6 Øvrige endringer i verdipapirfondloven

6.1 Innledning og oversikt

I dette kapitlet foreslås enkelte endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond (verdipapirfondloven) for å sikre en bedre gjennomføring av direktiv 85/611/EF (UCITS-direktivet) og direktiv 2007/16/EF (gjennomføringsdirektivet til UCITS-direktivet). UCITS-direktivet regulerer kollektive investeringer gjennom verdipapirfond. UCITS-direktivet inneholder bl.a. definisjoner og begreper som relaterer seg til hvilke typer aktiva som utgjør tillatte investeringskategorier for UCITS-fond. Med UCITS-fond menes verdipapirfond som etableres i henhold til UCITS-direktivet og som kan tilbys grensekryssende innenfor EØS-området på grunnlag av en notifisering til vertslandet. Direktiv 2007/16/EF av 19. mars 2007 er et såkalt «implementing level 2 directive» fastsatt av EU-kommisjonen, og som utfyller og klargjør UCITS-direktivet med hensyn til enkelte definisjoner og begreper knyttet til investeringskategorier (heretter omtalt som gjennomføringsdirektivet.) UCITS-direktivet er i norsk rett gjennomført i verdipapirfondloven.

I punkt 6.2 foreslås en presisering i verdipapirfondloven av at et verdipapirfonds midler skal plasseres i likvide finansielle instrumenter. Dette vil sikre en mer presis gjennomføring av EØS-forpliktelser som svarer til UCITS-direktivet.

I punkt 6.3 foreslås en endring av verdipapirfondlovens definisjon av «omsettelige verdipapirer». I gjeldende verdipapirfondlov legges verdipapirhandellovens definisjon av omsettelige verdipapirer til grunn for verdipapirfondområdet. Denne definisjonen bygger på MiFID-direktivets bestemmelser. Departementet foreslår at det i stedet tas inn en egen definisjon av omsettelige verdipapirer i verdipapirfondloven som er i samsvar med UCITS-direktivet.

I punkt 6.4 foreslås en endring av ett av vilkårene etter verdipapirfondloven for å kunne plassere et verdipapirfonds eiendeler i unoterte pengemarkedsinstrumenter. Etter gjeldende rett er ett vilkår at utsteder av instrumentene selv er underlagt tilsyn. For å få loven bedre i samsvar med EØS-forpliktelser som svarer til UCITS-direktivet, foreslås at vilkåret endres til at utstedelsen eller utstederen av instrumentet er regulert med det formål å beskytte investorer og sparemidler.

I verdipapirfondloven er begrepet «nærstående» bl.a. definert som et selskap som har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Etter en endring av UCITS-direktivet er begrepet nærstående utvidet til også å gjelde det forhold at et selskap har eller kontrollerer minst 20 prosent av stemmerettighetene eller kapitalen i et selskap. I punkt 6.5 foreslås at verdipapirfondlovens definisjon av nærstående utvides på tilsvarende måte.

6.2 Presisering av krav til likviditet

6.2.1 Gjeldende rett

Verdipapirfondloven § 4-5 angir investeringsområdet for verdipapirfond ved at de forskjellige typer finansielle instrumenter er angitt i første ledd. Innledningen til bestemmelsen lyder slik:

«Kapitalinnskudd i verdipapirfond kan bare plasseres i følgende finansielle instrumenter:»

Verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1 definerer verdipapirfond slik:

«Verdipapirfond: Selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse av andeler i fondet og som for det vesentlige består av finansielle instrumenter og/eller innskudd i henhold til § 4-5 sjette ledd.»

Ingen av de nevnte bestemmelsene krever uttrykkelig at det må investeres i likvide finansielle instrumenter eller innskudd.

