6 Rett til å bringe saker inn for Pasientskadenemnda
6.1 Høringsnotatets forslag
Det følger av pasientskadeloven § 15 om klage at vedtak fra Norsk Pasientskadeerstatning kan påklages til Pasientskadenemnda. Med endringen som er foreslått i § 15, jf. punkt 3.4, kan også avgjørelser fra forsikringsgiver i privat sektor bringes inn for Pasientskadenemnda. Dette innebærer en mulighet for to-instansbehandling for alle pasientskadesaker. To-instansbehandlingen styrker rettssikkerheten til skadelidte. Når vedtak foreligger fra Pasientskadenemnda, kan saken bringes inn for domstolene.
Det har tidligere vært foreslått, jf. Ot.prp. nr. 31 (1998-1999) om lov om erstatning for pasientskader, at krav fra forsikringsgivere som ikke var behandlet innen seks måneder, kunne bringes inn for Pasientskadenemnda.
Seks måneder vil i mange saker være for kort tid til å behandle et krav. I Norsk Pasientskadeerstatning er hoveddelen av sakene ferdigbehandlet i løpet av to år. Det må arbeides for at saksbehandlingstidene reduseres.
For saksbehandlingen i Norsk Pasientskadeerstatning gjelder forvaltningsloven. Det følger av forvaltningsloven § 11a at saker skal avgjøres uten ugrunnet opphold. For forsikringsselskapene følger det av forsikringsavtaleloven § 8-2 første ledd at:
«Erstatningen skal utbetales så snart selskapet har hatt rimelig tid til å klarlegge ansvarsforholdet og beregne erstatningen.»
Dersom saksbehandlende instans ikke viser tilstrekkelig initiativ i behandlingen av kravet, kan skadelidte være tjent med at anneninstansen overtar behandlingen av saken, selv om dette medfører at saken bare blir behandlet i en instans.
Sakene vil være tjent med den grundige behandling som behandlingen i NPE og forsikringsselskapene vil innebære. Det er denne ordningen det er lagt opp til for alle sakene. En mulighet for å bringe en sak direkte inn for Pasientskadenemnda bør således kun være en sikkerhetsventil. Førsteinstansen bør derfor ha fått tilstrekkelig mulighet til å utrede kravet i forkant. Settes fristen svært kort, vil Pasientskadenemnda bli pålagt et merarbeid som kan lede til økt generell saksbehandlingstid.
På denne bakgrunn foreslo departementet i høringsnotatet at skadelidte kan anmode Pasientskadenemnda om å overta behandlingen av saken dersom to år har gått etter at kravet ble meldt. Nærmere bestemmelser for vurderingen av anmodningen i Pasientskadenemnda bør fastsettes i forskrift.
6.2 Høringsinstansenes syn
Norsk Pasientskadeerstatning er i utgangspunktet positiv til en åpning for at saker kan behandles direkte for Pasientskadenemnda om den ikke er ferdigbehandlet av Norsk Pasientskadeerstatning eller forsikringsselskapene innen en viss tid. I høringsuttalelsen fra Norsk Pasientskadeerstatning heter det:
«NPE kan i utgangspunktet se det ønskelige i å gi en åpning for å kunne anmode Pasientskadenemnda om å overta saksbehandlingen dersom utredningen i NPE eller forsikringsselskapet ikke viser tilfredsstillende fremdrift. Praktisert på riktig måte vil en slik bestemmelse kunne gi pasientene en trygghet mot sendrektig saksbehandling. Bestemmelsen vil samtidig legge et visst press på saksbehandlingstidene i NPE og selskapene, og således virke som en viktig pådriver i hverdagen.»
Videre uttaler NPE:
«Til tross for at to års utredning er lang tid, og de aller fleste saker vil være utredet både mht ansvarsspørsmålet og fastsettelse av erstatningen innen denne grensen, vil et ikke ubetydelig antall saker ikke la seg ferdigbehandle på to år. I de saker der dette er tilfellet, vil ikke NPE eller selskapet hatt rimelig tidtil å avgjøre kravet selv om to år har gått.
NPE finner også grunn til å påpeke det merarbeid som nemnda og nemndas sekretariat vil kunne påføres ved et stort antall anmodninger om å overta saksbehandlingen. Ethvert skifte av saksbehandler (også mellom førsteinstans og klageinstans) innebærer bruk av mer ressurser og tidstap. Selve vurderingen av om en sak skal kunne bringes direkte inn for nemnda vil i seg selv kunne ta tid og beslaglegge ressurser.»
