6 Merknader til de enkelte bestemmelser

6.1 Merknader til endringene i barnelova

Til § 44

Bestemmelsen er endret materielt og også lovteknisk, ved at den nå er delt inn i tre ledd.

I første ledd nytt annet punktum er det angitt hvilke kostnader som omfattes av bestemmelsen. I tillegg til kostnader til barnets reiser, omfattes nødvendige kostnader til foreldrenes alenereiser i forbindelse med henting og bringing av barnet til og fra samvær, og samværsforelderens kostnader til egen reise når samværet skjer der barnet bor. Endringen er en følge av rettspraksis og Hålogaland lagmannsretts dom av 12. oktober 2004, der retten har tatt stilling til den nærmere rekkevidden av bestemmelsen i barneloven § 44. Det legges til grunn at det bare er foreldrenes nødvendige utgifter som skal deles, og at rimeligste reisemåte må benyttes.

Annet ledd er nytt, der første, annet, tredje og fjerde punktum tilsvarer annet, tredje, fjerde og femte punktum i gjeldende bestemmelse. Annet ledd siste punktum er nytt, og innebærer at fylkesmannens vedtak i saker vedrørende reisekostnader ved samvær, gis tvangskraft. Den av foreldrene som i følge vedtaket har et pengekrav mot den andre forelderen, kan dermed tvangsinnkreve dette uten først å gå veien om søksmål for retten. Der fylkesmannens vedtak går ut på at det ikke foreligger særlige grunner som gjør det rimelig med en annen fordeling enn det som følger av bestemmelsens første ledd, vil imidlertid vedtakets innhold ikke være av en slik karakter at det kan tvangsfullbyrdes.

I nytt tredje ledd gis fylkesmannen myndighet til å stadfeste en privat avtale mellom foreldrene om fordeling av reisekostnader, og dermed gi avtalen tvangskraft. Dette forutsetter at begge foreldrene ber om slik stadfesting. Fylkesmannen må i hvert enkelt tilfelle vurdere om stadfestelse skal gis, jf. begrepet « kan». Fylkesmannens viktigste oppgave vil være å påse at de formelle vilkårene for en gyldig avtale er oppfylt. Fylkesmannen skal også foreta en prøving av avtalens rimelighet. Ved praktisering av bestemmelsen må det legges til grunn at hensynet til en rimelig fordeling av utgiftene mellom foreldrene etter deres økonomiske forhold skal veie tungt. Det kan imidlertid også tenkes situasjoner der hensynet til barnets beste tilsier at fylkesmannen likevel ikke skal stadfeste foreldrenes avtale om deling av reisekostnader ved samvær.

Til § 70 annet ledd

Endringen i annet ledd annet punktum innebærer at bidrag som tidligere er blitt fastsatt ved avtale, bare skal endres dersom den nye utmålingen vil medføre en endring på mer enn 12 prosent i motsetning til dagens 10 prosent. Bakgrunnen for endringen er at foreldrenes forholdsmessige andel av underholdskostnaden ikke lenger skal avrundes til nærmeste sjettedel, men gjøres ved en eksakt forholdsmessig fordeling. Ved å øke prosentsatsen, sikres stabiliteten og forutsigbarheten for partene, ved at en ikke risikerer for mange endringskrav.

Til § 71 første ledd

Endringen i første ledd tredje punktum innebærer at muntlige avtaler likestilles med skriftlige avtaler. Dette innebærer at muntlige avtaler på lik linje med de skriftlige avtalene danner grunnlag for samværsfradrag i bidraget. Det følger videre av endringen at det minste oppgitte samværet uansett skal legges til grunn der partene har en avtale av et visst omfang, men er uenige om i hvilken grad denne følges opp, og derfor oppgir forskjellig samværsklasse. Det vil bli gitt utfyllende bestemmelser ved forskrift.

Det er videre gjort en presisering i første ledd første punktum ved at det nå klart går fram at de fastsatte kostnadene til forsørging av barnet varierer etter barnets alder fastsatt i aldersgrupper. Presiseringen innebærer ingen realitetsendring.