6.2.2 EØS-rett

Utgangspunktet for hvilke investeringer som er tillatt følger av UCITS-direktivet artikkel 1 (2), hvoretter UCITS-fond kan plassere midler i omsettelige verdipapirer («transferable securities») og andre likvide finansielle aktiva som angitt i UCITS-direktivet artikkel 19 (1) («other liquid financial assets»). Nevnte artikkel 1 (2) første strekpunkt i UCITS-direktivet lyder slik i norsk oversettelse av direktivet:

«Med forbehold for artikkel 2 menes i dette direktiv med 'investeringsforetak' foretak:

hvis eneste formål er å foreta kollektiv investering i verdipapirer og/eller i andre likvide finansielle aktiva nevnt i artikkel 19 nr. 1 av kapital som er skaffet til veie ved henvendelse til offentligheten, og som driver sin virksomhet etter prinsippet om risikospredning, og

...»

Andre likvide finansielle aktiva (dvs. andre enn omsettelige verdipapirer) angitt i artikkel 19 (1) vil i korthet si følgende investeringsalternativer: pengemarkedsinstrumenter, verdipapirfondsandeler, bankinnskudd og finansielle derivater. Ordlyden i UCITS-direktivet artikkel 1 (2) tolkes slik at ordet 'likvide' ikke bare gjelder andre finansielle aktiva, men at det også peker tilbake på omsettelige verdipapirer, dvs. at omsettelige verdipapirer må være likvide. En slik tolkning er i samsvar med direktiv 2007/16/EF (omtales nedenfor under punkt 6.3.2) som i artikkel 2 (1) (b) presiserer et krav om likviditet knyttet til omsettelige verdipapirer. I følge UCITS-direktivet er det således et likviditetskrav knyttet til investeringene UCITS-fond kan gjøre; både mht. omsettelige verdipapirer og andre finansielle aktiva.

6.2.3 Høringsforslaget

På oppdrag fra Finansdepartementet har Kredittilsynet vurdert hvilke endringer i verdipapirfondloven som er nødvendige for å gjennomføre direktiv 2007/16/EF til direktiv 85/611/EØF (UCITS-direktivet). Kredittilsynets forslag til lovendringer fremkommer i høringsnotat datert 16. juni 2008. Et av forslagene gjelder en presisering i verdipapirfondloven av at et verdipapirfonds midler skal plasseres i likvide finansielle instrumenter.

Kredittilsynet uttaler bl.a. følgende i høringsnotat datert 16. juni 2008:

«Verken verdipapirfondlovens definisjon av verdipapirfond i vpfl. § 1-2 første ledd nr. 1 eller angivelsen av verdipapirfonds investeringsområde i § 4-5 inneholder et krav om at verdipapirfonds midler bare kan plasseres i likvide aktiva..

For å understreke at verdipapirfonds midler skal plasseres i likvide aktiva, foreslår Kredittilsynet at det i innledningen til vpfl. § 4-5 inntas et uttrykkelig krav om at plasseringer må gjøres i likvide finansielle instrumenter. Dette vil sikre en mer presis gjennomføring av UCITS direktivet. Kredittilsynet mener det er tilstrekkelig å innta presiseringen i § 4-5, og at det ikke er nødvendig med en tilsvarende endring i selve definisjonen av verdipapirfond i § 1-2 første ledd nr. 1. Ved at likviditetskravet knyttes opp mot § 4-5, kommer det klart frem at investeringene som gjøres i verdipapirfond må knyttes til likvide aktiva.

(...)

Kredittilsynet mener at et generelt likviditetskrav i realiteten ikke vil medføre noen endring i forhold til gjeldende rett. Kravet om likviditet når det gjelder verdipapirfonds plasseringer, følger allerede implisitt av andre bestemmelser i verdipapirfondloven, herunder § 6-9 om andelseiers rett til innløsning av andeler. Likvide investeringer er en forutsetning for at et forvaltningsselskap kan overholde andelseieres innløsningsrett.»

