 Høringsinstansene

Høringsinstansene sluttet seg til departementets forslag til en lovfesting av studentenes rett til eget studentorgan. Det ble generelt gitt uttrykk for at forslaget er et positivt tilskudd til privathøyskoleloven.

5.3.4 Departementets vurdering

Departementet viser til de betraktninger som ble lagt til grunn i høringsutkastet og den støtte forslaget har fått i høringsrunden. Departementet foreslår at det blir fastsatt en egen hjemmel i privathøyskoleloven, som gir studentene rett til å opprette eget studentorgan.

Det vises til lovforslaget § 10g.

5.4 Bortvisning og utestenging

5.4.1 Gjeldende rett

Gjeldende lov har i § 8 en egen bestemmelse om utvisning. Denne bestemmelsen gir hjemmel for å utvise en student for en bestemt tid eller for alltid. Vilkåret for utvisning er at

«studenten har gjort seg skyldig i grovt brudd mot de bestemmelser som gjelder på høyskolen eller i uverdig adferd som i betydelig grad kan skade høyskolen eller dens studenter i det allmenne omdømme.»

5.4.2 Departementets høringsutkast

Departementet sa i høringsutkastet at det er naturlig at de samme kriterier skal gjelde for utvisning ved private høyskoler som ved statlige universiteter og høyskoler. På bakgrunn av dette ble det foreslått at gjeldende § 8 blir opphevet og at loven får en ny bestemmelse som i alt vesentlige svarer til § 42 i lov om universiteter og høgskoler.

På samme måte som etter lov om universiteter og høgskoler er det her først og fremst tale om bestemmelser som skal sikre tilfredsstillende ro og orden for medstudenter og andre, samt sikre liv og helse for grupper som kommer i kontakt med studentene.

Det ble påpekt at bortvisning er ment å være et mildere og mer nyansert virkemiddel enn fullstendig utestenging fra institusjonen, og at bortvisning kan begrenses til de områder eller sammenhenger hvor problemadferd forekommer. Det ble presisert at bortvisning ikke innebærer at studenten ikke kan gå opp til eksamen, med mindre bortvisningen gjelder obligatorisk undervisning som er et krav for å kunne gå opp til eksamen.

Departementet påpekte at tidsrommet for utestenging må tilpasses forgåelsens grovhet. Det ble ikke stilt opp noe krav om gjentatte forhold eller skriftlig advarsel, men en forutsatte at styret skal ta tilbørlig hensyn til om det er tale om et enkeltstående forhold som kan tilskrives helt spesielle omstendigheter, eller om det er tale om graverende opptreden som avspeiler alvorlig svikt i dømmekraft eller ansvarsfølelse.

Departementet presiserte til slutt at ettårsfristen for tap av retten til å gå opp til eksamen regnes fra endelig vedtak er truffet. Det kan derfor være tale om tap av mulighet for å avlegge eksamen i inntil to semestre.

5.4.3 Høringsinstansene

Sosial- og helsedepartementet ønsket en egen hjemmel som fastsetter plikt for utdanningsmyndighetene til av eget tiltak å informere autorisasjonsmyndighetene om uegnede studenter. De ønsket at det skal fastsettes slik hjemmel både i privathøyskoleloven og lov om universiteter og høgskoler.

Flere av høringsinstansene påpekte at tilsvarende paragraf i lov om universiteter og høgskoler inneholder et punkt om studentens rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson på institusjonens regning i forbindelse med sak om bortvisning og utestenging, og etterlyste tilsvarende hjemmel i privathøyskoleloven.

Studentenes landsforbund mente i tillegg at § 42 nr. 4 i lov om universiteter og høgskoler, om at vedtak om bortvisning og utestenging skal treffes med minst to tredelers flertall og kan påklages etter reglene i forvaltningsloven, bør innarbeides.

