4 Plikt til å anvende IFRS i årsregnskapet for utstedere av offentlig omsatte verdipapirer notert på regulert marked i EØS med Norge som hjemstat som ikke har konsernregnskapsplikt

4.1 Innledning

Utstedere (med Norge som hjemstat) av omsettelige verdipapirer som er notert på regulert marked i EØS, skal avlegge konsernregnskap i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS), jf. lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) § 3-9 første ledd. Andre noterte utstedere kan velge å avlegge regnskap etter IFRS eller etter de ordinære reglene i regnskapsloven (heretter omtalt som norske regnskapsstandarder), jf. regnskapsloven § 3-9 fjerde ledd. I et høringsnotat utarbeidet av Kredittilsynet 11. desember 2007 ble det reist spørsmål om IFRS bør gjelde som pliktig regnskapsspråk også for sistnevnte gruppe foretak. Det følger av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 5a) at medlemslandene kan velge om de ønsker å pålegge noterte selskaper, som ikke avlegger konsernregnskap, å utarbeide selskapsregnskapet etter IFRS.

4.2 IFRS og gjeldende rett

Noterte utstedere hjemmehørende i EØS som avlegger konsernregnskap, skal benytte IFRS som regnskapsspråk i konsernregnskapet. Det er opp til den enkelte hjemstat å bestemme om disse skal tillates, pålegges eller forbys å bruke IFRS i selskapsregnskapet. Noterte utstedere hjemmehørende i EØS som ikke avlegger konsernregnskap skal avlegge selskapsregnskap i henhold til nasjonale regler i den EØS-stat foretaket er regulert. Etter IFRS-forordningen kan nasjonale regler tillate og/eller påby nasjonale regnskapsstandarder eller IFRS.

Som nevnt i avsnitt 4.1 skal noterte konsern med Norge som hjemstat avlegge konsernregnskap i henhold til IFRS, jf. regnskapsloven § 3-9 første ledd. Noterte utstedere som bare avlegger selskapsregnskap kan velge om de vil bruke IFRS eller norske regnskapsstandarder, jf. regnskapsloven § 3-9 fjerde ledd (det tosporede systemet). Med unntak av forsikringsselskaper kan alle noterte utstedere bruke IFRS i selskapsregnskapet.

4.3 Høringsforslaget - vurdering av behovet for utvidet IFRS-plikt

Kredittilsynet peker i høringsnotatet 11. desember 2007 på at verdien av egenkapitalinstrumenter i stor grad avledes av forventet inntjening i selskapet, i motsetning til verdien av obligasjoner som i større grad er avledet av blant annet kredittrisiko og løpetid. Informasjonsbehovet er derfor typisk større for egenkapitalinstrumenter enn for renteinstrumenter. Obligasjonsmarkedet kan videre sies å være et profesjonelt marked der investorene i større grad enn for egenkapitalmarkedet kan påvirke utstederne, herunder ved valg av regnskapsspråk. Pliktig anvendelse av IFRS utover det markedet etterspør vil således kunne innebære at utstedere ikke ønsker å notere gjeldsinstrumenter på regulert marked i Norge. Dette gjelder særlig mindre utstedere som ikke også har egenkapitalinstrumenter notert på regulert marked. Kravet til kvaliteten og sammenlignbarheten av den relevante finansielle informasjonen fra utstederne, må imidlertid antas å være det samme for begge typer instrumenter.

Regnskaper av høy kvalitet og med god sammenlignbarhet er viktige forutsetninger for velfungerende kapitalmarkeder. Slike egenskaper ved regnskap styrker tiltroen til den finansielle rapporteringen, og er viktig for blant annet regnskapsbrukere som investorer, analytikere og kredittytere. IFRS-forordningens formål er særlig å sikre en best mulig finansiell informasjon om noterte utstedere i hele EØS, og å gjøre regnskapstallene sammenlignbare over landegrensene. Norske regnskapsstandarder er standarder med høy kvalitet, men de legger ikke til rette for internasjonalt sammenlignbare regnskaper slik som IFRS gjør.

I høringsnotatet punkt 3.7.1 skriver Kredittilsynet:

«Etter Kredittilsynets syn er det ønskelig at alle norske utstedere notert på regulert marked behandles likt i spørsmålet om regnskapsspråk, og at det legges til rette for at norske noterte utstederes regnskaper i størst mulig grad er sammenlignbare nasjonalt og i forhold til et størst mulig utvalg av utenlandske noterte utstedere. Etter Kredittilsynets vurdering kan dette best gjøres ved at alle norske utstedere underlegges IFRS-plikt. Det må imidlertid legges vekt på at særlig mindre utstedere kan oppleve at en utvidet IFRS-plikt gjør en ellers ønsket notering på regulert marked uforholdsmessig byrdefull. Behovet for internasjonal sammenlignbarhet for slike utstedere kan derfor være begrenset. I den grad NRS-standarder oppheves uten at disse erstattes av nye standarder, er derfor et spørsmål om de ulemper dette kan medføre bør være en del av usteders kommersielle avveining i spørsmålet om notering og valg av regnskapsspråk, eller om myndighetene skal styre dette til et valg mellom notering på regulert marked eller på ABM(Alternative Bond Market) eller en MHF(Multilateral Handelsfasilitet).

