5 Begrenset særnamsmyndighet for innkreving av tvangsmulkt

5.1 Gjeldende rett

Etter personopplysningsloven § 47 kan Datatilsynet fastsette tvangsmulkt for å sikre etterlevelsen av pålegg om at behandling av personopplysninger i strid med loven eller forskriften skal opphøre eller endres i tråd med fastsatte vilkår. Tvangsmulkten løper for hver dag som går etter utløpet av den fristen som er satt for å oppfylle pålegget, inntil pålegget er oppfylt.

Personopplysningsloven gir ikke særlige regler om innkreving av tvangsmulkt som ikke blir betalt innen fristen. De alminnelige reglene i tvangsfullbyrdelsesloven om inndriving av pengekrav gjelder derfor. Det innebærer at Datatilsynet som saksøker må fremme en begjæring om tvangsfullbyrdelse for namsmannen, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 5-2. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav d er beslutning om tvangsmulkt truffet av offentlig myndighet med hjemmel i lov, tvangsgrunnlag for utlegg.

5.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet at Statens innkrevingssentral skulle inndrive tvangsmulkt og begrunnet forslaget slik:

«Det fremgår av lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) § 456 første ledd annet punktum at Statens innkrevingssentral inndriver de krav som den etter departementets bestemmelse er pålagt å innkreve. Det finnes flere eksempler på at innkrevingssentralen er pålagt å drive inn krav på tvangsmulkt, se f.eks. lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier mv. § 14 d og lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven) § 8-4. En tilsvarende bestemmelse bør inntas i personopplysningsloven. Datatilsynets begrensede ressurser gjør at det er lite hensiktsmessig å la tilsynet selv stå for innkrevingen. Datatilsynet har gjort departementet oppmerksom på at dagens regler gjør at tvangsmulkt er et mindre effektivt virkemiddel enn det som var forutsatt da personopplysningsloven ble vedtatt. Departementet ser ingen avgjørende innvendinger mot å legge oppgaven til Statens innkrevingssentral.»

5.3 Høringsinstansenes syn

Et klart flertall av høringsinstansene støtter forslaget. Dette gjelder Datatilsynet, Agder politidistrikt, Gudbrandsdal politidistrikt, Drammen kommune, Eidskog kommune, Eigersund kommune, Elverum kommune, Hå kommune, Larvik kommune, Marker kommune, Rana kommune, Rælingen kommune, Skedsmo kommune, Vefsn kommune, Ålesund kommune, Statens innkrevingssentral og KS Advokatene.

Statens innkrevingssentral uttaler:

«Vi vil i den forbindelse informere om at denne kravtypen kan SI implementere uten implementeringskostnader av betydning. Vi har erfaring med innkreving av tvangsmulkt, bl.a. for Regnskapsregisteret i Brønnøysund, fra tidligere. At tvangsmulkt blir innfordret av SI vil gjøre tvangsmulkt til et mer effektivt virkemiddel. Dette vil også kunne bidra til økt finansiering av tilsynsvirksomheten.

SI støtter forslaget til endringer i personopplysningsloven.»

Datatilsynet uttaler:

«Overføring av inndrivelsesansvaret til Statens innkrevingssentral, vil etter Datatilsynets oppfatning kunne føre til en effektivisering av inndrivelsesprosessen. Raskere inndrivelse enn etter dagens system, vil åpenbart bidra til at forvaltningens pålegg etterkommes raskere i praksis. Datatilsynet støtter følgelig også dette forslaget.»

Moderniseringsdepartementet og Lenvik kommune er negative til forslaget. Moderniseringsdepartementet mener bestemmelsen bør utformes slik at den er nøytral med hensyn til hvem som skal kunne administrere innkrevingen. Lenvik kommune mener at dagens ordning med at Datatilsynet står for innkrevingen bør opprettholdes.

5.4 Departementets vurdering

Departementet foreslår å gi Statens innkrevingssentral begrenset særnamsmyndighet for innkreving av tvangsmulkt etter personopplysningsloven § 47 og viser til det som er sagt i høringsnotatet om behovet for å effektivisere inndrivingen. Ingen høringsinstanser har hatt avgjørende innvendinger. Departementet foreslår som angitt i punkt 4.4 at det samme skal gjelde for inndrivingen av overtredelsesgebyr. Det anses også hensiktsmessig at krav om refusjon av Datatilsynets utgifter til kontroll som nevnt i § 44 fjerde ledd følger det samme sporet. Forslaget er utformet i tråd med en rekke bestemmelser av samme art i lovverket forøvrig.

Departementet foreslår av lovtekniske grunner at bestemmelsene om innkrevingssentralens rolle gis samlet i én paragraf. Det samme gjelder for bestemmelsene om at visse krav er tvangsgrunnlag for utlegg. Det vises til forslaget til personopplysningsloven ny § 47 a.