1 Proposisjonens hovedinnhold

Justisdepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag om en midlertidig lov om endring i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) som vil utvide politiets adgang til å undersøke om personer bærer våpen på offentlig sted. Loven skal gjelde i tre år.

1.1 Bakgrunn

På bakgrunn av flere alvorlige voldsepisoder, tok Regjeringen sommeren 1998 initiativ til en bred samling mot vold. Som ledd i dette arbeidet inviterte daværende justisminister Aud-Inger Aure til tiltak mot vold. I denne sammenheng foreslo riksadvokaten en utvidet adgang til å undersøke om personer bærer våpen på offentlig sted. I første omgang foreslo riksadvokaten prinsipalt en utvidet adgang til ransaking av person etter straffeprosessloven. I et senere brev fra riksadvokaten ble dette endret til et forslag om utvidet adgang til visitasjon av person på offentlig sted etter en tilleggsbestemmelse i politiloven.

Departementet finner i sammenheng med dette også grunn til å nevne de private lovforslagene i dok. 8:18 og dok. 8:13 (1998-99), fremsatt av henholdsvis stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss, Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs (dok. 8:18) og stortingsrepresentantene Carl I. Hagen og Jan Simonsen (dok. 8:13), som bl.a. gjelder forslag til endring i straffeprosessloven om å redusere kravet til mistanke for å kunne foreta ransaking etter våpen.

1.2 Hovedpunkter

Med bakgrunn i riksadvokatens endrede forslag sendte Justisdepartementet den 5. februar 1999 på høring et forslag om ny bestemmelse i politiloven om utvidet adgang til å undersøke om personer bærer våpen (stikk- eller skytevåpen) på offentlig sted. Hovedformålet med bestemmelsen er å forebygge straffbare handlinger. Høringsfristen ble satt til 22. mars 1999.

Lovforslaget som ble sendt til høring gikk ut på at politiet på offentlig sted og da i situasjoner eller på steder hvor vold erfaringsmessig lett utøves, kan visitere person når det er grunn til å undersøke om personen er i besittelse av våpen. Videre at visitasjon i slike tilfelle først skal foretas ved hjelp av teknisk hjelpemiddel. I forslaget ble det også tatt med nærmere bestemmelse om den formelle fremgangsmåten.

Proposisjonens forslag til ny bestemmelse i politiloven bygger på det lovforslaget som ble sendt på høring, med enkelte endringer.

Departementet legger vekt på at hovedformålet med en bestemmelse om utvidet adgang til visitasjon er å forebygge straffbare handlinger. En slik bestemmelse vil kunne gi en viktig signaleffekt og i seg selv være trygghetsskapende og forebyggende. Den vil også i noen grad supplere lovgivningen der eksisterende hjemler for visitasjon etter våpen ikke strekker til. Spesielt viktig er muligheten for at forslaget til visitasjon vil kunne bli et viktig middel i kampen mot visse former for storbykriminalitet, og der planlagte aksjoner kan ha en særskilt misjon som trygghetsskapende og forebyggende tiltak.

En utvidet adgang til visitasjon er imidlertid en inngripen i den enkeltes privatsfære, som både må begrunnes og begrenses. Departementet mener derfor at det er nødvendig å oppstille visse begrensninger i lovens anvendelsesområde. Videre er det nødvendig at det oppstilles formelle krav for gjennomføringen. Dette er viktige forutsetninger for å ivareta personvernet og for å tilfredsstille kravet i menneskerettskonvensjonen artikkel 8.

Med denne bakgrunn legger departementet stor vekt på at bestemmelsen blir utformet slik at det blir mulig å ivareta garantier for rettssikkerhet på en betryggende måte. Dette synspunktet får betydning både ved avgrensningen av de tilfelle der visitasjon kan foretas, og for saksbehandlingen i det enkelte tilfelle.

Ved utformingen av forslaget til ny bestemmelse i politiloven § 10 a vil departementet understreke at bestemmelsen er ment å være et nytt hjelpemiddel for politiet, først og fremst i forbindelse med forhåndsplanlegging av aksjoner for å kunne avdekke våpen på offentlig sted. Dette i situasjoner eller på offentlig sted der vold erfaringsmessig lett utøves. Departementet finner for øvrig grunn til å understreke at man ved utformingen av bestemmelsen ikke har ment å fortrenge de hjemlene man allerede har i dag i straffeprosessloven og politiloven. Den nye bestemmelsen er kun ment som et nyttig supplement til eksisterende hjemler.

Departementet mener dessuten det er meget viktig at praktiseringen av bestemmelsen legges opp på en slik måte at hensynet til publikum søkes ivaretatt på best mulig måte. Dette for å kunne ivareta formålet med loven og at praktiseringen er i henhold til dette. Departementet mener man bør være spesielt oppmerksom på problemstillingen i forhold til enkelte grupper av befolkningen.

Departementet har funnet det riktig at bestemmelsen blir gitt som en midlertidig lov. Gyldighetstiden foreslås satt til tre år fra ikrafttredelsestidspunktet. I løpet av denne tiden vil man opparbeide seg erfaringsgrunnlag, både med hensyn til praktisering av bestemmelsen og hvilke effekter man har oppnådd. Departementet vil ved kontakt med politimestrene kunne følge praktiseringen av loven. For øvrig tar departementet sikte å foreta en evaluering av bestemmelsen etter at denne har vært i virksomhet i noe tid. Parallelt med dette vil Justisdepartementet også føre videre tiltak for å bidra til en best mulig oppnåelse av lovens hensikt.

1.3 Administrative og økonomiske konsekvenser

En gjennomføring av lovforslaget om utvidet adgang til visitasjon, vil kunne medføre noe økte kostnader i form av anskaffelse av tekniske hjelpemidler, kostnader til opplæring, vedlikehold og fornyelse. Departementet antar imidlertid at lovforslaget ikke vil innebære økonomiske konsekvenser av betydning. Heller ikke regner departementet med nevneverdige administrative konsekvenser.