Ut fra en totalvurdering av de ulike hensynene, er Kredittilsynet kommet til en anbefaling om at IFRS-plikten bør utvides til å gjelde alle norske utstedere notert på regulert marked i EØS, og ikke bare de utstedere som avlegger konsernregnskap.»

I høringsnotatet punkt 3.8.2 skriver Kredittilsynet:

«Med utgangspunkt i vurderingene i avsnitt 3.7 er Kredittilsynet av den oppfatning at det bør legges vekt på at det er ønskelig med en størst mulig likebehandling og sammenlignbarhet av utstedere uavhengig av om disse er utstedere av egenkapital- eller gjeldsinstrumenter. Kredittilsynet er noe usikker på hvor stor vekt det bør legges på at obligasjonsmarkedet er preget av stor profesjonalitet, og betydningen av at informasjonskravet er mindre. Kredittilsynet finner imidlertid grunn til å fremheve at det i obligasjonsmarkedet eksisterer et velfungerende ABM-marked uten IFRS-plikt, og at en utvidet IFRS-plikt vil ha regulatoriske gevinster. Etter en totalvurdering er Kredittilsynet kommet til at det vil anbefale at IFRS-plikten i det norske obligasjonsmarkedet utvides til å gjelde alle utstedere av gjeldsinstrumenter notert på regulert marked.»

Kredittilsynet foreslår i høringsnotatet at det innføres IFRS-plikt for alle utstedere av egenkapitalinstrumenter og renteinstrumenter notert på regulert marked som ikke har konsernregnskapsplikt, og viser til sitt forslag til lovendring i regnskapsloven § 3-9 tredje ledd nytt annet punktum.

En utvidet IFRS-plikt vil gjøre utstedernes arbeid med regnskapsavleggelse mer byrdefullt. Økte byrder knyttet til selve omleggingen av regnskapene bør etter Kredittilsynets syn kunne vurderes som en engangskostnad som må fordeles på de fremtidige årene selskapet skal bruke IFRS. Vurdert på denne måten antar Kredittilsynet at den årlige kostnaden neppe blir stor.

Når det gjelder avgrensninger, viser Kredittilsynet til at forsikringsselskaper etter gjeldende rett ikke har adgang til å bruke IFRS i selskapsregnskapet, jf. årsregnskapsforskriften for forsikringsselskaper § 1-2. Hovedfokus på forsikringsområdet er soliditet, og visse problemstillinger som er mer særegne for forsikringsområdet. Kredittilsynet fant det derfor naturlig å holde spørsmålet om bruk av IFRS for slike selskaper utenfor vurderingene i høringsnotatet. Etter Kredittilsynets vurdering er det videre ikke behov for særregler for banker og finansieringsforetak. Disse kan i dag bruke IFRS i sine selskapsregnskaper, jf. endringsforskrift 30. mars 2007 (nr. 370), og de kan derfor underlegges full IFRS-plikt. Kredittilsynet viser også til at årsregnskapsforskriften i betydelig grad er tilpasset IFRS, og at en IFRS-plikt derfor ikke kan antas å medføre tilleggsbyrder av betydning.

4.4 Høring

Kredittilsynets høringsnotat av 11. desember 2007 ble sendt på høring ved Finansdepartementets høringsbrev 20. desember 2007. Høringsfristen ble satt til 18. april 2008.

Følgende høringsinstanser mottok forslaget:

Justisdepartementet

Nærings- og handelsdepartementet

Aksjonærforeningen i Norge

AktuarKonsulenters Forum

Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer

Arbeidsgiverforeningen Spekter

Banklovkommisjonen

Bedriftsforbundet

Brønnøysundregistrene

Coop Norge

Datatilsynet

De selvstendige kommunale pensjonskasser (DSKP)

Den Norske Aktuarforening

Den norske Revisorforening

Det juridiske Fakultet, Universitetet i Bergen

Det juridiske Fakultet, Universitetet i Oslo

Det juridiske Fakultet, Universitetet i Tromsø

Energibedriftenes Landsforening

Finansforbundet

Finansieringsselskapenes forening

Finansnæringens Hovedorganisasjon

Folketrygdfondet

Forbrukerombudet

Forbrukerrådet

Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjon

Handelshøyskolen BI

Imarex Nos ASA

Konkurransetilsynet

KS

Landsorganisasjonen i Norge

Nord Pool ASA

Nordic Association of Energy Traders (NAET )

