Medlemmet må sannsynliggjøreat vedkommende er enslig mor eller far med aleneomsorg for barn. Som mor eller far regnes også den som på grunn av dødsfall har fått foreldreansvaret etter barnelova § 38.

- innhenting og utveksling av opplysninger mv. ståri §§ 21-4 til 21-4 c

Dersom Arbeids- og velferdsetaten finner det nødvendig,kan en person pålegges å la seg undersøke ellerintervjue av den lege eller annen sakkyndig som etaten bestemmer.Dette gjelder i forbindelse med krav om ytelser og ved kontrollav om vilkårene for en ytelse fortsatt er oppfylt ellerhar vært oppfylt i tilbakelagte perioder. Dersom det erforenlig med kontrollhensynet, skal det tas hensyn til personens ønsker vedvalg av lege eller sakkyndig.

Arbeids- og velferdsetaten har rett til å innhente deopplysninger som er nødvendige for å kontrollere omvilkårene for en ytelse er oppfylt eller har vært oppfylti tilbakelagte perioder eller for å kontrollere utbetalingeretter en direkte oppgjørsordning. Opplysninger kan innhentesfra helsepersonell, andre som yter tjenester forutsatt at de gjørdet for trygdens regning, arbeidsgiver, tidligere arbeidsgiver,postoperatør, utdanningsinstitusjon, barnetilsynsordning, offentligvirksomhet, pensjonsinnretning, forsikringsselskap og annen finansinstitusjon.Den som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøredette uten godtgjørelse.

Helsepersonell plikter etter krav fra Arbeids- og velferdsetaten å undersøkeeller intervjue en pasient og gi de erklæringer og uttalelser som er nødvendige for at etaten skal kunne vurdere rettigheter og plikter etter loven her. Det samme gjelder andre som yter tjenester, forutsatt at degjør det for trygdens regning, og andre særskilt sakkyndige. I en legeerklæring om sykefravær plikter legen å oppgi om en sykdom eller skade kan ha sammenheng med arbeidssituasjonen. Arbeids- og velferdsdirektoratet fastsettergodtgjørelsen for uttalelser og erklæringer somnevnt etter drøfting med berørte organisasjoner. Detkan ikke kreves betaling fra pasienten i forbindelse med innhentingav erklæringer og uttalelser. Departementet kan gi forskriftom at erklæringer og uttalelser skal sendes elektronisktil Arbeids- og velferdsetaten.

Ved innhenting av opplysninger mv. etter førsteog andre ledd gjelder reglene i § 21-4 c.

De som blir pålagt å gi opplysninger, erklæringer og uttalelser, plikter å gjøre detteuten hinder av taushetsplikt.

Når det foreligger rimelig grunn tilmistanke om at det er skjedd eller vil skje urettmessige utbetalinger fratrygden, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet eller særskiltutpekte enheter innen Arbeids- og velferdsetaten påleggeandre enn de som er nevnt i § 21-4 å gi de opplysningersom er nødvendige for å avdekke eller begrenseurettmessige utbetalinger fra trygden. Opplysninger kan kreves også omandre enn stønadstakeren. Ved innhentingen av opplysningergjelder reglene i § 21-4 c.

Arbeids- og velferdsdirektoratet eller særskilt utpekteenheter innen Arbeids- og velferdsetaten kan til enhver tid foretastedlig kontroll i virksomheter uten forutgående varsel.Slik kontroll kan foretas i bransjer som erfaringsmessig er utsattfor trygdemisbruk, og forøvrig ved konkret mistanke omdette. Klage etter forvaltnings­loven § 15 skalikke medføre at stedlig kontroll utsettes, og det kan krevesbistand av politiet til å gjennomføre kontrollen.Under kontrollen kan det kreves at arbeidstakere identifiserer segfor å kontrollere om vedkommende er innmeldt i arbeidstakerregistereteller mottar trygdeytelser som er uforenlige med arbeidsforholdet.Det kan også kreves innsyn i og kopi av dokumenter somkan avdekke eller hindre urettmessige utbetalinger fra trygden. Helseopplysningerkan likevel bare innhentes etter reglene i § 21-4, jf. § 21-4c.

