2 Sammendrag

I proposisjonen fremmer Helsedepartementet forslag til endringer i kommunehelsetjenesteloven og smittevernloven. Endringene vil gi kommunene hjemmel til å delegere kommunens myndighet innen miljørettet helsevern og smittevern til interkommunale organer. Det vil også være mulig å delegere myndighet til en annen kommune.

Helsedepartementet har kommet til at kommunene i dag har anledning til å organisere sine oppgaver etter kommunehelsetjenesteloven kapittel 4a og smittevernloven i interkommunale organer. Det er imidlertid uklart hvorvidt slike organer kan få delegert kompetansen til å utøve myndighet etter regelverket.

Det foreslås at kommunene skal få hjemmel til å delegere myndighet til interkommunale organer. I forslaget ligger det verken føringer for eller forventninger til at kommunene skal organisere oppgavene interkommunalt. Helsedepartementet anser at ordningen vil være mest aktuell for de kommuner som i dag har vanskeligheter med å rekruttere kompetent personell. For at samarbeidsoppgavene skal bli ivaretatt på en tilstrekkelig god måte, bør kommuner som velger å organisere sine tjenester interkommunalt, formalisere samarbeidet mellom det interkommunale organet og andre sektorer/organer i kommunen.

Helsedepartementet ønsker ikke å åpne for at myndighetsutøvelse skal kunne delegeres til interkommunale aksjeselskaper. Miljørettet helsevern og smittevern er områder som innebærer utøvelse av inngripende myndighet, og det er viktig å sikre politisk styring og ansvar for folkehelsearbeidet generelt og arbeidet med miljørettet helsevern og smittevern spesielt. Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27 og interkommunale selskaper etter IKS-loven vil derfor være de aktuelle organisasjonsformene i dagens regelverk. Begrensningen gjelder bare der det skal delegeres myndighet, ikke for interkommunale organer som forbereder saker for kommunale organer. Dersom en kommune delegerer myndighet til en annen kommune, vil vedtak fattet av denne måtte stadfestes av kommunen der saken har sin opprinnelse.

Fylkesmannen er klageinstans for samtlige vedtak etter kommunehelsetjenesteloven kapittel 4a og smittevernloven §§ 7-1 og 7-2, også for vedtak fattet av interkommunale organer.

Delegasjonsskranken i kommunehelsetjenesteloven § 4a-3 som sier at pålegg om stansing ikke kan delegeres fra kommunestyret oppheves. Kompetansen til å pålegge stansing kan etter dette delegeres både til kommunale og til interkommunale organer.

Der det opprettes interkommunale organer som får delegert myndighet og som har ansatt en eller flere leger bør også kommunelegens kompetanse etter kommunehelsetjenesteloven kapittel 4a og smittevernloven delegeres. Det samme gjelder ved delegering til en annen kommune. Kommunelegens rolle vil utredes nærmere, jf. tiltakene i St.meld. nr. 16 (2002-2003).