1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen foreslår departementet en revisjon av straffeprosessloven kapittel 27 om gjenopptakelse. Departementet foreslår at det opprettes en egen kommisjon som skal behandle begjæringer om gjenopptakelse av straffesaker. Kommisjonen skal selv ha ansvar for å utrede sakens faktiske og rettslige sider, og avgjør om gjenopptakelse skal tillates. Dersom kommisjonen beslutter at saken skal gjenopptas, skal saken behandles på nytt av en annen domstol enn den domstolen som avsa den angrepne dommen. I dag er det den samme domstolen som avsa den angrepne dommen som avgjør om en sak skal tillates gjenopptatt, og som i tilfelle behandler saken på nytt.

Departementet foreslår dessuten at brudd på Norges folkerettslige forpliktelser i større grad enn i dag skal gi rett til gjenopptakelse. Etter gjeldende rett kan en avgjørelse kreves gjenopptatt dersom avgjørelsens innhold er i strid med folkeretten (i vid forstand), jf. straffeprosessloven § 391 nr. 2 og tvistemålsloven § 407 første ledd nr. 7. At saksbehandlingen er folkerettsstridig, gir i dag ikke rett til gjenopptakelse. Det er videre et vilkår at folkerettsbruddet er fastslått av en internasjonal domstol. Uttalelser fra andre organer gir ikke rett til gjenopptakelse. I proposisjonen fremmes forslag om at uttalelser fra FNs menneskerettighetskomité skal kunne gi grunnlag for gjenopptakelse. Dessuten foreslås det at gjenopptakelse skal kunne kreves dersom saksbehandlingen har vært traktatstridig. Den utvidede adgangen til gjenopptakelse gjelder både sivile saker og straffesaker.

Stortinget ba i 1995 regjeringen om å oppnevne et utvalg som skulle granske og vurdere politiets og påtalemyndighetens behandling av straffesaken mot Per Kristian Liland. Utvalget skulle også granske de sakkyndiges arbeid, og vurdere om prosessreglene fungerte tilfredsstillende, eller om det var behov for å gjøre endringer. I proposisjonen punkt 7 legges NOU 1996: 15 Lilandsaken og departementets oppfølgning av utredningen frem for Stortinget.