2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Kvalitetsreformen

Stortinget ba i Innst. S. nr. 337 (2000-2001), vedtak XIV, Regjeringen om å legge fram forslag til en felles lov for statlige og private utdanningsinstitusjoner. For å ha nødvendig regelverk klart til høstsemesteret 2002 har departementet valgt å gjennomføre prosessen med felles lov i to trinn. Våren 2002 fremmer departementet to odelstingsproposisjoner for Stortinget; en proposisjon med forslag til endringer i lov om universiteter og høgskoler, jf. Ot.prp. nr. 40 (2001-2002), og denne proposisjonen som foreslår endringer i privathøyskoleloven som er nødvendige for at også de private høyskolene kan sette i gang innføring av Kvalitetsreformen fra høstsemesteret 2002.

Arbeidet med et felles lovverk for statlige og private institusjoner, vil starte i løpet av 2002. Departementet vil legge til rette for at private høyskoler i perioden frem til felles lovverk er på plass, kan innføre også de elementene i Kvalitetsreformen som ikke blir omtalt i denne lovproposisjonen. Departementet har allerede informert private høyskoler om, og lagt til rette for, overgangen til ny gradsstruktur. Dette lar seg gjøre delvis innenfor gjeldende lovbestemmelser og delvis uten formelle lovbestemmelser. Når det gjelder overgangen til nytt karaktersystem, overgangen fra vekttall til studiepoeng, nye bredde- og dybdekrav, tre-årige studieløp og innføringen av utdanningsplaner, lar dette seg gjennomføre uten lovendringer. Eventuelle lovpålegg på disse områdene for private høyskoler, vil bli vurdert i forbindelse med forslag til et nytt felles lovverk for statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner.

2.2 Akkreditering av private høyskoler

For å nå målet om å ha nødvendig regelverk klart til høstsemesteret 2002, har departementet for private høyskolers del valgt å fremme forslag om endringer i privathøyskoleloven innenfor rammene av en tidligere offentlig høring. I januar 1999 sendte departementet et forslag til endringer i privathøyskoleloven ut på høring. Bakgrunnen for dette forslaget var blant annet et vedtak som ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 59 (1996-97) (om opptak til universitetene 1997-98):

«Stortinget ber regjeringen i løpet av høsten 1997 fremme forslag om tillegg til lov om private høyskoler hvor det fremgår at adgang til bruk av betegnelsen universitet og vitenskapelig høyskole reguleres som for statlige institusjoner under lov om universiteter og høyskoler»

Det eksisterer i dag ingen lovhjemmel for å tildele en institusjon en slik betegnelse, heller ikke for å nekte, ettersom lov om universiteter og høgskoler ikke formelt beskytter disse navnene.

Departementet ønsket gjennom høringen å drøfte spørsmålet om å regulere bruk av disse betegnelsene i en videre sammenheng, knyttet til spørsmålet om å etablere en institusjonsgodkjenning for private høyskoler. Dette ville samsvare med en akkrediteringsordning slik det er forutsatt i Europarådets rekommendasjon om godkjenning og kvalitetssikring av private høyere utdanningsinstitusjoner, som også Norge har stilt seg bak. Med en slik ordning mente departementet at man også ville kunne komme institusjonenes ønske om utvidede faglige fullmakter i møte.

Departementets høringsutkast omhandlet problemstillinger som i stor grad samsvarer med de endringer man ønsker å foreslå for private høyskoler, som fase én i oppfølgingen av Kvalitetsreformen. De endringene departementet nå foreslår i privathøyskoleloven holder seg derfor innenfor rammen av tidligere høring. Det vil bli tatt utgangspunkt i høringsrunden i drøftingen av forslag til nye bestemmelser i denne proposisjonen. I lys av den tid som er gått siden høringen ble gjennomført inviterte departementet 12. februar 2002 private høyskoler, Nettverk for private høyskoler, Universitets- og høgskolerådet og studentorganisasjoner til et dialogmøte. Tema for møtet var oppfølgingen av Kvalitetsreformen for private høyskoler, med hovedfokus på forestående endringer i privathøyskoleloven. De synspunkter som fremkom på departementets endringsforslag i dette møtet har også dannet grunnlag for departementets vurderinger i denne lovproposisjonen.

2.3 Studenters rettigheter og plikter

Departementet ønsker også å foreslå en lovfesting av rettigheter og plikter for studenter ved private høyskoler for å sikre likhet med statlig høyere utdanning. Da privathøyskoleloven ble vedtatt, svarte reglene som sikret studentenes rettigheter i det vesentlige til de som gjaldt statlige institusjoner. Gjennom universitetsloven av 16. juni 1989 nr. 77 og lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 nr. 22, har studentene ved universiteter og statlige høyskoler fått flere rettigheter og større innflytelse på egen læringssituasjon. Departementet mener tilsvarende rettigheter bør innføres ved private høyskoler. I Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) blir det foreslått ytterligere endringer og nye bestemmelser om studentenes rettigheter.

Departementet foreslår også at det etableres en hjemmel som gir private høyskoler myndighet til å utestenge studenter fra praksis i visse utdanninger dersom de er siktet, tiltalt eller dømt for visse lovbrudd, tilsvarende den hjemmel vi har for universiteter og statlige høyskoler jf. § 42 a i lov om universiteter og høgskoler (Ot.prp. nr. 65 (1996-97)). Flere private høyskoler har uttrykt ønske om slik lovhjemmel overfor departementet.

Forslagene til nye bestemmelser om studentenes rettigheter og plikter var også del av det høringsutkast som departementet sendte ut våren 1999. De forslag som blir fremmet i Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) til endringer knyttet til studentenes fysiske arbeidsmiljø, tilrettelegging for studenter med særskilte behov og opprettelse av en ordning med utdanningsplaner, er ikke foreslått i denne proposisjonen. Årsaken er at de ikke var del av høringen våren 1999. Departementet forutsetter likevel at private høyskoler følger opp disse elementene i Kvalitetsreformen også i tiden frem til et nytt og felles lovverk for høyere utdanning er på plass.

2.4 Høringsinstanser

Utkast til endringer i privathøyskoleloven ble 21. januar 1999 sendt til følgende høringsinstanser med høringsfrist 20. april 1999:

• Private høyskoler

• Statlige høyskoler

• Vitenskapelige høyskoler

• Universitetene

• Kunsthøyskolene

• Det norske høgskolerådet

• Det norske universitetsråd

• Norgesnettrådet

• Utdanningsdirektørene

• Studentorganisasjoner

• Studentutvalgene ved private høyskoler med eksamensrett etter privathøyskoleloven

• Kristne Friskolers Forbund

• Tjenestemannsorganisasjoner

• Justisdepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Sosial- og helsedepartementet

• Administrasjonsdepartementet

• Voksenopplæringsforbundet

• Kommunenes sentralforbund

• Studentsamskipnadene

• Statens lånekasse for utdanning

Det var i alt 67 høringsinstanser som uttalte seg, herunder 15 private høyskoler, universitetene, 13 statlige høyskoler, 2 vitenskapelige høyskoler og Kunsthøgskolen i Oslo. Det vises også til at private høyskoler, Nettverk for private høyskoler, Universitets- og høgskolerådet og studentorganisasjonene i dialogmøte med departementet 12. februar 2002 kom med synspunkter på tema for eventuelle endringer i privathøyskoleloven.