1 Proposisjonens hovedinnhold

Regjeringen legger med dette fram forslag til ulike endringer i lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. I kapittel 3 foreslås en bestemmelse som gir klarere rettsregler for adgangen til uttak av fornybart vev til transplantasjon fra personer som ikke kan gi eget samtykke. Det vil i hovedsak dreie seg om uttak av benmarg fra mindreårige, noe som er et forholdsvis lite inngrep.

I kapittel 4 blir det foreslått et midlertidig forbud før det eventuelt blir gitt adgang til kliniske forsøk på mennesker med bruk av levende celler, vev og organer fra dyr (xenotransplantasjon). Et bredt sammensatt utvalg som ble oppnevnt ved kgl. res. 3. desember 1999, skal vurdere alle sider ved xenotransplantasjoner. Utvalgets utredning skal sendes på omfattende høring før endelig lovforslag blir lagt fram for Stortinget. Departementet vil fremlegge endelig forslag til lovregulering på bakgrunn av utvalgets utredning og høringsuttalelsene. Det foreslås derfor at et midlertidig forbud skal gjelde til 1. januar 2003.

Parlamentarikerforsamlingen i Europarådet anbefalte 29. januar 1999 overfor Ministerkomitéen å arbeide for en rask innføring av et moratorium i alle medlemsland når det gjelder kliniske forsøk med xenotransplantasjoner, og ta skritt for å gjøre moratoriet til en verdensomfattende bindende avtale.

I kapittel 5 legger departementet fram forslag til lovregulering av bruk av celler og vev fra provosertaborterte fostre (fostervev) til medisinske formål.

Departementet foreslår å begrense bruken av fostervev til medisinsk forskning, herunder utvikling av vaksine, framstilling av vaksine, diagnostikk og behandling, herunder transplantasjon. Bruk av fostervev til behandling er etter forslaget kun tillatt ved alvorlig sykdom eller skade hvor alternative behandlingsmetoder har begrenset effekt. Anvendelse til fremstilling av vaksine, virusdiagnostikk eller forskning skal kun skje dersom det ikke foreligger andre likeverdige metoder. Det foreslås å forby transplantasjon av eggstokkvev fra aborterte fostre. Bruk av fostervev til behandling og forskning krever godkjenning av departementet.

Det stilles i forslaget krav om skriftlig samtykke fra kvinnen som fostervevet stammer fra. Samtykket skal ikke innhentes før kvinnen er gitt nødvendig informasjon og beslutningen om svangerskapsavbrudd er tatt.

All innsamling, lagring og utlevering av fostervev fra svangerskapsavbrudd skal foregå gjennom en fostervevsbank. Fostervevsbanken skal foruten å stå for den praktiske håndteringen av fostervevet, også fungere som et mellomledd mellom kvinnen som avgir fostervevet og mottakeren/brukeren av fostervevet. Opprettelse av fostervevsbank krever godkjenning av departementet.

Kvinnen skal ikke gis informasjon om hvem som mottar fostervevet, og mottaker skal ikke informeres om kvinnens identitet.

Det er foreslått å innføre en adgang for helsepersonell til av samvittighetsgrunner, å reservere seg mot å delta i forskningsprosjekter der fostervev blir benyttet og mot å delta ved transplantasjoner av fostervev.

For enkelte kan det være uakseptabelt å motta fostervev fra provosertaborterte fostre. Pasientens rett til informasjon om at vevet stammer fra provosertaborterte fostre er derfor foreslått lovfestet.

Det er i dag ikke tillatt å forske på befruktede egg, jf. lov 5. august 1994 nr. 56 om medisinsk bruk av bioteknologi § 3-1. Departementet arbeider med en evaluering av denne loven og planlegger i den forbindelse å fremlegge en odelstingsproposisjon for Stortinget i løpet av 2001. Departementet vil komme tilbake til spørsmålet om det bør åpnes for bruk av stamceller fra befruktede egg til forskning og behandling i forbindelse med denne evalueringen.

Kapittel 6 omtaler kort høringsnotatets forslag vedrørende obduksjon av personer som dør utenfor sykehus eller liknende institusjon. Departementet har funnet det hensiktsmessig å avvente lovendringsforslaget til en innstilling om rettsmedisinsk kvalitetssikring og kontroll er avgitt av et utvalg oppnevnt av Justisdepartementet.

I kapittel 7 foreslår departementet forbud mot kommersiell utnytting av organer og deler av organer og celler og vev. Forbudet er en oppfølgning av forbudet mot kommersiell utnyttelse av menneskekroppen og dens deler i Europarådets konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin. Forbudet omfatter også kommersiell utnyttelse av celler og vev fra aborterte fostre.

Kapittel 8 inneholder forslag til endring av straffebestemmelsen i lovens § 14, slik at den omfatter overtredelse av de nye bestemmelsene som departementet foreslår å innføre.

Økonomiske og administrative konsekvenser følger deretter i kapittel 9.

Kapittel 10 inneholder merknader til de enkelte bestemmelsene. Til slutt følger departementets forslag til lovbestemmelser.

Europarådets konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin ble undertegnet av Norge i 1997 med forbehold om Stortingets samtykke. Den trådte i kraft 1. desember 1999, og er hittil ratifisert av seks land. Konvensjonen inneholder blant annet bestemmelser om fjerning av organer og vev fra levende givere samt forbud mot økonomisk vinning og forbud mot disponering av en del av menneskekroppen uten informasjon og samtykke.

En egen protokoll om transplantasjon av vev og organer til fødte mennesker ble ferdigstilt i juni 2000. Departementet vil senere vurdere behovet for ytterligere oppdatering av transplantasjonsloven. På det nåværende tidspunkt blir det derfor ikke foretatt en totalrevisjon av loven. De endringer som nå blir foreslått, er imidlertid av en slik karakter at det er hensiktsmessig med en endring allerede nå.