Nordisk Energimeglerforbund (NESA)

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

Norges Bank

Norges Bondelag

Norges Fondsmeglerforbund

Norges Handelshøyskole

Norges Kommunerevisorforening

Norges Rederiforbund

Norges Skogeierforbund

Norsk Bedriftsforbund

Norsk Investorforum

Norsk Kraftforvalterforening

Norsk Tillitsmann ASA

Norsk Venture

Norske Finansanalytikeres Forening

Norske Forsikringsmegleres Forening

Norske Pensjonskassers Forening

NOS Clearing ASA

Næringslivets Hovedorganisasjon

Oljeindustriens Landsforening

Oslo Børs

Siviløkonomene

Sjøassurandørenes Centralforening

Skattebetalerforeningen

Skattedirektoratet

Skatterevisorenes Forening

Sparebankforeningen i Norge

Statens Pensjonskasse

Statistisk sentralbyrå

Verdipapirfondenes Forening

Verdipapirsentralen

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

ØKOKRIM

Økonomiforbundet

Følgende høringsinstanser har hatt merknader til forslaget:

Nærings- og handelsdepartementet

Den norske Revisorforening

Finansnæringens Hovedorganisasjon

Landsorganisasjonen i Norge

Norges Bank

Norske Finansanalytikeres Forening

Sparebankforeningen i Norge

Statistisk sentralbyrå

Følgende høringsinstanser har opplyst at de ikke har merknader til forslaget:

Justisdepartementet

Arbeidsgiverforeningen Spekter

Brønnøysundregistrene

Coop Norge

Datatilsynet

Konkurransetilsynet

KS

SkattebetalerforeningenSkattedirektoratet

Økonomiforbundet

4.5 Høringsinstansenes merknader

LO støtter forslaget til endring i regnskapslovens § 3-9 tredje ledd nytt annet punktum.

Norges Bank og Norske Finansanalytikeres Forening støtter forslaget til endring i regnskapslovens § 3-9 , og viser til at sammenlignbarheten av norske børsnoterte selskapers regnskap både nasjonalt og i forhold til utenlandske foretak som fører regnskap i henhold til IFRS vil bedres ved en slik endring.

Finansnæringens Hovedorganisasjon støtter ikke forslaget til endringer i regnskapsloven § 3-9, og viser til de vurderer det som unødvendig å frata noterte utstedere som ikke utarbeider konsernregnskap fleksibiliteten det innebærer å kunne velge om de vil bruke IFRS eller norske regnskapsstandarder.

Nærings- og handelsdepartementet gjør oppmerksom på at en utvidet IFRS-plikt vil innebære økte rapporteringsplikter for de foretak som omfattes, ved at vedkommende foretak må følge rapporteringskravet i regnskapsloven § 9-2. Dermed øker også rapporteringskostnadene for disse selskapene. I en situasjon der regjeringen har som målsetting å redusere administrative kostnader for næringslivet er dette etter NHDs syn en uheldig side ved innføring av IFRS-plikt for børsnoterte foretak som ikke utarbeider konsernregnskap.

Statistisk sentralbyrå har ikke innvendinger mot forslaget og viser til at det viktig er at regnskapene i størst mulig grad er stilt opp etter samme prinsipper. Ut fra dette perspektivet er det generelt uheldig når noen regnskaper er stilt opp etter regnskapsloven og andre etter IFRS.

Sparebankforeningen skriver i sin høringsuttalelse:

«Forslaget om IFRS-plikt vil, etter det vi er kjent med, berøre 6 sparebanker som har utstedt grunnfondsbevis foruten 1 sparebank som har utstedt børsnotert obligasjon. Alle disse bankene utarbeider i dag sine regnskaper i samsvar med NGR. Det er liten tvil om at krav om IFRS vil være byrdefullt. Vi vil også peke på at det er knapphet på folk med IFRS-kompetanse, at med ett unntak er disse bankene små og har en geografisk beliggenhet som gjør det svært vanskelig å skaffe slik kompetanse. Verdipapirene utstedt av de angjeldende bankene er, med unntak for Sparebanken Pluss, dessuten preget av lav likviditet og stor grad av lokale investorer. Plasseringene som gjøres av disse investorene er i liten grad foretatt utelukkende på grunnlag av regnskapsmessig sammenligning mot større banker og valg av regnskapsspråk vil derfor være av mindre betydning

Sparebankforeningen er derfor motstander av forslaget om IFRS plikt for foretak som ikke utarbeider konsernregnskap. Etter vårt syn bør det være opp til hver enkelt bank selv å bestemme regnskapsspråk ut fra de krav de møter fra sine investorer. Vi vil minne om at flertallet av norske banker fortsatt vil rapportere sine regnskaper etter NGR uavhengig av konklusjonen i angjeldende sak. Det er videre vanskelig å se hvorfor prinsippet om forholdsmessighet ikke skal anvendes også i denne sak.