6.2.4 Høring

Høringsnotatet ble sendt på høring ved Finansdepartementets brev 26. juni 2008, med høringsfrist 26. september samme år. Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:

Alle departementene

Akademikerne

Aksjonærforeningen i Norge

Arbeidsgiverforeningen Spekter

Banklovkommisjonen

Bedriftsforbundet

Brønnøysundregistrene

Datatilsynet

De selvstendige kommunale pensjonskasser

Den Norske Advokatforening

Den norske Revisorforening

Det juridiske Fakultet, Universitetet i Bergen

Det juridiske Fakultet, Universitetet i Oslo

Det juridiske Fakultet, Universitetet i Tromsø

Finansforbundet

Finansieringsselskapenes forening

Finansnæringens Hovedorganisasjon

Folketrygdfondet

Forbrukerombudet

Forbrukerrådet

HSH

Handelshøyskolen BI

Imarex Nos ASA

Konkurransetilsynet

KS

Landsorganisasjonen i Norge

Nord Pool ASA

Nordic Association of Energy Traders (NAET)

Nordisk Energimeglerforbund (NEBA)

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

Norges Bank

Norges Fondsmeglerforbund

Norges Handelshøyskole

Norges Juristforbund

Norges Kommunerevisorforening

Norges Rederiforbund

Norsk Investorforum

Norsk Kraftforvalterforening

Norsk Tillitsmann ASA

Norsk Venture

Norske Finansanalytikeres Forening

Norske Forsikringsmegleres Forening

Norske Kredittopplysningsbyråers Forening

Norske Pensjonskassers Forening

NOS Clearing ASA

NTL-Skatt

Næringslivets Hovedorganisasjon

Oslo Børs

Regjeringsadvokaten

Revisjonssjefkretsen

Riksadvokaten

Riksrevisjonen

Siviløkonomene

Skattebetalerforeningen

Skattedirektoratet

Skatterevisorenes Forening

Sparebankforeningen i Norge

Statens Pensjonskasse

Statistisk sentralbyrå

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Unio

Verdipapirfondenes Forening

Verdipapirsentralen

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

ØKOKRIM

Økonomiforbundet

Følgende instanser har gitt merknader til forslaget:

Pensjonskasseforeningene

Verdipapirfondenes forening

Følgende instanser har opplyst at de ikke har merknader til forslaget:

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Barne- og likestillingsdepartementet

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Justis- og politidepartementet

Kunnskapsdepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Nærings- og handelsdepartementet

Olje- og energidepartementet

Utenriksdepartementet

Datatilsynet

Finansnæringens Hovedorganisasjon

Konkurransetilsynet

KS

Landsorganisasjonen i Norge

Norges Bank

Næringslivets Hovedorganisasjon

Regjeringsadvokaten

Riksadvokaten

Skattedirektoratet

Statistisk sentralbyrå

6.2.5 Høringsinstansenes merknader

Pensjonskasseforeningene og Verdipapirfondenes forening uttaler at de støtter forslaget. Ingen av de øvrige høringsinstansene har hatt merknader til forslaget.

6.2.6 Departementets vurdering

Departementet legger, i likhet med Kredittilsynet, til grunn at endringsforslaget ikke vil medføre noen endring i gjeldende rett, ettersom kravet om likviditet følger implisitt av andre regler i verdipapirfondloven. Endringsforslaget vil imidlertid medføre klarhet i forhold til gjennomføringen av UCITS-direktivet, slik at det ikke kan oppstå tvil om at direktivet er riktig gjennomført. Endringsforslaget vil også ha betydning for nasjonale fond fordi et krav om likviditet understreker betydningen av andelseiers innløsningsrett. Departementet slutter seg etter dette til Kredittilsynets forslag. Det vises til forslag til verdipapirfondloven § 4-5 første og sjette ledd.

6.3 Definisjonen av omsettelige verdipapirer

6.3.1 Gjeldende rett

Etter verdipapirfondloven § 4-5 første ledd nr. 1 kan kapitalinnskudd i verdipapirfond plasseres i omsettelige verdipapirer som nevnt i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 2-2 annet ledd.

