5 Bevilling som statsautorisert translatør

5.1 Gjeldende rett

Bevilling som statsautorisert translatør gis av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i medhold av kongelig resolusjon av 14. desember 1962. Departementet har sendt på høring forslag om endring av translatøreksamen og -bevilling, med utkast til forskrift for bevilling som statsautorisert translatør. Inntil departementet skaffer hjemmel i lov om universiteter og høgskoler for å gi slik forskrift, blir enkelte regler fastsatt som endringer i gjeldende Regler for meddelelse av translatørbevilling, fastsatt av Handelsdepartementet 22. november 1922 med senere endringer.

Det er ønskelig å foreta større endringer i regelverket for translatørbevilling. En del av de foreslåtte endringene krever hjemmel i lov. Justisdepartementets lovavdeling har bl.a. tidligere uttalt at forbud mot å benytte tittelen «statsautorisert translatør» for ikke-autoriserte personer er av en slik karakter. Det samme gjelder pålegg om taushetsplikt.

5.2 Departementets høringsutkast

Departementets høringsutkast hadde følgende ordlyd:

§ 57 a Bevilling som statsautorisert translatør

Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet gir bevilling som statsautorisert translatør. Departementet kan gi nærmere regler om vilkårene knyttet til slik bevilling. Tittelen statsautorisert translatør kan bare benyttes av den som er gitt bevilling i henhold til denne bestemmelse.

Departementet fremhevet i høringsutkastet behovet for endringer i regelverket for bevilling som statsautorisert translatør. Det ble vist til den pågående høringsrunde med utkast til forskrift for bevilling som statsautorisert translatør, og at noen av de foreslåtte bestemmelser var av en slik karakter at det er nødvendig med hjemmel i lov.

5.3 Høringsinstansene

Samtlige høringsinstanser støtter departementets forslag til ny bestemmelse om bevilling som statsautorisert translatør.

5.4 Departementets vurdering

Regler for bevilling som statsautorisert translatør blir pr. i dag fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i medhold av kongelig resolusjon av 14. desember 1962. Departementetmener det er behov for å formalisere departementets fullmakt i lovs form. Dette fordi man ønsker å ha klare og tilgjengelige regler på dette området, og fordi det er ønskelig å foreta endringer i regelverket for translatørbevilling, som forutsetter lovhjemmel. Dette gjelder for eksempel et forbud mot å benyttet tittelen «statsautorisert translatør» for ikke-autoriserte personer, og pålegg om taushetsplikt.

Departementet går på denne bakgrunn inn for at det blir fastsatt en ny § 57 a i lov om universiteter og høgskoler, som lovfester departementets myndighet til å gi bevilling som statsautorisert translatør, som gir departementet rett til å fastsette nærmere regler om vilkårene knyttet til slik bevilling, og som fastsetter at tittelen statsautorisert translatør bare kan benyttes av den som har lovlig bevilling.