Den som blir pålagt å gi opplysningereller innsyn i dokumenter mv. i medhold av paragrafen her, plikter å gjøredette uten godtgjørelse og uten hinder av taushetsplikt.

Pensjonsinnretninger, forsikringsselskaper og andrefinansinstitusjoner kan av eget tiltak og uten hinder av taushetspliktinformere Arbeids- og velferdsetaten om forhold som har medførteller kan medføre urettmessig utbetaling av trygdeytelser.

Når en person ved forsett eller uaktsomhethar fått eller har søkt å oppnå utbetalingerfra Arbeids- og velferdsetaten som vedkommende ikke hadde krav på, kanetaten av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikt informereen pensjonsinnretning, et forsikringsselskap eller annen finansinstitusjonom forhold som har medført eller kan medføre urettmessigeutbetalinger fra denne institusjonen til denne personen.

Informasjon som nevnt i andre ledd skal ikke omfatteformidling av helseopplysninger e.l. innhentet i medhold av § 21-3, § 21-4eller § 21-4 a første ledd. Det kan imidlertidopplyses hvilke ytelser vedkommende urettmessig er tilståtteller har søkt å oppnå og om de feilaktigeeller mangelfulle opplysningene gjelder sivilstand, bosted, økonomiskeeller helsemessige forhold eller annet.

Den som opplysningene gjelder, skal ikke gjøres kjentmed at det er gitt informasjon etter første eller andreledd.

Opplysninger som gis etter første ellerandre ledd skal være undergitt taushetsplikt hos mottakeri samme utstrekning som i det organ som gir opplysningene, og kanbare brukes så langt nødvendig for at mottakerav opplysningene kan kreve tilbake eller hindre urettmessige utbetalinger.

Opplysninger som i god tro meddeles etter paragrafenher, gir ikke grunnlag for erstatning eller straff.

Departementet gir forskrifter om hvordan opplysningsrettenetter første og andre ledd skal utøves.

Adgangen til innhenting av opplysninger etter § 21-4første ledd i saker om stønad etter loven herog ved rutinemessig kontroll av behandlere omfatter ikke innhentingav fullstendig pasientjournal. Det kan imidlertid kreves spesifiserteeller redigerte utdrag av journalen når dette anses nødvendig.

Dersom forhold ved en behandlers praksis gir grunnlagfor å anta at det har skjedd urettmessige utbetalingerfra trygden, eventuelt ved et samarbeid mellom behandler og stønadstaker,kan det kreves fullstendig og uredigert pasientjournal. Krav om detteskal framsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet eller særskiltutpekte enheter innen Arbeids- og velferdsetaten.

Arbeids- og velferdsetaten skal oppgi formålet medopplysninger og erklæringer mv. som innhentes etter § 21-4eller § 21-4 a første ledd. Det skal videre opplysesom hjemmelen for innhentingen og om klageadgangen, se forvaltningsloven § 14.Dersom det i saker som nevnt i andre ledd i paragrafen her er fare forat kontrollhensyn motvirkes, kan formålet oppgis etterat opplysningene er utlevert.

Personopplysningslovens regler om informasjonspliktog om behandling av opplysninger, herunder tilgang, oppbevaring,viderebefordring og sletting, gjelder for opplysninger innhentetav Arbeids- og velferdsetaten, med de unntak som følgerav § 21-4 b.

Reglene i tvisteloven om begrensninger i plikten til å avgiforklaring mv. gjelder tilsvarende ved anvendelsen av bestemmelsenei § 21-4 og § 21-4 a første ledd.

Opplysninger, uttalelser og erklæringeretter § 21-4 og § 21-4 a førsteledd skal gis uten ugrunnet opphold.