Verdipapirhandelloven § 2-2 annet ledd lyder:

«Med omsettelige verdipapirer menes de klasser av verdipapirer som kan omsettes på kapitalmarkedet, herunder:

1. aksjer og andre verdipapirer som kan sidestilles med aksjer, samt depotbevis for slike,

2. obligasjoner og andre gjeldsinstrumenter, samt depotbevis for slike,

3. alle andre verdipapirer som gir rett til å erverve eller selge slike omsettelige verdipapirer eller som gir rett til kontant oppgjør.»

Ettersom det i verdipapirfondloven § 4-5 henvises til omsettelige verdipapirer som nevnt i verdipapirhandelloven, skal verdipapirhandellovens definisjon av omsettelige verdipapirer også legges til grunn på verdipapirfondområdet.

Definisjonen av omsettelige verdipapirer i verdipapirhandelloven § 2-2 annet ledd gjennomfører MiFID artikkel 4 nr. 1 18). Det vises til Ot. prp. nr. 34 (2006-2007) om lov om verdipapirhandel og lov om regulerte markeder. Lovens ordlyd ligger nært opp til ordlyden i definisjonen av omsettelige verdipapirer i MiFID.

6.3.2 EØS-rett

Direktiv 85/611/EØF (UCITS-direktivet) regulerer kollektive investeringer gjennom verdipapirfond. Direktivet fastsetter bl.a. hvilke typer aktiva som utgjør tillatte investeringskategorier for UCITS-fond. Utgangspunktet for hvilke investeringer som er tillatt, følger av UCITS-direktivet artikkel 1 (2) hvoretter UCITS-fond kan plassere midler i omsettelige verdipapirer («transferable securities») og andre likvide finansielle aktiva («other liquid financial assets»). Omsettelige verdipapirer er en av hovedtypene av finansielle instrumenter som verdipapirfond kan investere i. Ved endringsdirektiv 2001/108 /EF til UCITS-direktivet, som generelt innebar en utvidelse av det som kan utgjøre tillatte investeringer for UCITS-fond, ble det inntatt en definisjon av omsettelige verdipapirer. Definisjonen av «transferable securities» i artikkel 1 (8) lyder slik:

«For the purpose of this Directive, 'transferable securities' shall mean:

• shares in companies and other securities equivalent to shares in companies ('shares'),

• bonds and other forms of securitised debt ('debt securities'),

• any other negotiable securities which carry the right to acquire any such transferable securities by subscription or exchange,

excluding the techniques and instruments referred to in Article 21.»

I norsk oversettelse av endringsdirektivet lyder artikkel 1 (8) slik:

«I dette direktiv menes med 'verdipapirer':

• -aksjer og andre verdipapirer som kan sidestilles med aksjer ('aksjer'),

• -obligasjoner og andre former for gjeldsinstrumenter ('obligasjoner')

• -alle andre verdipapirer som gir rett til å erverve slike verdipapirer ved tegning eller ombytting,

med unntak av de metoder og hjelpemidler som er angitt i artikkel 21.»

Selv om den norske oversettelsen av endringsdirektivet omtaler «transferable securities» som «verdipapirer», legges det til grunn at dette skal forstås som omsettelige verdipapirer. Det vises til verdipapirfondloven § 4-5 første ledd nr. 1 som angir omsettelige verdipapirer som investeringsalternativ. Ettersom det følger av UCITS-direktivet artikkel 1 (8) at definisjonen av omsettelige verdipapirer skal gjelde ved anvendelsen av direktivet, får definisjonen direkte betydning i forhold til andre bestemmelser i direktivet som omtaler omsettelige verdipapirer. Definisjonen og det nærmere innhold av omsettelige verdipapirer må bl.a. legges til grunn i artikkel 19 som stiller opp mer detaljerte regler om hvilke investeringsalternativer som er tillatt.