5.4.4 Departementets vurdering

Sosial- og helsedepartementet ba om en egen hjemmel som fastsetter plikt for utdanningsmyndighetene til av eget tiltak å informere autorisasjonsmyndighetene om uegnede studenter. Departementet viser til at det nå legges frem for Stortinget forslag til ny § 42b i lov om universiteter og høgskoler. Bestemmelsen innebærer at Kongen skal kunne fastsette at i enkelte utdanninger skal institusjonen vurdere om studenten er skikket for yrket. I dag omfatter denne bestemmelsen (§ 54c) kun skikkethetsvurdering i lærerutdanning. Med det nye forslaget vil også studenter på f.eks. helsefagutdanninger kunne underlegges en skikkethetsvurdering. En eventuell rapporteringsplikt for institusjonene overfor autorisasjonsmyndighetene vil måtte vurderes regulert i forskrift om skikkethetsvurdering. Det vises forøvrig til at ny § 10i har hjemmel for gi informasjon til Sosial- og helsedirektoratet, tilsvarende hjemmelen i § 42 i lov om universiteter og høgskoler.

I gjeldende § 9 i privathøyskoleloven er det en bestemmelse om at Kongen kan bestemme at reglene i lov om universiteter og høgskoler kap. 10a helt eller delvis kan gjelde tilsvarende for private høyskoler. Når bestemmelsen i lov om universiteter og høgskoler om skikkethet nå foreslås flyttet fra dagens kap. 10a ( § 54c) til ny § 42b, foreslår departementet henvisningen i privathøyskoleloven § 9 endret tilsvarende. Tilsvarende foreslår departementet at avgrensningen i § 9, til kun å gjelde lærerutdanning, fjernes i tråd med forslaget til endringer i lov om universiteter og høgskoler. Dette gjør at en eventuell rapporteringsplikt fastsatt i forskrift med hjemmel i ny § 42b i lov om universiteter og høgskoler vil kunne gjøres gjeldende også for private høyskoler.

Det er flere høringsinstanser som har etterlyst en hjemmel svarende til hjemmelen i lov om universiteter og høgskoler, som gir studenten rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson på institusjonens regning, i forbindelse med sak om bortvisning og utestenging. Det kan argumenteres med at når man gir private institusjoner lovhjemmel til å gripe inn overfor enkeltpersoner/studenter, så bør også institusjonene pålegges den økonomiske byrden ved eventuelle rettslige skritt i forbindelse med disse vedtakene. Det kan også argumenteres med at rettssikkerheten bør være den samme ved offentlige og private institusjoner. På den annen side er det en vesentlig forskjell ved at staten for statlige universiteter og høyskoler har et ansvar både for å finansiere, styre og kontrollere institusjonenes virksomhet i større grad enn overfor private.

Departementet har etter en helhetsvurdering kommet til at hensynet til studentenes rettssikkerhet bør være avgjørende og går inn for en lovhjemmel for å pålegge private institusjoner utgifter til advokatbistand i forbindelse med vedtak om bortvisning eller utestenging, på linje med den regelen som er nedfelt i lov om universiteter og høgskoler.

Departementet viser til at bestemmelsen i lov om universiteter og høgskoler § 42 nr. 4, i stor grad er ivaretatt i høringsutkastet ved at forvaltningslovens regler i henhold til forslaget til ny § 14 er gjort gjeldende for saker om bortvisning og utestenging. Ut over dette mener departementet, som nevnt i høringsutkastet, at det er ønskelig at private høyskoler beholder en stor grad av selvstyre. Det er derfor foreslått at det opprettes en klagenemnd, i stede for å operere med departementet som klageinstans. Departementet mener at forslaget i høringsutkastet på en god måte ivaretar hensynet til at de private institusjonene skal beholde en så stor grad av frihet som mulig, uten at det går ut over rettssikkerheten og vil på denne bakgrunn ikke gå inn for å foreta en justering som ønsket av Studentenes landsforbund.

Det vises til lovforslaget §§ 9 femte ledd og 10i.

5.5 Adgang til å utestenge fra praksisopplæring - krav om politiattest

5.5.1 Gjeldende rett

Gjeldende lov har ingen bestemmelse om utestenging fra praksisopplæring på grunnlag av opplysninger i politiattest. Lov om universiteter og høgskoler har imidlertid fått en bestemmelse som gir hjemmel for dette, jf. denne lov § 42 a.