I lista over innhaldet i kapittel 22 vert det gjort følgjande endringar:

- tilbakekreving etter feilaktig utbetaling står i §§ 22-15, 22-15 a og 22-16

- renter står i §§ 22-17og 22-17 a

- forholdet til erstatning står i § 22-17b

Ved etterbetaling av en ytelse som etter lovenkan medføre at overgangsstønad eller pensjon etterkapittel 15, 16 eller 17 settes ned, gjøres det fradragi etterbetalingen når det er utbetalt overgangsstønadeller pensjon som nevnt for samme tidsrom. Fradraget skal svaretil det beløp som overgangsstønaden eller pensjonenskulle ha vært redusert med.

Når en ytelse er utbetalt etter arbeidsmarkedsloven,og det etterbetales en ytelse fra folketrygden som dekker sammeformål, skal etterbetalingen reduseres med det beløpsom svarer til utbetalt ytelse etter arbeidsmarkedsloven for sammetidsrom.

Trekk etter § 22-15 sjuende ledd eller § 22-15a femte ledd eller avregning etter § 22-16 avbryter foreldelse.

En utbetaling som Arbeids- og velferdsetaten har foretatttil noen som ikke hadde krav på den, kan kreves tilbakedersom den som har fått utbetalingen (mottakeren) ellernoen som opptrådte på vegne av mottakeren forstoeller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil.Det samme gjelder dersom vedkommende har forårsaket utbetalingenved forsettlig eller uaktsomt å gi feilaktige eller mangelfulleopplysninger.

Krav etter første ledd skal rettes motmottakeren av feilutbetalingen. Dersom kravet ikke dekkes hos mottakeren,kan det rettes mot noen som har opptrådt på vegneav mottakeren og som har utvist forsett eller uaktsomhet som angitti første ledd. På tilsvarende vilkårkan krav om tilbakebetaling av en ytelse utbetalt til en arbeidsgiveretter § 22-3 eller etter særskilt avtale, rettesmot en arbeidstaker.

Dersom det etterbetales lønn, eller erstatningfor lønn, for tidsrom som det allerede er utbetalt attføringspenger,tidsbegrenset uførestønad eller dagpenger underarbeidsløshet for, kan det for meget utbetalte kreves tilbake.Dersom ytelser etter kapitlene 4 og 11 er utbetalt som forskudd,kan det for meget utbetalte kreves tilbake.

Det skal settes fram krav om tilbakebetaling etter førstetil tredje ledd med mindre særlige grunner taler mot det.Det legges blant annet vekt på graden av uaktsomhet hosden som kravet retter seg mot, størrelsen av det feilutbetaltebeløpet, hvor lang tid det er gått siden utbetalingenfant sted og om feilen helt eller delvis kan tilskrives Arbeids-og velferdsetaten. Tilbakebetalingskravet kan herunder settes tilen del av det feilutbetalte beløpet. Når den somkravet retter seg mot har opptrådt forsettlig, skal kravalltid fremmes, og beløpet kan ikke settes ned.

Feilutbetalte beløp som er mottatt iaktsom god tro, kan kreves tilbake, begrenset til det beløpsom er i behold når vedkommende blir kjent med feilen.Ved vurderingen av om dette beløpet helt eller delvis skal krevestilbake, legges det blant annet vekt på størrelsenav det feilutbetalte beløpet, hvor lang tid det er gåttsiden feilutbetalingen fant sted og om vedkommende har innrettetseg i tillit til den.

Feilutbetalte beløp som utgjørmindre enn 50 prosent av rettsgebyret, kreves ikke tilbake.

Vedtak om tilbakekreving etter paragrafen herer tvangsgrunnlag for utlegg. Kravet kan innkreves ved trekk i framtidigetrygdeytelser eller inndrives av Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentraletter reglene i bidragsinnkrevingsloven.

Feilutbetalinger etter direkte oppgjørsordninger krevestilbake etter reglene i § 22-15 a.

Feilutbetalinger som Arbeids- og velferdsetaten harforetatt til behandlere, tjenesteytere eller andre etter en direkteoppgjørsordning, skal kreves tilbake med mindre annet følgerav andre eller tredje ledd. Med feilutbetalinger menes blant annetutbetalinger på grunn av feil takstbruk, dobbeltregninger,overforbruk og behandling som ikke kan anses nødvendig.

