7 Merknader til de enkelte paragrafer

§ 2 a Forsøksvirksomhet

Departementet kan, etter innstilling fra styret, vedta at det kan gjøres avvik fra loven og forskriftene til loven i forbindelse med tidsavgrensede pedagogiske eller organisatoriske forsøk.

Til ny § 2 a.

Bestemmelsen omfatter etter sin ordlyd pedagogiske og organisatoriske forsøk og åpner opp for å gjøre unntak fra lovens normalordning, dersom dette er nødvendig for å gjennomføre tidsavgrensede forsøksordninger. Formuleringen pedagogiske forsøk omfatter også forsøk knyttet til alternative evalueringsformer. Det vil bli stilt krav om at institusjonenes søknader om unntak fra loven må være godt forberedt, ha en klar begrunnelse for behovet for unntak fra loven, samt angi hvordan de hensyn som aktuelle lovbestemmelser ivaretar vil bli ivaretatt i forbindelse med forsøket. Lovfestede studentrettigheter, vil måtte tas hensyn til også ved forsøksordninger. Som eksempel på slike rettigheter kan nevnes lovens regler om klageadgang, sensur og retten til å opprette studentorgan. Man må under forsøksordninger også ivareta hensynet til studentmobilitet.

§ 39 Opptaksregulering

§ 39 nr. 1

Når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever det, kan Kongen etter forslag fra styret, regulere adgangen til det enkelte studium eller deler av det. Regulering av opptak til universitetene skal skje i tråd med retningslinjer som er forelagt Stortinget.

Til § 39 nr. 1 siste punktum:

De retningslinjer som skal fastsettes av Stortinget vil omhandle mer overordnede prinsipper, mens mer spesifikke og detaljerte beslutninger blir fattet av Kongen, i tråd med Stortingets forutsetninger. Retningslinjene kan eksempelvis si noe om hvilke typer studier eller studiesteder som kan få godkjenning for lukking. Det forutsettes at retningslinjene ikke må fremlegges for Stortinget årlig.

§ 57 Enerett til bruk av visse stillingstitler

§ 57 nr. 3:

Departementet kan gi institusjoner som driver høgre utdanning og forskning/kunstnerisk utviklingsarbeid, løyve til å bruke tittel som er vernet etter nr. 1 og 2. Ikke-statlig institusjon som er godkjent etter reglene i lov av 11 juni 1986 nr. 53 kan bruke tittel som er nevnt etter nr. 1. Bedømmelsen av kvalifikasjonene skal i det vesentlige være den samme som ved institusjon som går inn under denne lov.

Til § 57 nr. 3 første punktum:

Første punktumgir nå hjemmel for at departementet også kan gi statlige institusjoner som ikke er omfattet av loven rett til å bruke tittel som er vernet etter nr. 1 og 2.

§ 57 a Bevilling som statsautorisert translatør

Departementet gir bevilling som statsautorisert translatør. Departementet kan gi forskrift om vilkårene knyttet til slik bevilling. Tittelen statsautorisert translatør kan bare benyttes av den som er gitt bevilling i henhold til denne bestemmelse.

Til ny § 57 a:

Bestemmelsens første punktum innebærer en lovfesting av den myndighet som i henhold til kongelig resolusjon av 14. desember 1962 har ligget i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Siste punktum innebærer et forbud mot å benytte tittelen «statsautorisert translatør» for ikke-autoriserte personer.