6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Den foreslåtte endringen i personopplysningsloven § 3 fjerde ledd åpner for å gi forskrifter på områder som allerede faller inn under Datatilsynets kompetanseområde, og vil i seg selv ikke innebære noen økonomiske eller administrative konsekvenser. Vurderingen av slike konsekvenser må foretas konkret i forbindelse med at det gis forskrifter i medhold av bestemmelsen.

En hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr utvider Datatilsynets sanksjonsmuligheter og vil kunne medføre noe merarbeid i de sakene der overtredelsesgebyr velges som reaksjonsform. Det er grunn til å anta at dette er saker av et visst alvor, der Datatilsynet uansett ville brukt noe ressurser. Det er ikke lett å anslå hvor mange gebyr som vil bli ilagt årlig, men departementet legger til grunn at tilsynets arbeidsbyrde ikke vil øke vesentlig, og at det derfor ikke er behov for å tilføre tilsynet ekstra midler.

En utvidelse av Datatilsynets sanksjonsmidler vil kunne medføre en økning i antallet klager til Personvernnemnda. Departementet antar at det ikke vil bli tale om noen stor økning i antallet klager, og at forslaget bare i liten grad vil påvirke Personvernnemndas ressurssituasjon.

Ilagte overtredelsesgebyr skal betales til statskassen. Gebyrenes størrelse (begrenset oppad til 10 G) tilsier at forslaget ikke vil gi inntekter av særlig betydning for staten. De økonomiske konsekvensene av å innføre overtredelsesgebyr i medhold av personopplysningsloven vil derfor være beskjedne.

Forslaget om å gi Statens innkrevingssentral begrenset særnamsmyndighet for inndriving av tvangsmulkt mv. vil ikke medføre nye kostnader av betydning, jf. innkrevingssentralens egne uttalelser som er gjengitt over i punkt 5.3.

De øvrige forslagene til endringer er av mer lovteknisk karakter og har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.