Subsidiært anmoder vi om at det innvilges en romslig overgangsordning med krav til første gangs rapportering tidligst 1. januar 2011.»

Den norske Revisorforening (DnR) støtter prinsipielt høringsforslaget, som vil gi sammenlignbare regnskaper for alle børsnoterte foretak i Norge, enten de er konserner eller ikke. Bakgrunnen for DnRs standpunkt er også en vektlegging av reguleringskostnadene ved å opprettholde god regnskapsskikk for denne lille gruppen av foretak - børsnoterte foretak som ikke utarbeider konsernregnskap - det her dreier seg om.

DnR viser til at en ikrafttredelse mindre enn 12 måneder fram i tid vil bety betydelige begrensinger for foretakene ved overgangen til IFRS. Av hensyn til de foretakene som måtte ønske å videreføre sikringsbokføring eller å benytte seg av virkelig verdi-opsjonen for eksisterende finansielle eiendeler eller forpliktelser, anbefaler DnR at ikrafttredelsestidspunktet tidligst settes til regnskapsår som begynner 1. januar 2010 eller senere.

4.6 Departementets vurdering

Departementet viser til at konsekvensene i forhold til annet regelverk av å tillate IFRS i selskapsregnskapet er kommentert i forarbeidene til regnskapsloven (Ot. prp. nr. 89 (2003-2004) pkt. 3.4.6 side 24 flg.). En slik adgang forutsatte at det ble funnet tilfredsstillende løsninger på de konsekvenser en IFRS-plikt kan få for (s. 24 annen spalte nederst):

«utbyttebegrensning og andre selskapsrettslige forhold, skattegrunnlag og skattekontroll, annen offentlig kontroll og grunnlaget for utarbeidelse av statistikk».

De relevante reglene er senere endret slik at bruk at IFRS i selskapsregnskapene er forenlig med disse regelverkene.

Viktige forutsetninger for velfungerende kapitalmarkeder er etter departementets oppfatning regnskaper av høy kvalitet og med god sammenlignbarhet. Dette vil gjelde uavhengig av om det utstedes egenkapital- eller renteinstrumenter. Departementet er enig med Kredittilsynet i at det må være et mål å sikre en best mulig finansiell informasjon om noterte utstedere, også i hele EØS, og gjøre regnskapstallene sammenlignbare over landegrensene. I den grad det er relevant å gi samme regler for flere grupper utstedere synes det etter departementets oppfatning nærliggende å sammenligne med andre noterte utstedere - dvs. noterte konsern som er underlagt IFRS-plikt. Dette taler etter departementets syn for at reglene er like for alle noterte utsteder med Norge som hjemstat. Ved å utvide IFRS-plikten slik Kredittilsynet foreslår, til å gjelde for alle utstedere med Norge som hjemstat notert på regulert marked, vil en bedre sammenlignbarheten av regnskapene til norske utstedere, både nasjonalt og i forhold til utenlandske selskaper som fører regnskapet etter IFRS.

Antallet utstedere (utstedere av offentlig omsatte verdipapirer notert på regulert marked i EØS med Norge som hjemstat som ikke har konsernregnskapsplikt) som bruker norske regnskapsstandarder er begrenset, og de utgjør en forholdsvis liten andel av det samlede antall utstedere. Det kan da stilles spørsmål om nytten forsvarer kostnadene av fortsatt å utvikle nye regnskapsstandarder som bare vil gjelde for en begrenset krets av foretak. Forslaget om at det innføres IFRS-plikt for alle utstedere, vil etter departementets syn medføre at det ikke er behov for å utvikle og vedlikeholde egne standarder under Norsk Regnskapsstiftelse for noterte utstedere, og vil således isolert sett redusere ressursbruken med hensyn til standardsetting og vedlikehold av standarder i Norge.

Departementet foreslår at det innføres IFRS-plikt for regnskapspliktige som omfattes av forordningen (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, men som ikke har konsernregnskapsplikt etter IFRS. Departementet legger til grunn at en omlegging fra norsk regnskapsstandard til IFRS kan medføre økt ressursbruk for utstederforetakene. Departementet legger videre til grunn at utstederforetakene bør gis en rimelig tid til å forberede og å innrette seg etter omleggingen, jf. DnRs og Sparebankforeningens høringsmerknader på dette punkt. Departementet foreslår at loven skal gjelde for regnskapsår som begynner 1. januar 2011 eller senere. Det vises til forslag til § 3-9 tredje ledd nytt annet punktum i regnskapsloven.