5.5.2 Departementets høringsutkast

Som en oppfølging av § 42a i lov om universiteter og høgskoler, og i tråd med forslag fra enkelte private høyskoler, foreslo departementet en ny bestemmelse, som i alt vesentlig er identisk med § 42a.

Departementet påpekte at plikt til å fremlegge politiattest må fremkomme i forskrift, og at forskriften skal inneholde hvilke lovbrudd som kan føre til utestenging fra hvilke studier, jf. siste ledd.

Departementet viste til at bestemmelsen innebærer et unntak fra bestemmelsen i strafferegistreringsloven § 6 første ledd, ved at også siktelse og tiltale skal komme frem på politiattesten. Frafalt siktelse eller tiltale vil ikke fremkomme. Det ble også påpekt at bestemmelsen innebærer at særregler for utøvere av spesielle yrker også skal gjelde for studenter. Slike særregler er gitt i forskrift til barnehageloven, og opplæringsloven har tilsvarende regler. De som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, er utestengt fra arbeid i barnehage og grunnskole. Tilsvarende vil gjelde for studenter i praksis.

Departementet mente at saker om utestenging på grunnlag av politiattest bør behandles av samme organ som behandler slike saker for statlige høyskoler og universitet, i motsetning til vedtak om bortvisning etter § 10i. Begrunnelsen for dette var at det er viktig med nasjonal likebehandling i slike saker.

5.5.3 Høringsinstansene

Justisdepartementet påpekte at fremleggelse av politiattest vil medføre merarbeid for politiet, og Justisdepartementet mente derfor det er viktig at saksvolumet blir kvantifisert slik at de ressursmessige konsekvensene for politiet kan vurderes i det videre arbeidet med saken.

Justisdepartementet mente videre at kravet om at leder for den nasjonale nemnda skal oppfylle de lovbestemte krav for høyesterettsdommer er uheldig. Dette ble begrunnet med at formuleringen kan gi et misvisende bilde av hva som faktisk kreves for å bli dommer og at det virker som en oppfordring til å spørre dommere om de vil påta seg vervet.

5.5.4 Departementets vurdering.

Justisdepartementet etterlyste en kvantifisering av konsekvenser av den nye hjemmelen for politietaten. Departementet vil bemerke at innføringen av ovennevnte hjemmel for private høyskoler vil gi marginale utslag for politietatens arbeid sammenlignet med tilsvarende hjemmel for statlige universiteter og høyskoler. Det dreier seg om ca. 3000 studieplasser totalt ved de aktuelle utdanningene, hvorav ca. 1/3 blir tatt opp hvert år. Selv om politiattest innhentes for samtlige vil det ikke gjelder flere enn ca 1000 personer per år.

Departementet er enig i Justisdepartementets påpeking av at lovens krav til kompetanse som høyesterettsdommer kan være misvisende. Når paragrafen skal tas inn bør den i størst mulig grad være identisk med hjemmelen i lov om universiteter og høgskoler, siden man legger opp til tilsvarende saksgang og felles klagenemnd. I forslaget til endringer i lov om universiteter og høgskoler § 42a foreslås det at kravet til kompetanse som høyesterettsdommer endres til lagdommer. Departementet går derfor inn for at tilsvarende krav tas inn i bestemmelsen i privathøyskoleloven.

I tråd med konklusjonene under punkt 5.5.4, går departementet inn for at institusjonene pålegges å dekke utgifter til advokatbistand også i forbindelse med saker om utestenging etter ny § 10j, jf. tilsvarende bestemmelse i lov om universiteter og høgskoler.

Det vises til lovforslaget § 10j.

5.6 Fritak for eksamen eller prøve

5.6.1 Gjeldende rett

Gjeldende lov inneholder ingen bestemmelse om fritak for eksamen eller prøve dersom det godtgjøres at tilsvarende eksamen er avlagt tidligere. Departementet har likevel godkjent at enkelte private høyskoler kan gi slikt fritak.

5.6.2 Departementets høringsutkast

Departementet mente at det bør være mulig for studenter å få fritak for eksamen eller prøve dersom det godtgjøres at tilsvarende eksamen er avlagt tidligere og at denne ordningen bør gjøres generell. Det ble foreslått en ny bestemmelse som formelt åpner for slikt fritak også ved private høyskoler.