Til § 71 nytt annet ledd

Bestemmelsen gir bidragsfogden ved arbeids- og velferdsetaten hjemmel til av eget tiltak å justere bidraget automatisk når bidragsbarnet passerer en aldersklasse. Endringen må ses i sammenheng med at det etter kostnadsmodellen er et mål at forskjellene i kostnadene for barn i ulike grupper avspeiles, og at bidraget tilpasses barnets underholdskostnad så godt som mulig. Bestemmelsen antas å redusere behovet for å sette fram krav om endring, og kan gjøre den enkeltes økonomi mer forutsigbar.

Bestemmelsen omfatter tilfeller der bidraget er gjenstand for offentlig innkreving gjennom arbeids- og velferdsetaten. Saker der bidraget ikke er fastsatt med utgangspunkt i underholdskostnaden omfattes likevel ikke. Bakgrunnen for dette er at sjablonjusteringer i slike tilfeller ikke har betydning for bidragets størrelse. Dette gjelder blant annet tilfeller der bidraget er fastsatt etter skjønn, eller der en av partene mottar barnetillegg i trygd mv. Det vil bli gitt utfyllende bestemmelser ved forskrift.

Til § 75 annet ledd

Endringen i annet ledd første punktum innebærer at avgjørelsesorganet gis hjemmel til av eget tiltak å ta opp alle sakene til en bidragspliktig der vedkommende har redusert bidragsevne eller bidraget overstiger maksimumsgrensen, inkludert oppfostringsbidrag fastsatt etter barnevernloven. Dette betyr at ved den forholdsmessige fordelingen (reduksjonen) av bidraget mellom flere barn, vil det bli tatt hensyn til alle pålagte bidrag, uavhengig av om forsørgelsesplikten følger av barneloven eller barnevernloven.

Til § 77

Ved en inkurie har ikke denne paragrafen fått egen tittel, og paragrafen gis den offisielle korttittelen «Klage».

Tilføyelsen av nytt annet punktum innebærer at det gjøres unntak fra klageretten etter forvaltningsloven for vedtak som utelukkende gjelder automatisk justering etter barneloven § 71 nytt annet ledd. Bakgrunnen for dette er at satsene som skal justeres er faste, og en eventuell klage på justeringen vil ikke få innvirkning på resultatet i noen tilfeller.

6.2 Merknader til endringen i tvisteloven

Til § 6-2 første ledd bokstav a

Bestemmelsen er endret ved at det er gjort en tilføyelse til slutt i setningen. Endringen innebærer at saker om deling av reisekostnader ved samvær ikke lenger er unntatt fra behandling i forliksrådet. Saksbehandlingen i forliksrådet fokuserer i første omgang på mekling, og det antas derfor at en del av sakene som bringes inn for forliksrådet kan løses ved at partene blir enige. Dersom mekling ikke fører fram, vil forliksrådet avsi dom i saken dersom en av partene ber om det.

6.3 Merknader til endringene i lov om anerkjennelse og fullbyrding av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar mv og om tilbakelevering av barn

Til lovens tittel

Loven gis den offisielle korttittelen «barnebortføringsloven», som for øvrig allerede synes å være i bruk på mer uoffisiell basis.

Til §§ 18 annet ledd og 20 første ledd

Endringene innebærer en oppdatering av henvisninger i § 18 annet ledd til barneloven § 60, og i § 20 første ledd til barneloven § 40 første ledd. Oppdateringene ble ved en inkurie oversett i forbindelse med forberedelsen av lov 20. juni 2003 nr. 40 og endring av parafering i barneloven.

6.4 Ikrafttredelse og overgangsregler

Nr. 1 gir Kongen hjemmel til å fastsette dato for ikrafttreden. Kongen gis videre hjemmel til å fastsette ulike ikrafttredelsestidspunkt for endringsforslagene.

Nr. 2 gir departementet myndighet til å fastsette overgangsregler i forskrift.