Neste kapittel

Forrige kapittel

9 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 7 tredje ledd:

Bestemmelsen gir hjemmel for å gi forskrift om egenandeler i de tilfeller Norsk Pasientskadeerstatning tilkjenner erstatning til pasienten. Det er den ansvarlige virksomheten, skadevoldersiden, som kan pålegges å betale egenandel. Egenandelen kan således ikke trekkes fra i den utbetaling pasienten blir tilkjent.

Bestemmelsen kommer i tillegg til at det allerede i dag er anledning til å inngå avtaler om egenandeler. Det vises i den forbindelse til punkt 7.1 ovenfor.

Utenfor offentlig helsetjeneste er egenandeler en del av forsikringsavtalen mellom helsetjeneste og forsikringsselskap og berøres ikke av eventuell forskrift. Men heller ikke her kan det avtales at utbetaling av erstatning til pasienten kan fratrekkes egenandelen. Også her er det den ansvarlige virksomheten som må dekke egenandelen direkte.

Til § 8 annet ledd:

Bestemmelsen gir hjemmel til å gi forskrift om dekning av udekket tap. Det kan være tilfeller der forsikringsplikten ikke er overholdt eller forsikringen ikke strekker til. Det kan bestemmes at tapet da skal dekkes av et fellesskap av forsikringsgivere, av den forsikringspliktige selv eller på annen måte.

Med hjemmel i annet punktum gis det anledning til å fastsette bestemmelser om hvordan et tap skal fordeles. I tillegg gis det der anledning til å fastsette bestemmelser om ansvarsbegrensninger etter loven. Det kan blant annet være aktuelt å gi bestemmelser om adgangen til å fastsette maksimale grenser for den enkelte erstatningsutbetaling eller for flere erstatningsutbetalinger i en periode. Det kan gis bestemmelser som angir et laveste nivå for maksimalbegrensing av forsikringsansvaret.

Et hovedhensyn bak bestemmelsen er å legge til rette for reassuranse for forsikringsgivere.

Til § 9:

Endringene i § 9 følger av forslaget til endringer i § 10 der det bestemmes at forsikringsgivere selv skal behandle de krav de kan bli ansvarlig for å dekke. Det fastsettes at krav på erstatning kan meldes til Norsk Pasientskadeerstatning eller til forsikringsgiver.

Krav etter skade som har inntruffet i offentlig helsetjeneste skal behandles av Norsk Pasientskadeerstatning og må derfor meldes dit. Krav som er inntruffet utenfor offentlig helsetjeneste, slik pasientskadelov med forskrifter definerer det, bør meldes det forsikringsselskap som forsikrer den aktuelle private helsetjenestevirksomhet. Imidlertid følger det av tredje punktum at Norsk Pasientskadeerstatning skal videreformidle sistnevnte krav til forsikringsgiver dersom kravet er meldt til norsk Pasientskadeerstatning, men skal behandles av forsikringsselskap.

Til § 10:

Bestemmelsen medfører at det er den som kan bli ansvarlig for å dekke kravet etter en pasientskade som skal utrede saken.

For krav etter tilfeller inntruffet i offentlig helsetjeneste har Norsk Pasientskadeerstatning ansvar for å utrede saken. Forvaltningsloven kommer til anvendelse på saksbehandlingen i Norsk Pasientskadeerstatning.

Utenfor offentlig helsetjeneste er det i første omgang forsikringsgiver som skal utrede saken. Bestemmelsene i forsikringsavtaleloven kommer til anvendelse på saksbehandlingen. En avgjørelse fra forsikringsgiver kan klages inn for Pasientskadenemnda. Av den grunn bør avgjørelsene fra forsikringsgiverne være innrettet på å skulle behandles av dette forvaltningsrettslige tvisteløsningsorgan. En sak kan også anmodes om å bli behandlet av Pasientskadenemnda om den ikke er ferdigbehandlet innen to år etter at saken er meldt til forsikringsgiver eller NPE, jf. § 15 annet ledd.

Det kan være uklart hvem som skal utrede saken. Det kan for eksempel være i tilfeller der både offentlig og privat virksomhet er involvert. I første ledd annet punktum er det derfor foreslått at Norsk Pasientskadeerstatning skal avgjøre hvem som skal utrede saken i slike tilfeller.

Til § 11:

Forslaget til endring av bestemmelsen innebærer at avgjørelse av om utgifter til advokathjelp dekkes, også skal gis fra utredende forsikringsgiver. Bestemmelsen gjelder på samme måte overfor Norsk Pasientskadeerstatning og forsikringsgivere. I begge sektorer kan pasienten kreve forhåndsavgjørelse om dekning av advokatutgifter.

Til § 12 annet ledd:

Bestemmelsen foreslås som en følge av forslaget om at forsikringsgivene selv utreder de krav de kan bli ansvarlige for å dekke. Forvaltningsloven gjelder ikke for forsikringsgiverne. Dersom begrunnelsen forsikringsgiveren gir ikke er overbevisende for skadelidte, kan saken imidlertid prøves for Pasientskadenemnda. I de fleste tilfeller vil derfor forsikringsgiver være tjent med å gi overbevisende begrunnelse for sin avgjørelse.

Til § 15:

Bestemmelsen regulerer adgangen til å bringe en sak inn for Pasientskadenemnda.

I første ledd angis klagefristen og hvilke avgjørelser som kan klages inn for Pasientskadenemnda. Forslag til endring av bestemmelsen er en konsekvens av forslaget til endring av § 10 som medfører at forsikringsgivere skal behandle de krav de kan bli ansvarlige for å dekke. Det er således både Norsk Pasientskadeerstatnings og forsikringsgivernes avgjørelser som kan bringes inn for Pasientskadenemnda.

I første punktum fremgår at det er skadelidte som kan påklage en avgjørelse inn for Pasientskadenemnda.

Skader som ikke dekkes av NPE eller som det ikke er oppstilt forsikringsplikt for, vil ikke bli behandlet av Pasientskadenemnda. Slike krav må bringes inn for det ordinære rettsapparatet, men behandles etter de gjeldende materielle ansvarsregler i pasientskadeloven. Eksempel på dette kan være krav på erstatning for fritidsskader som faller utenfor dekningsområdet til offentlig helsetjeneste. Krav om oppreisning er heller ikke dekket av de materielle bestemmelsene i pasientskadeloven, og må i sin helhet prøves i ordinært søksmål etter bestemmelsene i skadeserstatningsloven.

I annet ledd foreslås bestemmelse om at det kan anmodes om at Pasientskadenemnda behandler et krav også når avgjørelse ikke er fattet. Forutsetningen er at to år er gått etter at kravet ble meldt etter § 9. Bestemmelsen gjelder både der Norsk Pasientskadeerstatning og forsikringsgiver behandler kravet i første instans.

Bestemmelsen er ment å være en sikkerhetsventil i de saker det ikke er tatt nødvendig initiativ til å behandle kravet. Saker som etter sin art innebærer at saksbehandlingstiden overskrider to år, bør ikke gis behandling av Pasientskadenemnda før avgjørelse er truffet i første-instans, se punkt 6.3.

I fjerde ledd er det foreslått hjemmel for å gi forskrifter om vurdering av anmodningen om behandling av Pasientskadenemnda. Det forutsettes at Pasientskadenemndas sekretariat må ha en sentral posisjon i vurderingen av anmodningene.

Til § 16 tredje ledd:

Av hensyn til å begrense saksbehandlingstiden for saker som behandles i NPE-ordningen, bør utsettelse av saker som er til behandling i Pasientskadenemnda unngås. Departementet foreslår derfor at Pasientskadenemnda kan være beslutningsdyktig i tilfeller der et medlem har meldt forfall, og det ikke har latt seg gjøre å kalle inn vararepresentant. Vilkår for beslutningsdyktighet selv om Pasientskadenemnda ikke er fulltallig, kan gis i forskrift.

Til § 17 femte ledd:

I pasientskadeloven § 17 femte ledd er det lagt opp til at Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) skal iverksette Pasientskadenemndas avgjørelser. Departementet har foreslått at forsikringsselskapene selv skal utrede kravene de forsikrer. Klagesaksbehandlingen er for begge pilarer samkjørt i Pasientskadenemnda. Pasientskadenemndas avgjørelser hva gjelder ansvarsområdet til NPE, settes i verk av NPE. Avgjørelsen fra Pasientskadenemnda må derfor meddeles NPE. Imidlertid er det ikke nødvendig at disse meldingene skal sendes via NPE når NPE ikke skal ha noen funksjon i saksbehandlingen.

Departementet foreslår derfor at Pasientskadenemnda sin avgjørelse i sak fra forsikringsgiver i privat sektor, kan meddeles partene av Pasientskadenemnda, på samme måte som NPE får meddelelse. Pasientskadenemndas sekretariat kan gi melding til partene i privat sektor om avgjørelsen.

Til § 18:

Endringen i første ledd annet punktum er en konsekvens av endringen i § 15 første ledd om klageadgang til Pasientskadenemnda. Helsepersonell eller helsevirksomhet, etter § 6 første ledd annet punktum, vil etter lovendringene ikke bli pålagt å betale erstatning ved Pasientskadenemndas vedtak. Det er enten Norsk Pasientskadeerstatning eller forsikringsgiver som blir pålagt å betale erstatning og skadelidte som kan bli tilkjent/ikke tilkjent erstatning helt eller delvis. Det følger derfor av bestemmelsen at det er skadelidte etter første punktum eller forsikringsgiver etter annet punktum som har særlig interesse i å få overprøvet vedtak i Pasientskadenemnda. Det er derfor kun disse som kan bringe saken inn for domstolene.

I fjerde ledd gjennomføres endringen i første ledd også i forhold til hvem som er motpart for søksmål. I første punktum fremgår at skadelidte som er uenig i vedtak fra Pasientskadenemnda skal reise søksmål mot forsikringsselskapet i de tilfeller et forsikringsselskap er ansvarlig eller mot Pasientskadenemnda i de tilfeller Norsk Pasientskadeerstatning er ansvarlig. Norsk Pasientskadeerstatning saksøkes ikke. Det anses upraktisk å saksøke Norsk Pasientskadeerstatning med utgangspunkt i vedtak som er fattet av Pasientskadenemnda. Dersom forsikringsgiver er uenig i vedtaket fra Pasientskadenemnda, saksøkes Pasientskadenemnda. I slike saker kan det være naturlig at Pasientskadenemndas sekretariat ved deres leder er partsrepresentant.

Til § 21:

Forslag til endring i første punktum har sammenheng med at loven kun trådte i kraft for offentlig helsetjeneste 1. januar 2003. Dette medfører at det blir forskjellige skjæringspunkter for de forskjellige delene av helsetjenesten.

For det som etter pasientskadeloven regnes til offentlig helsetjeneste gjelder pasientskadeloven i sin helhet for alle skader som er voldt fra og med 1. januar 2003, men for skader voldt før dette tidspunkt gjelder kun de prosessuelle reglene i pasientskadeloven. De materielle reglene følger av reglene som gjaldt tidligere, jf. oppramsingen i bestemmelsen.

For det som ikke regnes til offentlig helsetjeneste, gjelder det samme som beskrevet, men slik at det er tidspunktet for ikrafttredelse av pasientskadeloven for denne delen av helsetjenesten som blir det avgjørende skjæringspunkt.