7 Merknader til de enkelte bestemmelsene

7.1 Endringer i personopplysingsloven

Til § 3 fjerde ledd første punktum

Forskriftshjemmelen i § 3 fjerde ledd første punktum foreslås utvidet slik at Kongen kan forskriftsregulere særskilte former for behandling av personopplysninger. Det umiddelbare formålet med bestemmelsen er å gi hjemmel til å gi forskrifter om arbeidsgiveres rett til innsyn i ansattes e-post mv. Bestemmelsen er gitt en generell utforming, slik at også andre særskilte former for behandling av personopplysninger vil kunne reguleres i medhold av bestemmelsen. Ny teknologi og nye former for behandling av personopplysninger kan foranledige behov for ytterligere forskriftsregulering for å ivareta personvernet.

Forskriftshjemmelen åpner for å gi bestemmelser som presiserer personopplysningslovens alminnelige regler innenfor lovens virkeområde og innebærer ingen utvidelse av dette. Myndighet til å gi forskrifter med hjemmel i bestemmelsen må avgrenses mot reglene i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) og myndighet til å gi forskrifter innenfor ekomlovens virkeområde.

Se nærmere punkt 3.4 om innholdet i og bakgrunnen for bestemmelsen.

Til § 36

Ved en inkurie mangler et komma mellom ordene «fjernsynskamera» og «fotografiapparat». Dette foreslås nå rettet.

Til § 44 fjerde ledd

Lovens bestemmelser om tvangsgrunnlag bør gis samlet. Departementet foreslår derfor at den delen av bestemmelsen som gjelder dette, jf. fjerde ledd siste punktum, overføres til ny § 47 a.

Til § 46

Det foreslås et tillegg til paragrafoverskriften og et nytt første til tredje ledd om overtredelsesgebyr. Bestemmelsen slik den lyder i dag, blir fjerde ledd.

Første ledd første punktum gir Datatilsynet hjemmel til å pålegge den som har brutt personopplysningsloven eller forskrifter i medhold av den, å betale et overtredelsesgebyr til statskassen på inntil ti ganger grunnbeløpet i folketrygden. Etter annet punktum kan fysiske personer bare ilegges overtredelsesgebyr når overtredelsen er forsettlig eller uaktsom. Tredje punktum fastsetter at et foretak ikke kan ilegges overtredelsesgebyr når overtredelsen skyldes forhold utenfor foretakets kontroll.

Datatilsynets avgjørelse av om overtredelsesgebyr skal ilegges, vil bero på en skjønnsmessig helhetsvurdering, men annet ledd bokstav a til h angir momenter som det særlig skal legges vekt på ved vurderingen. Disse momentene skal også vektlegges i vurderingen av hvor stort et eventuelt overtredelsesgebyr skal være.

Etter bokstav a skal det legges vekt på hvor alvorlig overtredelsen har krenket de interesser loven verner. Av personopplysningsloven § 1 annet ledd følger at loven skal bidra til at personopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger. Med «graden av skyld» i bokstav b siktes det til hvor klanderverdig handlingen er, for eksempel om den bærer preg av et uhell eller om den har et mer systematisk eller planmessig preg. Etter bokstav c skal det legges vekt på om overtrederen kunne ha forebygget overtredelsen ved for eksempel interne rutiner. Dette har også betydning for graden av skyld, jf. bokstav b. Momentet vil særlig ha betydning når overtrederen er behandlingsansvarlig eller annen overordnet. Bokstav d angir som moment «om overtredelsen er begått for å fremme overtrederens interesser». Interessene må ikke nødvendigvis være av økonomisk art. Vurderingstemaet i bokstav d er nært knyttet til momentet i bokstav e. Etter den sistnevnte bokstaven skal det legges vekt på om overtrederen har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved overtredelsen. Det er tilstrekkelig at overtredelsen etter sin art er egnet til å oppnå en fordel, jf. «kunne ha oppnådd». Fordelen må ikke være av økonomisk karakter. Etter bokstav f skal det legges vekt på om det foreligger gjentakelse. Momentet i bokstav g - om andre reaksjoner som følge av overtredelsen blir ilagt overtrederen eller noen som har handlet på vegne av denne, blant annet om noen enkeltperson blir ilagt straff - kan få anvendelse blant annet når en ansatt hos den behandlingsansvarlige ilegges straff for den samme handlingen, eller når eieren selv, i et enkeltmannsforetak, ilegges en slik reaksjon. Videre skal det etter bokstav h legges vekt på overtrederens økonomiske evne. Dette momentet vil normalt ha større betydning for utmåling av overtredelsesgebyr enn for vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges, men det vil likevel ha nokså begrenset betydning dersom det først er en grov overtredelse, jf. bokstav a.