Gjennomføringsdirektivet (direktiv 2007/16/EF) presiserer bl.a. hvilke kriterier som skal være oppfylt for at et instrument kan regnes som et omsettelig verdipapir i henhold til definisjonen i UCITS-direktivet. I korthet er kriteriene bl.a. knyttet til at instrumentene skal være likvide, de må kunne verdifastsettes og mulig tap må være begrenset. Videre presiseres i gjennomføringsdirektivet i hvilken grad såkalte «closed end funds» (fond med lukket utgang) kan anses som omsettelige verdipapirer. Gjennomføringsdirektivet innebærer ikke en endring av selve definisjonen av omsettelige verdipapirer i UCITS-direktivet, men presiserer hvordan definisjonen er å forstå.

6.3.3 Høringsforslaget

Definisjonen av omsettelige verdipapirer i verdipapirfondloven sett i forhold til UCITS-direktivets og gjennomføringsdirektivets bestemmelser, ble vurdert av Kredittilsynet i høringsnotatet av 16. juni 2008, se omtale under punkt 6.2.3. Kredittilsynet uttaler bl.a. følgende i høringsnotatet:

«UCITS direktivets definisjon av omsettelige verdipapirer i artikkel 1 (8) overensstemmer på mange måter med definisjonen i MiFID. Definisjonen er imidlertid ikke identisk med MiFIDs definisjon, men noe snevrere. Som nevnt ligger verdipapirhandellovens definisjon nært opp til definisjonen av omsettelige verdipapirer i MiFID. Kredittilsynet mener at UCITS direktivets definisjon er forskjellig fra verdipapirhandellovens definisjon bl.a. på de punkter som nevnes nedenfor.

I verdipapirhandelloven defineres omsettelige verdipapirer som verdipapirer som kan omsettes på kapitalmarkedet. I Ot. prp. nr. 34 (2006-2007) fremgår at et verdipapir vil anses omsettelig på kapitalmarkedet, dersom verdipapiret etter sin art er omsettelig. Departementet uttaler bl.a. at 'Det er altså ikke avgjørende i seg selv at verdipapiret rent faktisk ikke er omsettelig'. Kredittilsynet antar at en tilsvarende forståelse om at det avgjørende er hvorvidt verdipapiret etter sin art er omsettelig, ikke uten videre kan legges til grunn som et utgangspunkt også på verdipapirfondområdet. Det vises til at gjennomføringsdirektivet i artikkel 2 (1) bokstav b) og e) presiserer at omsettelige verdipapirer både må være likvide og omsettelige, bl.a. for at andelseiernes rett til innløsning av andeler kan oppfylles.

(....)

På bakgrunn av ovennevnte, mener Kredittilsynet at det ikke foreligger full overensstemmelse mellom definisjonen i UCITS direktivet og definisjonen i verdipapirhandelloven. Selv om det kan hevdes å være en fordel at samme begrep, omsettelige verdipapirer, har samme innhold i de ulike lovene på verdipapirområdet, så mener Kredittilsynet allikevel at det er nødvendig med en særskilt definisjon av omsettelige verdipapirer på verdipapirfondområdet. Dette under henvisning til at de to lovene har sin bakgrunn i to ulike direktiver. UCITS direktivets definisjon av omsettelige verdipapirer har dessuten blitt ytterligere presisert gjennom direktiv 2007/16/EF (gjennomføringsdirektivet). Gjennom sistnevnte direktiv fremheves betydningen av at begrepet omsettelige verdipapirer må tolkes på en måte som er forenlig med UCITS direktivets prinsipper. Kredittilsynet mener dette kan anføres som et tilleggsargument for at MiFIDs definisjon ikke legges til grunn. I stedet for at verdipapirfondloven definerer omsettelige verdipapirer ved en henvisning til bestemmelsen i verdipapirhandelloven som gjennomfører MiFID, foreslår Kredittilsynet at omsettelige verdipapirer defineres i overensstemmelse med UCITS direktivets definisjon. Kredittilsynet foreslår at henvisningen til lov om verdipapirhandel § 2-2 annet ledd tas ut av verdipapirfondloven § 4-5 første ledd nr. 1. Kredittilsynet foreslår i stedet at omsettelige verdipapirer defineres i verdipapirfondloven § 1-2, og at definisjonen utformes i samsvar med UCITS direktivet. På denne måten vil det tydeliggjøres at på verdipapirfondområdet skal omsettelige verdipapirer forstås på samme måte som i UCITS direktivet.»

