6 Departementets vurderinger

Lappekodisillen inneholder ingen direkte regulering av hvilke områder den grenseoverskridende reindriften skal foregå i. Den henviser kun til flyttinger etter gammel sedvane. Hva som er sedvanemessige flyttinger per 2005 hersker det stor uenighet om mellom svenske og norske reindriftsutøvere.

Landbruks- og matdepartementet ser det derfor ikke som forsvarlig å forvalte den grenseoverskridende reindriften etter lappekodisillen, uten tilleggsbestemmelser i nasjonal lovgivning. En forvaltning etter lappekodisillen alene vil medføre en situasjon med et regelverk som er ukjent og uforutsigbart. Når lappekodisillen ikke angir bestemte beiteområder vil dette lett kunne medføre konflikter og uoversiktlige forhold som verken næringen selv eller myndighetene vil være tjent med. Norsk reindrift er relativt detaljert regulert gjennom lovgivning. Blant annet er beitearealene inndelt i reinbeiteområder og reinbeitedistrikter, hvor det er fastsatt beitetider og øvre reintall, jf reindriftsloven § 2. Etter Landbruks- og matdepartementets syn er det nødvendig med en regulering av også svensk reinbeite i Norge.

Norske myndigheter har ikke mottatt noen signaler om hvordan svenske reindriftsutøvere rent praktisk vil utøve den grenseoverskridende reindriften på grunnlag av lappekodisillen. Med bakgrunn i denne usikkerheten og den begrensede tiden man har hatt til å utarbeide en norsk regulering av svensk reindrift i Norge, er det Landbruks- og matdepartementets vurdering at en videreføring av dagens lov om reinbeiting i henhold til konvensjon av 9 februar 1972 mellom Norge og Sverige om reinbeite vil være den mest hensiktsmessige løsningen. Lov om reinbeiting i henhold til konvensjon av 9. februar 1972 mellom Norge og Sverige om reinbeite gjennomførte 72-kovensjonen som norsk lov og har vært gjeldende rett i 33 år. En videreføring av dagens rettstilstand vil medføre størst mulig grad av forutsigbarhet og stabilitet. I tillegg vil man ikke fra norsk side forrykke den balansen som ligger i 72-konvensjonens system, uten at det foreligger enighet om en ny konvensjon.

Landbruks- og matdepartementet anser loven for å innebære en presisering og tidsmessig oppdatering av det materielle innholdet i lappekodisillen, på lik linje med tidligere konvensjoner. Landbruks- og matdepartementet anser derfor loven for å være i tråd med Lappekodisillen spesielt og folkeretten generelt. Dersom noen reindriftsamer skulle anse sine rettigheter for krenket vil domstolene kunne ta stilling til dette og konkretisere eventuelle rettigheters beliggenhet og omfang. For å fastsette slike rettigheter vil det være nødvendig med en domstolsbehandling da lappekodisillen ikke angir konkrete private rettigheter.

Loven er ment å være en midlertidig regulering av svensk reinbeiting i Norge. Landbruks- og matdepartementet ser behovet for en ny konvensjon om reinbeite, og er innstilt på å videreføre konvensjonsforhandlingene med svenske myndigheter. Man vil derfor opprettholde kontakten med svenske myndigheter med sikte på å komme til enighet om en ny konvensjon.

Når man i Norge viderefører 72-konvensjonens regler som intern norsk rett, må forutsetningen for dette være at svenske myndigheter og svenske næringsutøvere respekterer de angitte områdene for sommerbeite i Norge, samt respekterer norsk bruk av de vinterbeitene norske utøvere har benyttet etter 72-konvensjonen. Det er uvisst om norske reindriftsutøvere vil bli forhindret i å benytte dagens vinterbeiter i Sverige. Reinbeitedistriktene som er avhengige av vinterbeiter i Sverige, vil komme i en svært vanskelig situasjon dersom de blir utestengt fra beiteområder de tidligere har benyttet i henhold til konvensjonen. Norske myndigheter bør derfor gis fullmakter til å justere beiteområdene på norsk side for å kunne sikre reinbeitedistriktene tilstrekkelig beite. En slik fullmakt til å justere beiteområdene vil også være nødvendig for å kunne følge opp eventuelle avtaler om utnyttelse av beiteområder som inngås mellom de berørte norske og svenske reindriftssamer. Det vises for øvrig til den foreslåtte utformingen av loven § 1 og det vedlagte utkastet til forskrift om beiteområder for svensk rein i Norge.