4 Reguleringer i Sverige og Danmark

4.1 Svensk rett

Vilkårene for straffeprosessuell ransaking av person (kroppsvisitasjon) er så å si de samme i Sverige som i Norge; det kreves at det foreligger skjellig grunn til å mistenke den som ransakes for en overtredelse som kan medføre frihetsstraff, og ransakingen må skje for å finne gjenstander som kan beslaglegges eller for å skaffe bevis (jf. rättegångsbalken kap. 28 § 11). Avgjørelsen kan tas av politiet om det ikke er mulig å avvente rettens beslutning.

I polislagen finnes, i tillegg til en bestemmelse svarende til politiloven § 10 annet ledd, en bestemmelse som tillater politiet å foreta kroppsvisitasjon i den utstrekning det behøves for å søke etter våpen eller andre farlige gjenstander som er egnet til å brukes ved forbrytelse mot liv eller helse, hvis det på grunnlag av omstendighetene kan antas at en slik gjenstand kan inndras i henhold til brottsbalken kapittel 36 § 3 (§ 19 annet ledd). I brottsbalken kap. 36 § 3 er det fastsatt at en gjenstand kan inndras hvis den på grunn av sin særskilte beskaffenhet og på grunn av omstendighetene for øvrig kan fryktes å komme til ulovlig anvendelse, eller hvis den er egnet til å brukes som våpen ved forbrytelse mot liv eller helse og er funnet under omstendigheter som gir grunn til å frykte at den ville bli anvendt på en slik måte. I kommentaren til lovbestemmelsen inntatt i Karnovs kommenterte svenske lovsamling, heter det at det er en forutsetning for å foreta forebyggende ransaking i medhold av bestemmelsen, at det foreligger en situasjon der risikoen erfaringsmessig er stor for at voldshandlinger som involverer våpen skal finne sted. Konfrontasjoner mellom rivaliserende ungdomsgrupper eller visse idrettsstevner der vold er vanlig, er typiske situasjoner.

Det stilles i SOU 1995: 47 spørsmål ved om bestemmelsen i tilstrekkelig grad beskytter den fysiske integriteten (side 481 flg.). I utredningen foreslås det å oppheve bestemmelsen og i stedet innføre en ny § 35 som skal lyde (første ledd):

«En polismann får kroppsvisitera var och en som befinner sig på en viss plats, i syfte att söka efter föremål som är ägnade att användas som vapen vid brott mot liv eller hälsa, om det finns särskild anledning att anta att sådana föremål skall påträffas och om det föreligger överhängande risk för att de skall komma till brottslig använding på eller i anslutning till denna plats.»

Det understrekes at behovs- og proporsjonalitetsprinsippet innebærer at det ikke vil være tillatt å gripe inn mot alle som befinner seg på stedet, f. eks. ikke tilfeldig forbipasserende eller tilskuere.

Det bør også nevnes at polislagen i dag inneholder hjemmel til å kroppsvisitere personer som oppholder seg på et sted hvor det av særskilte grunner anses å foreligge alvorlig risiko for et lovbrudd som innebærer alvorlig fare for liv eller helse eller omfattende ødeleggelse av eiendom, for å søke etter farlige gjenstander (§ 22).

4.2 Dansk rett

Den danske retsplejeloven fastsetter som hovedregel at «legemsbesiktigelse» bare kan foretas mot en siktet når det er rimelig grunn til å mistenke vedkommende for et lovbrudd som er undergitt offentlig påtale og inngrepet må antas å være av vesentlig betydning for etterforskningen (§ 792 a). Legemsbesiktigelse besluttes av politiet (§ 792 c).

Under etterforskning på gjerningsstedet i umiddelbar tilknytning til utøvelse av en alvorlig voldsforbrytelse eller i andre etterforskningssituasjoner hvor det er begrunnet mistanke om at noen tilstedeværende skjuler våpen på sin person, kan politiet foreta ransaking av klærne til alle personer på stedet med henblikk på å finne våpen.

Dansk lovgivning inneholder etter det departementet kjenner til ingen bestemmelse som gir politiet mulighet til å ransake en person uten at det foreligger rimelig grunn til mistanke om straffbart forhold.