Høringsnotatet ble sendt på høring ved Finansdepartementets brev 26. juni 2008, se omtale under punkt 6.2.4.

6.3.4 Høringsinstansenes merknader

Pensjonskasseforeningene og Verdipapirfondenes forening uttaler at de støtter forslaget. Ingen av de øvrige høringsinstansene har hatt merknader til forslaget.

6.3.5 Departementets vurdering

Selv om definisjonen av omsettelige verdipapirer i UCITS-direktivet og definisjonen i verdipapirhandelloven, som verdipapirfondloven viser til, er nesten like, er det ikke full overensstemmelse mellom bestemmelsene. De to nevnte lover bygger på ulike direktiver, og departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at det er mest hensiktsmessig at verdipapirfondloven inneholder en særskilt definisjon av omsettelige verdipapirer som bygger på UCITS-direktivet. I tillegg vises det til at gjennomføringsdirektivet fremhever betydningen av at begrepet omsettelige verdipapirer må tolkes i samsvar med UCITS-direktivets prinsipper. Dette tilsier også at det er viktig at definisjonen av omsettelige verdipapirer i verdipapirfondloven er knyttet til UCITS-direktivet, og ikke MiFID, slik loven er bygd opp i dag. Departementet foreslår derfor å endre verdipapirfondloven slik at det tas inn en definisjon av omsettelige verdipapirer som er i samsvar med UCITS-direktivet i verdipapirfondloven § 1-2 nytt nr. 7.

Definisjonen av omsettelige verdipapirer i UCITS-direktivet artikkel 1 (8) gjør unntak for de teknikker og instrumenter som omhandles i artikkel 21. Det følger av artikkel 21 (2) at medlemslandene kan tillate at det, på de vilkår og innenfor de grenser som landene fastsetter, i forvaltningen av verdipapirfond kan benyttes teknikker og instrumenter som relaterer seg til omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter for å oppnå en effektiv porteføljeforvaltning. Disse skal altså ikke omfattes av definisjonen av omsettelige verdipapirer. Gjennomføringsdirektivet (direktiv 2007/16/EF) artikkel 11 presiserer vilkårene som skal være oppfylt for å tillate bruk av slike teknikker og instrumenter. Slik departementet vurderer det, er det mest hensiktsmessig å gjennomføre UCITS-direktivet artikkel 21 (2) og gjennomføringsdirektivet artikkel 11 i forskrift. Departementet foreslår derfor å ta inn en forskriftshjemmel i verdipapirfondloven § 4-5 nytt niende ledd, slik at nærmere regler for hvilke teknikker og instrumenter som kan anvendes for å oppnå en effektiv porteføljeforvaltning, kan fastsettes i forskrift. For å sikre en riktig gjennomføring av UCITS-direktivet artikkel 1 (8), som viser til artikkel 21, foreslår departementet å ta inn en bestemmelse i verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nytt nr. 7 om at teknikker og instrumenter som er omfattet av § 4-5 niende ledd, ikke anses som omsettelige verdipapirer.

Det vises til forslag til verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nytt nr. 7 og § 4-5 niende ledd.