Tredje ledd første punktum gir regler om oppfyllelsesfrist.

Alle sider ved Datatilsynets vurdering kan prøves av domstolen dersom saken bringes inn for retten, jf. tredje ledd annet punktum.

Et vedtak om overtredelsesgebyr kan på linje med andre avgjørelser etter § 46 påklages til Personvernnemnda etter reglene i § 42 siste ledd.

Høyesterett har lagt til grunn at det kreves noe mer enn ordinær sannsynlighetsovervekt for at forvaltningen kan ilegge sanksjoner av pønal karakter, slik som overtredelsesgebyr. Beviskravets styrke er relativt til hvor inngripende reaksjonen er, se blant annet Rt. 2007 side 1217.

Se nærmere punkt 4.4 om bakgrunnen for første til tredje ledd.

Til ny § 47 a

Første ledd gir en samlet angivelse av hvilke krav etter loven som er tvangsgrunnlag for utlegg. Annet ledd innebærer at når Statens innkrevingssentral er pålagt ansvaret for inndrivingen av refusjonskrav som nevnt i § 44, overtredelsesgebyr etter i § 46 og tvangsmulkt etter § 47, så har SI en begrenset særnamsmyndighet på samme måte som SI har etter en rekke bestemmelser av samme art i lovverket forøvrig. Ordlyden i annet ledd er utformet i tråd med hvordan slike bestemmelser ellers i lovverket lyder. Se nærmere punkt 4.4 og 5.4 om bakgrunnen for bestemmelsen.

7.2 Endringer i arbeidsmiljøloven

Til § 9-5

Paragrafen er ny og fastsetter at arbeidsgiveres innsyn i ansattes e-post mv. bare kan skje når det følger av personopplysningsloven og forskrifter gitt i medhold av personopplysningsloven § 3 fjerde ledd første punktum. Bestemmelsen er gitt av opplysningshensyn og av hensyn til sammenhengen mellom personopplysningsloven og arbeidsmiljølovens regler om kontrolltiltak.

7.3 Ikraftsetting

Det kreves ingen særlig tilrettelegging for utvidelsen av forskriftshjemmelen i § 3 fjerde ledd, og departementet foreslår derfor at bestemmelsen kan tre ikraft straks. Så snart denne bestemmelsen trer i kraft, vil Fornyings- og administrasjonsdepartementet fastsette forskrift om arbeidsgiveres rett til innsyn i ansattes e-post mv. Også henvisningsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 9-5 kan tre i kraft straks uten nærmere tilpasninger.

Departementet legger til grunn at Datatilsynets adgang til å ilegge overtredelsesgebyr kun vil omfatte ulovlig behandling av personopplysninger foretatt etter at hjemmelen for å ilegge overtredelsesgebyr trer i kraft, jf. lovforslaget del III annet punktum.

For den delen av forslaget som gjelder Statens innkrevingssentral og inndriving av krav som nevnt i loven, vil det kunne gis pålegg om inndriving også av krav som har oppstått før ikrafttredelsen.