I den utstrekning en feilutbetaling skyldtes behandlingsom ikke var nødvendig eller feil bruk av takster, krevesfeilutbetalingen ikke tilbake dersom den som har fått utbetalingen(mottakeren), eller noen som opptrådte på vegneav mottakeren, har foretatt seg det som med rimelighet kan krevesfor å bringe på det rene hva som anses å værenødvendig behandling eller riktig bruk av takstene.

Dersom feilutbetalingen helt eller delvis kantilskrives Arbeids- og velferdsetaten, kan tilbakebetalingskravetsettes ned eller falle bort. Når mottakeren eller noensom opptrådte på vegne av mottakeren forsto ellermåtte forstå at det dreide seg om en feil, skal kravetlikevel alltid fremmes, og beløpet kan ikke settes ned.

Krav etter første ledd skal rettes motmottakeren av feilutbetalingen. Dersom kravet ikke dekkes, kan detrettes mot noen som har opptrådt på vegne av mottakeren.

Vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg.Tilbakebetalingsbeløpet kan dekkes ved trekk i framtidigeoppgjør eller innkreves av Arbeids- og velferdsetatensinnkrevingssentral etter reglene i bidragsinnkrevingsloven.

Når en ytelse som nevnt i andre ledd utbetales med for høyt beløp fordimottakerens inntekt er høyere enn forutsatt ved fastsettingenav ytelsen, skal det som etter reglene om inntektsprøving,meldeplikt og nedsetting av ytelser på grunn av endredeforhold er utbetalt for mye, avregnes ved trekk iframtidige ytelser. Dersom feilutbetalingen helteller delvis kan tilskrives Arbeids- og velferdsetaten, kan kravetsettes ned.

Avregningsordningen gjelder ved feilutbetaling av

Avregning etter første ledd skjer normaltmed opptil 10 prosent av samlet månedlig ytelse, men kan settestil et høyere beløp. Trekk kan foretas i ytelser somnevnt i andre ledd, i alderspensjon fra fylte 70 år ogi krigspensjon og pensjon etter yrkesskadetrygd­loven.Det kan foretas trekk også etter overgang fra en av disseytelsene til en annen, og feilutbetalte forsørgingstilleggkan avregnes i pensjon mv. etter at tilleggene er falt bort.

Det ytes renter ved etterbetaling i medhold av § 22-13sjette ledd eller § 22-14 fjerde ledd og ved etterbetalingnår Arbeids- og velferdsetaten av eget tiltak retter ytelsersom er gitt med for lavt beløp. Rentesatsen fastsettesav departementet og skal utgjøre om lag halvparten av rentesatsenetter § 3 i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter vedforsinket betaling.

Renter regnes fra utbetalingsdato for den enkelte terminsom etterbetalingen omfatter fram til den dato da utbetalingen skjer.Ytelsene for den enkelte termin i etterbetalingen renteberegnesfor seg. Rentesrente beregnes ikke.

Dersom det gjøres fradrag i en ellerflere av de ytelsesterminer som etterbetalingen omfatter, fordi vedkommendehar mottatt andre ytelser etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloveneller har fått økonomisk sosialhjelp etter sosialtjenesteloven,skal renter beregnes på grunnlag av de deler av etterbetalingensom gjenstår etter at slike fradrag er gjort.

Det ytes ikke renter for tidsrom da stønadstakeren ellerandre som har opptrådt på vegne av ham eller henneer skyld i at ytelsen ikke er kommet til utbetaling.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføringenav paragrafen her.

Ved tilbakekreving etter § 22-15 førsteog andre ledd på grunnlag av forsett eller grov uaktsomhethos den som kravet retter seg mot, beregnes et rentetillegg på 10prosent av det beløp som kreves tilbake.

Ved tilbakekreving etter § 22-15 a beregneset rentetillegg på 10 prosent av det beløp somkreves tilbake. Ved betaling etter fastsatt betalingsfrist kreves detrenter fra fristens utløp inntil tilbakebetaling skjer,beregnet på grunnlag av tilbakebetalingsbeløpettillagt rentetillegg etter første punktum. Rentesatsenetter forsinkelsesrenteloven legges til grunn.