Departementet påpekte at bestemmelsen gir en noe snevrere fritaksadgang enn det som gjelder for statlige institusjoner ved at det bare kan gis fritak for eksamener avlagt ved statlige institusjoner eller for eksamen godkjent etter privathøyskoleloven § 9. Begrunnelsen for dette var at dersom man åpner for at også andre eksamener skal kunne gi fritak (for eksempel ikke godkjente eksamener fra private høyskoler), ville man i realiteten uthule eksamensrettsbegrepet. Det ble allikevel sagt at når det gjelder institusjonsgodkjente høyskoler skal det åpnes for at disse kan gis utvidete fullmakter til å gi fritak for eksamen eller prøve. Departementet påpekte at slike fullmakter kan være forskjellige avhengig av hvilken institusjonstype det er gitt godkjenning som, og hvilke krav som blir stilt for institusjonsgodkjenning.

5.6.3 Høringsinstansene

Flere høringsinstanser påpekte at fritaksadgangen bør gjelde også for eksamen avlagt ved utenlandsk universitet eller høyskole, slik som ordningen er etter § 48 i lov om universiteter og høgskoler, og for eksamener eller studium fra andre private høyskoler uten godkjenning/eksamensrett.

5.6.4 Departementets vurdering

Begrunnelsen for at man fra departementets side mente at fritaksadgangen burde begrenses, var frykten for at eksamensrettsbegrepet i realiteten ville bli uthulet. Prinsippet som ligger til grunn for den foreslåtte bestemmelse er at private høyskoler kan gi fritak for eksamener m.m. som allerede har gjennomgått en offentlig kvalitetsvurdering, henholdsvis statlig utdanning og utdanning fra privat institusjon som er godkjent av departementet. Dersom man skulle gi de private institusjonene rett til å fatte vedtak om fritak også for utdanning fra utenlandsk institusjon og norsk institusjon uten godkjenning for sitt studium etter privathøyskoleloven, ville dette innebære at private høyskoler fikk fullmakt til å være godkjenningsinstans i første hånd.

Departementet opprettholder sitt standpunkt om å begrense fritaksadgangen og viser til at man for høyskoler med institusjonsakkreditering i forslaget til ny § 10a har åpnet for at disse kan gis utvidete fullmakter på dette punkt, jf. ny § 10b, herunder rett til å gi fritak for eksamen som er avlagt ved privat høyskole uten eksamensrett etter privathøyskoleloven og eksamen avlagt ved utenlandsk institusjon.

Det vises til lovforslaget § 10d.

5.7 Annullering av eksamen

5.7.1 Gjeldende rett

Gjeldende lov har ingen bestemmelser om annullering av eksamen. Lov om universiteter og høgskoler inneholder imidlertid en slik bestemmelse, jf. § 54.

5.7.2 Departementets høringsutkast

For å sikre likhet med statlig høyere utdanning foreslo departementet en ny bestemmelse som i alt vesentlig er identisk med § 54 i lov om universiteter og høgskoler.

Departementet presiserte at formuleringen « styret selv» i bestemmelsen betyr det samme som i lov om universiteter og høgskoler, nemlig at avgjørelse om annullering av eksamen ikke kan delegeres til en enkeltperson eller et annet organ ved høyskolen. Annullering av godkjenning av kurs er aktuelt hvor dette er obligatorisk eller gir annen form for eksamens- eller prøvemessig uttelling. Det ble påpekt at det ikke er meningen at denne bestemmelsen skal åpne for bredere straffereaksjoner hvor man annullerer også andre eksamener på mistanke eller av preventive grunner. Det ble også understreket at når bestemmelsen sier at styret « kan» annullere, så betyr dette at selv om det er påvist forhold som medfører at sensurvedtak i utgangspunktet vil måtte anses som ugyldig, vil den tid som er gått sammen med forholdets art og omfang kunne tilsi at vedtaket blir stående.

Departementet påpekte at vedtak om annullering vil være tvangsgrunnlag så snart vedtaket er endelig.