6.4 Verdipapirfonds adgang til å investere i unoterte pengemarkedsinstrumenter

6.4.1 Gjeldende rett

Verdipapirfondloven § 4-6 annet ledd regulerer verdipapirfonds adgang til å investere i unoterte pengemarkedsinstrumenter. Med unoterte pengemarkedsinstrumenter menes finansielle instrumenter som ikke er opptatt til offisiell notering eller omsettes på regulerte markeder, jf. verdipapirfondloven § 4-6 første ledd nr. 1-4. For at verdipapirfond skal kunne investere i unoterte pengemarkedsinstrumenter, må instrumentene være utstedt av myndigheter, selskaper og institusjoner som angitt i verdipapirfondloven § 4-6 annet ledd nr. 1-4. Innledningsvis i § 4-6 annet ledd stilles det videre vilkår om at «utsteder [av instrumentene] selv er underlagt tilsyn».

6.4.2 EØS-rett

Etter direktiv 2001/108/EF lyder direktiv 85/611/EØF artikkel 19 nr. 1 bokstav h som følger (departementets understreking):

«1. The investments of a unit trust or of an investment company must consist solely of:

[...]

(h) money market instruments other than those dealt in on a regulated market, which fall under Article 1(9), if the issue or issuer of such instruments is itself regulated for the purpose of protecting investors and savings, and provided that they are:

[...]

- issued or guaranteed by an establishment subject to prudential supervision, in accordance with criteria defined by Community law, or by an establishment which is subject to and complies with prudential rules considered by the competent authorities to be at least as stringent as those laid down by Community law or;»

Grunnvilkåret i UCITS-direktivet artikkel 19 nr. 1 bokstav h om at «the issue or issuer of such instruments is itself regulated...» blir utfylt og klargjort i direktiv 2007/16/EF av 19. mars 2007 om gjennomføring av Rådsdirektiv 85/611/EØF (heretter gjennomføringsdirektivet) artikkel 5. Artikkel 5 nr. 1 lyder som følger:

«The reference in Article 19(1)(h) of Directive 85/611/EEC to money market instruments, other than those dealt in on a regulated market, of which the issue or the issuer is itself regulated for the purpose of protecting investors and savings, shall be understood as a reference to financial instruments which fulfil the following criteria:

(...)»

6.4.3 Departementets forslag

Departementet legger til grunn at gjennomføringsdirektivet innebærer at kravet om at «the issue or the issuer of such instruments is itself regulated...» ikke skal forstås som et krav om nasjonal regulering knyttet til utstedere i det unoterte markedet, men som en referanse til finansielle instrumenter som oppfyller kriteriene i gjennomføringsdirektivet artikkel 5. Departementet anser at det vesentlige ved kravet er at det dreier seg om pengemarkedsinstrumenter som oppfyller vilkårene knyttet til definisjonen av pengemarkedsinstrumenter i verdipapirfondloven § 4-5 femte ledd om at instrumentene normalt må handles på pengemarkedet, de må være likvide og kunne verdifastsettes. I tillegg følger det av gjennomføringsdirektivet at pengemarkedsinstrumentene må være omsettelige og at det rent faktisk gis egnet informasjon om utstedelsen eller utsteder som setter en informert investor, det vil si forvaltningsselskapet på vegne av verdipapirfondet, i stand til å fatte en informert investeringsbeslutning, jf. artikkel 5 nr. 1 bokstav b. Direktivet stiller detaljerte krav til med hensyn til hvilken informasjon som skal gis. Disse bestemmelsene i direktivet er foreslått gjennomført i forskrift.

Slik verdipapirfondloven § 4-6 annet ledd er utformet, er grunnvilkåret for at et verdipapirfond skal kunne investere i unoterte pengemarkedsinstrumenter at utsteder selv er underlagt tilsyn, jf. § 4-6 annet ledd innledningsvis. Ordlyden i gjeldende bestemmelse gir etter dette anvisning på et inngangsvilkår som er snevrere enn det som følger av europaparlamentsdirektiv 2001/108/EF om endring av Rådsdirektiv 85/611/EØF (UCITS-direktivet), om at «the issue or issuer of such instruments is itself regulated...». Departementet viser til at det ikke har vært hensikten å gi strengere norske regler på dette området enn det som følger av direktivet. Departementet foreslår derfor å endre ordlyden i verdipapirfondloven § 4-6 annet ledd slik at norske UCITS-fond sikres tilsvarende investeringsalternativer som utenlandske UCITS-fond når det gjelder unoterte pengemarkedsinstrumenter.

Unoterte pengemarkedsinstrumenter er i verdipapirfondloven § 4-6 annet ledd angitt å være pengemarkedsinstrumenter som «omsettes på et annet marked enn angitt i første ledd nr. 1 til 4...». Verdipapirfondloven § 4-6 første ledd nr. 1 til 4 gjennomfører UCITS-direktivet artikkel 19 nr. 1 bokstav a) til d), om hvilke instrumenter et verdipapirfond kan investere i. UCITS-direktivet artikkel 19 bokstav d) nevner imidlertid ikke uttrykkelig pengemarkedsinstrumenter, kun «recently issued transferable securities». Departementet legger derfor til grunn at verdipapirfondloven § 4-6 annet ledds henvisning til bestemmelsens første ledd nr. 4 ikke er i samsvar med UCITS-direktivet. Departementet foreslår derfor å endre verdipapirfondloven § 4-6 annet ledd slik at det vises til første ledd nr. 1 til 3.

Endringsforslagene som er omtalt her er dels av teknisk karakter, dels vil de gi en noe utvidet investeringsadgang for norske UCITS-fond. Det har derfor ikke vært ansett nødvendig med høring av forslagene.

Departementet viser til forslag til endring av verdipapirfondloven § 4-6 annet ledd.

6.5 Endring av definisjonen av nærstående

6.5.1 Gjeldende rett

Etter verdipapirfondloven § 1-2 annet ledd nr. 4 defineres nærstående som «selskap hvor vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1, 2 eller 5 har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd eller selskapsloven § 1-2 annet ledd». Aksjeloven (lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper), allmennaksjeloven (lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper) og selskapsloven (lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper) knytter definisjonen av «nærstående» til hvorvidt et selskap har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Et selskap skal alltid regnes som nærstående til et annet selskap dersom et selskap eier så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene i det andre selskapet eller har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre selskapets styre.

6.5.2 EØS- rett

Definisjonen av «close links» («nære forbindelser») i UCITS-direktivet ble endret ved Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2002/83/EF av 5. november 2002 om livsforsikring (livsforsikringsdirektivet). Direktiv 2002/83/EF artikkel 1 første ledd bokstav r) definerer «close links» eller «nære forbindelser» på følgende måte:

6.5.3 Departementets forslag

Etter endringen av definisjonen av «nære forbindelser» i UCITS-direktivet som vist til over, er definisjonen av nærstående i verdipapirfondloven ikke lenger i tråd med EØS-reglene. Departementet foreslår derfor en endring i verdipapirfondloven § 1-2 for å gjennomføre UCITS- direktivets definisjon av «nære forbindelser».

Departementet anser at direktiv 2002/83/EF artikkel 1 første ledd bokstav r) nr. ii) er gjennomført i verdipapirfondloven § 1-2 annet ledd nr. 4 ved henvisningen til aksjeloven eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd og selskapsloven § 1-2 annet ledd. Departementet foreslår at bestemmelsen i verdipapirfondloven § 1-2 annet ledd nr. 4 utvides til også å omfatte «selskap der vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1, 2 eller 5 har eller kontrollerer minst 20 % av stemmerettighetene eller selskapets kapital». Dette vil gjennomføre direktiv 2002/83/EF artikkel 1 første ledd bokstav r) nr. i).

Ettersom endringsforslaget er en ren tilpasning til en mindre endring i direktivet som svarer til våre EØS-forpliktelser, har departementet ikke sett det som nødvendig å sende forslaget på høring.

Det vises til forslag til endring av verdipapirfondloven § 1-2 annet ledd nr. 4.