Ved etterbetaling av en ytelse etter bestemmelsene i § 22-13kan det ikke kreves erstatning etter skadeserstatningsloven elleralminnelige erstatningsrettslige regler for ytelser for tidsromsom ikke omfattes av etterbetalingen. Tilsvarende kan det ved etterbetalingav ytelser ikke gis renter eller kreves erstatning for rentetapi andre tilfelle eller i større utstrekning enn det somfølger av bestemmelsene i § 22-17.

- gebyr og tvangsmulkt står i § 25-3

§ 25-3 Gebyr og tvangsmulkt

Gebyr kan ilegges når melding ikke ergitt innen den frist som er fastsatt i forskrift. Gebyret skal utgjøre et halvt rettsgebyr for hver melding som ikke er sendt. Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Taushetsplikten gjelder heller ikke opplysninger somgis til Arbeids- og velferdsetaten i medhold av folketrygdloven § 21-4b første ledd.

Taushetsplikten gjelder heller ikke opplysninger somgis til Arbeids- og velferdsetaten i medhold av folketrygdloven § 21-4b første ledd.

Ved etterbetaling av forskott etter annet leddkan det ikke kreves erstatning etter skadeserstatningsloven elleralminnelige erstatningsrettslige regler for ytelser for tidsromsom ikke omfattes av etterbetalingen. Det kan heller ikke kreveserstatning for rentetap.

Den som setter fram krav om eller får utbetalt bidragsforskott plikter å opplyse bidragsfogden om alle forhold og endringer i forhold som har betydning for retten til bidragsforskott. Bidragsfogden kan innhente nødvendige opplysninger fra arbeidsgiver mv. i samsvar med bestemmelsene i barneloven § 10 andre leddog folketrygdloven § 21-4 første ledd.

Ved Innkrevingssentralens tvangsfullbyrdelse etter loven her gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 1-2 andreledd, §§ 5-6 til 5-15, §§ 5-17 til 5-19, § 7-9 og §§ 7-11 til 7-28 om gjennomføring av utleggsforretningen mv. så langt de passer.

Bestemmelsene i første ledd er hellerikke til hinder for at opplysninger gis til Arbeids- og velferdsetateni medhold av folketrygdloven § 21-4 b første ledd.

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Arbeids- og velferdsetaten etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bosted og arbeidssted. Bestemmelsene i forvaltningsloven § 13b nr. 5 og 6 gjelder ikke. Det kan bare gjøres unntak frataushetsplikten når dette følger av bestemmelsenei andre til femte ledd eller av andre bestemmelser gitt i elleri medhold av lov.

Opplysninger om en person kan brukes ved formidlingav arbeid eller ved gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak.Videre kan en brukerkontakt som nevnt i folketrygdloven § 15-12femte ledd få oppgitt navn og adresse på ensligeforsørgere som mottar overgangsstønad innenforbrukerkontaktens virkeområde.

Opplysninger til andre forvaltningsorganer kan gisnår det er nødvendig for å fremme Arbeids-og velferdsetatens oppgaver, for å forebygge vesentligfare for liv eller alvorlig skade på noens helse ellerfor å hindre at noen urettmessig får utbetaltoffentlige midler eller unndrar midler fra innbetaling til det offentlige.

Departementet kan bestemme at opplysninger kan utleveres til offentlige myndigheter i andre tilfelle enn nevnt itredje ledd når det er godtgjort at opplysningene er nødvendige for at disse myndighetene skal kunne løse pålagte offentlige oppgaver. Dette gjelder likevel ikke opplysninger om etnisitet, politisk eller religiøs oppfatning, helseforhold, misbruk av rusmidler eller seksuelle forhold.

Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for utveksling av informasjon som forutsatt i lov 6. juni 1997 nr. 35 om Oppgaveregisteret eller annen utlevering av opplysninger til forvaltningsorganer som har hjemmel til å kreve opplysninger uten hinder av taushetsplikt.

Lova her tek til å gjelde 1. januar 2009, likevel slik at: