3 Fremgangsmåten ved opptaksregulering

3.1 Gjeldende rett

Det er fastsatt i lov om universiteter og høgskoler at regulering av opptak til universitetene krever Stortingets samtykke. Det er videre fastsatt at slik regulering bare kan skje for ett år av gangen.

3.2 Departementets høringsutkast

Departementets høringsutkast hadde følgende ordlyd:

Endringer i § 39 Opptaksregulering

Når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever det, kan Kongen etter forslag fra styret, regulere adgangen til det enkelte studium eller deler av det. Regulering av opptak til universitetene skal skje i tråd med retningslinjer som er forelagt Stortinget.

Det ble i høringsutkastet uttrykt at departementet mener det er behov for å endre dagens praksis hvor departementet årlig må legge frem spørsmålet om adgangsregulering for universitetene for Stortinget. Det ble pekt på at dette er i tråd med det generelle prinsipp om at Stortinget fastlegger mer overordnede prinsipper, mens mer spesifikke og detaljerte beslutninger bør fattes på et annet nivå, i tråd med Stortingets forutsetninger. Det ble også sagt at man ser for seg at disse retningslinjene ikke nødvendigvis må fremlegges for Stortinget årlig.

3.3 Høringsinstansene

Departementets forslag til endringer i § 39 har fått støtte av et flertall av høringsinstansene.

Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universiteter enig i at årlige vedtak om adgangsregulering bør delegeres til departementet, men mener at detaljstyringen bør reduseres. De påpeker at med den sterke politiske styring som ligger i den økonomiske fastlegging av måltall og honorering av vekttallsproduksjonen, vil det være naturlig at styret ved den enkelte institusjon selv har fullmakt til å godkjenne begrensning i opptaket til enkeltemner.

Universitetet i Osloslutter seg til forslaget, og forutsetter at retningslinjene for regulering av opptak til universitetene vil inneholde prinsipper som ivaretar at Stortinget ikke lenger årlig gir samtykke til opptaksrammene.

Norsk Studentunionstøtter forslaget, men forutsetter at de retningslinjer som det legges opp til at Stortinget skal fastsette blir sendt på høring til berørte instanser.

Lærerforbundetgår imot forslaget til endring av bestemmelsen. De mener at adgangsregulering er et så sterkt inngrep i studentenes frie valg av studier, at det fortsatt må være Stortinget som har det siste ordet i konkrete saker om adgangsregulering. Likeledes finner Akademikernes fellesorganisasjon etter en helhetlig vurdering ikke å kunne støtte forslaget.

Det norske høgskolerådet påpeker at universitet og høgskoler etter loven skal behandles likt. De foreslår derfor at siste setning i § 39 går ut.

3.4 Departementets vurdering

Det er etter departementets mening behov for å endre dagens praksis med at departementet årlig må legge frem spørsmålet om adgangsregulering ved universitetene for Stortinget. Dette er slik departementet ser det i tråd med det generelle prinsipp om at Stortinget bør fastlegge mer overordnede prinsipper, mens mer spesifikke og detaljerte beslutninger bør fattes på et annet nivå, i tråd med Stortingets forutsetninger. Slik departementets endringsforslag er utformet, er det lagt opp til at vedtak blir fattet av Kongen, etter retningslinjer som er forelagt Stortinget. Departementet forutsetter at disse retningslinjene som hovedregel blir fastsatt for flere år av gangen, men det kan tenkes situasjoner som gjør årlige endringer nødvendig. Retningslinjene kan for eksempel si noe om hvilke typer studier eller studiesteder som kan få godkjenning for lukking og hvilke fagområder som bør prioriteres. Retningslinjene vil måtte fastsettes på grunnlag av en vurdering av behovet for arbeidskraft på det aktuelle fagområdet, og legge opp til en god balanse mellom hensynet til geografisk utnytting av universitets- og høgskolesektorens kapasitet og hensynet til studentenes ønske om studiested. Berørte institusjoner bør etter departementets syn få anledning til å uttale seg før retningslinjene blir fastsatt.

Departementet registrerer at det fra noen av høringsinstansene fremkommer ønske om videre fullmakter ved den enkelte institusjon, til å fatte beslutning om å begrense opptaket til enkeltemner. Departementet kan opplyse at man ved utarbeiding av forslag om opptaksregulering ved universitetene, innhenter forslag fra den enkelte institusjon om regulering av enkeltfag og enkeltemner. Institusjonenes forslag har så langt i stor grad blitt fulgt opp i departementets forslag overfor Stortinget. I departementets høringsutkast la departementet opp til en videreføring av dagens ordning med at loven regulerer myndighetsfordelingen mellom henholdsvis departementet, Kongen og Stortinget. Departementet mener at man i lovteksten ikke bør foreta en ytterligere fordeling av myndighet i spørsmålet om regulering av opptak til universitetene. Å innføre nok et ledd i myndighetsfordelingen ville komplisere lovteksten og forvaltningen av den, og åpne for tolkningsspørsmål om innholdet i myndighetsområdet for den enkelte beslutningsinstans. Dersom det skulle bli aktuelt å vurdere om institusjonene selv bør ha fullmakt til å beslutte begrensninger i opptaket til enkeltemner, bør dette eventuelt løses ved delegasjonsvedtak og ikke ved en lovfesting av slik myndighetsfordeling.

På denne bakgrunn foreslår departementet at § 39 nr. 1 i lov om universiteter og høgskoler blir endret, slik at regulering av opptak til universitetene blir besluttet av Kongen, etter retningslinjer som er forelagt Stortinget.