5.7.3 Høringsinstansene

Studentenes landsforbund kom med merknader til bestemmelsens utforming. De mente at første punktum bør omhandle også prøver og godkjente kurs, samt gi regler om klagemulighet for studentene.

5.7.4 Departementets vurdering

Departementet har tatt merknaden fra Studentenes landsforbund til følge hva angår prøver og godkjente kurs. Departementet ser ikke grunn til at adgangen til å annullere skal være snevrere for private høyskoler enn for universiteter og statlige høyskoler på dette punkt.

Når det gjelder etterlysningen av klagemulighet for studentene vil departementet vise til at departementet i ny § 14 foreslår at forvaltningsloven skal gjelde også for ny § 10 e. Dette innebærer at studentene har rett til å klage over vedtaket, jf. også ny § 14a om klagenemnd.

For statlige universiteter og høyskoler har departementet lagt til grunn at grov uaktsomhet er tilstrekkelig for å konstatere skyld i saker om fusk. I utkastet til endringer til lov om universiteter foreslås en slik presisering av skyldkravet inntatt i loven. Tilsvarende presisering foreslås derfor inntatt også i privathøyskoleloven.

Det vises til lovforslaget § 10e.

5.8 Studenters taushetsplikt

5.8.1 Gjeldende rett

Gjeldende lov har ingen bestemmelser om taushetsplikt for studenter. Lov om universiteter og høgskoler inneholder en slik bestemmelse, jf. § 41. Bestemmelsen slår fast at en student som i studiesammenheng får kjennskap om noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde.

5.8.2 Departementets høringsutkast

I departementets høringsutkast var det ikke foreslått en bestemmelse om studenters taushetsplikt svarende til bestemmelsen i § 41 i lov om universiteter og høgskoler.

5.8.3 Høringsinstansene

Studentenes landsforbund påpekte, at det bør innarbeides en bestemmelse om studenters taushetsplikt i privathøyskoleloven, da de samme hensyn gjør seg gjeldende for studenter ved private høyskoler

5.8.4 Departementets vurdering

Bestemmelsen som etterlyses fra Studentenes landsforbund er praktisk viktig. Spørsmålet om taushetsplikt vil kunne oppstå særlig innen helse- og sosialfaglige utdanninger og pedagogiske fag, men kan også forekomme ved praktisk rettet opplæring eller avhandlings- eller rapportskriving i andre fag.

Bestemmelsen er en selvstendig hjemmel for taushetsplikt under straffansvar, og gir studenten den samme taushetsplikt som de som arbeider på vedkommende fag- eller forvaltningsområde, altså som sykepleier, sosial- eller barnevernsarbeider, lærer og førskolelærer med mer (jf. Ot.prp. nr. 85 (1994-95) s. 68).

Departementet er enig i at en tilsvarende bestemmelse bør fastsettes også for studenter ved private høyskoler, og fremmer forslag i tråd med dette.

Det vises til lovforslaget § 10h.

5.9 Forholdet til forvaltningsloven, og opprettelse av klagenemnd.

5.9.1 Forvaltningsloven

5.9.1.1 Gjeldende rett

Forvaltningsloven gjelder i utgangspunktet ikke for private høyskoler. Unntak fra dette følger av forvaltningsloven § 1 siste punkt: «Private rettssubjekt regnes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift.»

5.9.1.2 Departementets høringsutkast

Departementet foreslo i høringsutkastet at det sies klart i privathøyskoleloven når forvaltningsloven gjelder. Det ble også foreslått at dette gjøres likt for alle studier som enten har eksamensrett eller statsstøtte. Departementet foreslo at reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven §§ 13 til 13e skal gjelde ved behandling av saker etter privathøyskoleloven. Forvaltningsloven ble også foreslått å gjelde for enkeltvedtak om opptak, bortvisning og utestenging, klage over formelle feil ved eksamen, fritak for eksamen eller prøve og annullering av eksamen.

5.9.1.3 Høringsinstansene

Høringsinstansene var i hovedsak positive til departementets forslag til ny hjemmel. Det har kun kommet merknader til den tekniske utformingen av paragrafen.