I det videre peker Norsk Pasientskadeerstatning på at det bør komme tydelig frem at dette må være en unntaksregel og trekker frem behovet for tillit til instansene som behandler sakene:
«Likeledes må man ved innføring av en slik bestemmelse unngå å undergrave tilliten til at NPE og forsikringsselskapene i all hovedsak har nødvendig kompetanse og viser tilstrekkelig initiativ for å få sakene ferdigbehandlet.
NPE vil derfor foreslå en endring i lovteksten, slik at det fremkommer at denne retten kun gjelder «i særskilte tilfeller».»
Sekretariatet for Pasientskadenemnda støtter endringen av lovteksten slik NPE foreslår, er opptatt av den rollen Pasientskadenemnda (PSN) skal ha og uttaler i sin høringsuttalelse:
«Sekretariatet er opptatt av at denne sikkerhetsventilen i minst mulig grad bør gå på bekostning av nemndas egentlige rolle. Den særlige sammensetning og kompetanse som PSN besitter trengs i først og fremst i alvorlige, prinsipielle, omtvistede og/eller kompliserte saker. PSNs hovedformål er å bidra til konfliktløsning og skape presedens.».
Videre viser sekretariatet til faren for at Pasientskadenemnda blir overbelastet:
«Sekretariatet viser til faren for at nemnda skal overbelastes. Adgangen til «førsteinstans»-behandling i PSN kan få betydning for avveiningen mellom effektivitet og kvalitet i nemndas avgjørelser og sekretariatets tid til saksforberedelse i den enkelte sak. Det må has i mente at pasientskadesaker ofte krever omfattende saksbehandling/saksforbereding, særlig ved innhenting og gjennomgang av til dels stort journalmateriale, samt vurdering av en komplett sak hos sakkyndig. Dette er en utredning som i all hovedsak bør være på plass når saken tas opp til behandling i nemnda.»
Sekretariatet er av den oppfatning at bestemmelsen kan skape uberettigede forventninger om å kunne få behandlet enhver sak innen to år. I den forbindelse vises det til vurdering knyttet til skadeomfanget:
«Sekretariatet viser til at skadeomfanget, særlig i saker som meldes kort tid etter skadetidspunktet (bl.a. for å være innenfor meldefristen etter Fal. § 8-5), ofte ikke vil kunne være avklart innen to år. Ofte må pasienten gjennom både medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring i en del år, før det er mulig å ta stilling til hvor stort vedkommendes økonomiske og erstatningsmessige tap er.
PSN og dets sekretariat må også i slike tilfeller i henhold til fvl. § 33 siste ledd ha anledning til å tilbakevise saken og pålegge underinstansen å foreta nærmere undersøkelser m.m., der dette anses mest hensiktsmessig.»
Advokatforeningen mener at saksbehandlingstiden i Norsk Pasientskadeerstatning ofte har vært uholdbar lang og er derfor i sin høringsuttalelse positiv til forslaget. Det uttales videre:
«Det er imidlertid en ulempe ved en slik ordning at pasienten mister muligheten til en to-trinns behandling. Pasienten må derfor, i de tilfeller hvor det er aktuelt at Pasientskadenemnda skal overta behandlingen av kravet, sikres informasjon om konsekvensen av dette.»
På den bakgrunn slutter Advokatforeningen seg til forslaget.
6.3 Departementets vurderinger
Det har ikke fremkommet motforestillinger av vesentlig betydning mot forslaget. Departementet viser til vurderingen i høringsnotatet, referert ovenfor i punkt 6.1.
Departementet viser til uttalelsene fra Norsk Pasientskadeerstatning og sekretariatet til Pasientskadenemnda og deler det syn at sakene vil være tjent med den grundige behandling som saksbehandlingen i NPE og forsikringsselskapene vil innebære. Det er denne ordningen loven har lagt opp til for alle sakene.
En mulighet for å bringe en sak direkte inn for Pasientskadenemnda bør således kun være en sikkerhetsventil. Førsteinstansen bør derfor ha fått tilstrekkelig mulighet til å utrede kravet i forkant. For å unngå at Pasientskadenemnda skal bli pålagt et unødvendig merarbeid, som kan lede til økt generell saksbehandlingstid, bør fristen ikke settes for kort. Saker som ved sin art trenger lang behandlingstid, kan avskjæres fra direkte behandling i Pasientskadenemnda.
Departementet anser på denne bakgrunn at skadelidte i enkelte tilfeller kan være tjent med at anneninstansen overtar behandlingen av saken, selv om dette medfører at saken bare blir behandlet i en instans. Dette kan være situasjonen dersom saksbehandlende instans ikke viser tilstrekkelig initiativ i behandlingen av kravet.
På denne bakgrunn foreslår departementet at det gis en mulighet for å anmode Pasientskadenemnda om å overta behandlingen av en sak. Nærmere bestemmelser om vurderingen av en slik anmodning bør gis i forskrift.