5.9.1.4 Departementets vurdering

Etter departementets syn må det være klart at for studier hvor private høyskoler har eksamensrett og stor grad av statsstøtte, vil en rekke vedtak som retter seg mot studentene måtte ansees som enkeltvedtak. Etter departementets vurdering er det imidlertid vanskelig og upraktisk å trekke en grense for hva som er enkeltvedtak ut fra en bestemt prosent statsstøtte, da dette kan endre seg over tid. Studentenes behov for rettssikkerhet og klare regler bør ikke være avhengig av institusjonens statsstøtte.

Med hensyn til innkomne merknader om utformingen av paragrafens ordlyd, har departementet omarbeidet bestemmelsen i den grad det var nødvendig for å skape mest mulig klarhet. Endringene er av lovteknisk karakter. Departementet opprettholder etter dette sitt forslag om at det blir fastsatt lovhjemmel i privathøyskoleloven som regulerer forholdet til forvaltningsloven.

Det vises til lovforslaget § 14.

5.9.2 Klagenemnd

5.9.2.1 Gjeldende rett

Gjeldende lov har ingen bestemmelse om egen klagenemnd for institusjonen. Lov om universiteter og høgskoler har imidlertid en slik bestemmelse. Ved statlige institusjoner regnes grunnenhetsnivå, avdelingsnivå og styrenivå som forskjellige forvaltningsmessige nivåer. Dette innebærer at dersom en sak er avgjort på avdelingsnivå, vil styret eller styrets klagenemnd kunne behandle klagen. Bare enkeltvedtak som er fattet av styret selv vil kunne klages inn for departementet. Ved private høyskoler vil, i den grad det fattes enkeltvedtak etter forvaltningsloven, institusjonen regnes som ett forvaltningsorgan. Klager over enkeltvedtak ved private høyskoler skal derfor i utgangspunktet behandles av departementet.

5.9.2.2 Departementets høringsutkast

Ved siden av studentenes behov for å få prøvet sin sak på ny, mente departementet det var ønskelig at private høyskoler beholder en stor grad av selvstyre. På bakgrunn av dette ble det foreslått en ny bestemmelse om klagenemnd.

Departementet påpekte at klagenemnda, i den grad det er bestemt i privathøyskoleloven, eller etter vedtak fra styret, vil behandle klager som ellers ville bli avgjort av departementet, og at styret kan bestemme at klagenemnda også skal behandle andre saker som blir påklaget av studentene enn de som eksplisitt nevnes i bestemmelsen.

5.9.2.3 Høringsinstansene

Høgskolen i Agder og Høgskolen i Tromsø mente at departementet bør være klageinstans i saker som gjelder bortvisning og utestenging, samt saker som gjelder annullering av eksamen, slik som ordningen er i lov om universiteter og høgskoler.

De etterlyste videre en bestemmelse om at medlem i klagenemnda som har medvirket ved saksbehandlingen eller avgjørelsen i det påklagede saksforhold ikke skal delta ved behandling i klagenemnda, jf. lov om universiteter og høgskoler § 25 annet ledd. Klagenemnda bør etter deres syn heller ikke ha medlemmer fra eierne, styret eller andre styringsorganer ved høyskolen.

5.9.2.4 Departementets vurdering

Ved siden av studentenes behov for å få prøvet sin sak på ny er det ønskelig at private høyskoler beholder en stor grad av selvstyre. Departementet har derfor foreslått en ordning med klagenemnd, i stedet for å operere med departementet som klageinstans. Departementet vil fastholde at dette er en ordning som på en god måte ivaretar de ulike hensynene.

Når det gjelder merknadene om klagenemndas sammensetning vil departementet vise til at det i § 14a tredje ledd, er slått fast at høyskolens eier eller medlem av høyskolens styre ikke kan være medlem av klagenemnda. Departementet viser for øvrig til at forvaltningslovens habilitetsregler vil komme til anvendelse på saksbehandlingen. Dette innebærer at hensynet til studentenes rettssikkerhet blir ivaretatt. Departementet mener på denne bakgrunn at det ikke er behov for å fastsette eksplisitt at den som har medvirket ved saksbehandlingen eller avgjørelsen i det påklagede saksforhold ikke skal kunne delta ved behandling i klagenemnda.

Det vises til lovforslaget § 14a.